Blanke proteststemmer mot Husebekk i Tromsø

Valgoppslutningen ved UiT ble særdeles laber, men mange har likevel tatt seg bryet med å stemme for å avgi en blank stemme mot gjenvalg av sittende rektor Anne Husebekk og hennes team; Wenche Jakobsen og Kenneth Ruud. Men til tross for dårlig opplsutning og mange blanke stemmer er nå teamet lovlig valgt for en ny fireårsperiode.  

Mange blanke stemmer

Bare 6,5 prosent av de stemmeberettigete avla stemme, til sammen 1174 stemmer. Av disse stemte 775 for team Husebekk, mens 399 - det vil si 34 prosent av de som stemte, avga en blank stemme.  

Blant studentene var det kun 3,81 prosent som stemte ved valget, og blant de vitenskapelig ansatte var det heller ikke mer enn 15 prosent som valgte å avgi stemme.Størst valgdeltakelse bar det blant teknisk-administrativt ansatte, med 24 prosent.

— Hva synes du om oppslutningen i rektorvalget? 

— Når det nå ikke ble mer enn en kandidat i rektorvalget så var det ventet at valgdeltagelsen ble lav, så jeg er ikke forundret over det. Mange har nok rett og slett ikke tatt seg bryet med å stemme, sier Husebekk til Khrono.

Reaksjoner på omorganiseringsprosess

På forhånd var rektor Anne Husebekk og hennes rektorteam på valgturné i Harstad, Narvik, Alta og Tromsø, der hun oppfordret folk til å bruke stemmeretten, selv om det bare var ett rektorteam som stilte til valg.

— Det er viktig for oss å vite at vi har støtte i organisasjonen, sa hun på valgmøtene, ifølge uit.no

— Opplever du nå at du og teamet ditt har støtte i organisasjonen? 

— Det hadde selvfølgelig vært enda hyggeligere å starte på de neste fire årene dersom det hadde vært flere som hadde stemt, sier rektoren. 

— Hvordan tolker du at 34 prosent av de få som avga stemme også stemte blankt? 

— Jeg mistenker at de blanke stemmene er en reaksjon på omorganiseringsprosessen som er satt i gang ved universitetet, sier Husebekk. 

Rykter om proteststemmer

— Har denne oppfordringen om proteststemming blitt uttalt høyt?

— Vi hørte rykter om det i forkant av valget. Men det er fortsatt ingen beslutninger som er tatt og vi vet ennå ikke hvilken faglig organisasjonsmodell som blir valgt. Så ennå er det ingenting å protestere mot, hvis det ikke er det av vi har satt igang prosessen som folk er uenige i da, sier Husebekk. 

Det har vært mye uro rundt både faglig organisering ved universitetet de siste ukene og før den tid møtte universitetsledelsen stor motstand etter at de la ned en rekke studieretninger, blant annet innen humaniorafagene, på grunn av lave studenttall. 

Nå foregår det en diskusjon om faglig organisering der ett av forslagene innebærer at halvparten av dagens fakulteter kan forsvinne og bli lagt ned. Særlig har reaksjonene vært sterke mot at Det juridiske fakultet i Tromsø kan være ett av de som kan forsvinne etter omorganiseringen. 

Les også:

• Halvparten av fakultetene kan bli borte
• Norges jusdekaner slår ring om Tromsø-fakultet
• Sterke protester mot kutt av humaniora-studier i Tromsø

I 2013 var valgdeltakelsen totalt på 25,5 prosent, og i 2008 27,5 prosent, men ved begge disse valgene var det to team som stilte til valg.

Protest fra studentene også

Studentleder Marte Seland (bildet) ved UiT sier at hun ikke er overrasket over at bare 3,8 prosent av studentene stemte.

— Vi hadde forventet lavere valgdeltakelse på bakgrunn av at det bare  var ett rektorteam som stilte. Det blir ofte lavere engasjement når resultatet oppleves som fastsatt allerede før prosessen begynner, sier hun.

Blankt i protest

Seland er heller ikke overrasket over at mange studenter stemte blankt. Hun sier at de kanskje ikke hadde nok kjennskap til valget, i og med at det ikke ble noe særlig til valgkamp med bare ett team.

— Det er også kjent at mange av studentene ved Det juridiske fakultet stemte blankt for å ta et standpunkt i debatten rundt nedleggelser av fakultetet, altså om UiT skal gå for en bred eller smal fakultetsmodell, sier hun.

Juridisk studentutvalg ved UiT har gått hardt ut mot den smale modellen, som ville innebære at juridisk fakultet ville opphøre å eksistere som eget fakultet. Forslagene om faglig organisering er ute på høring nå, med frist 13. mars.

Fikk ikke flere til å stille

Det lyktes ikke nominasjonskomitéen under ledelse av professor Peter Arbo å finne noen motkandidater til Anne Husebekk og hennes team.

Peter Arbo er professor ved Norges fiskerihøgskole, som er en del av Universitetet i Tromsø og han sa dette til Khrono da det ble klart at ingen ville utfordre team Husebekk:

— Det er synd at ikke flere team stiller. Det var ingen som ville ta opp hansken og stille mot Husebekk og hennes team.

— Alle har svart nei, i denne runden. De ønsker ikke å stille mot Husebekk og hennes team. Det er alltid tyngre å få kandidater når sittende rektor stiller, og dagens team får jevnt over god anerkjennelse. Det har heller ikke vært noen tydelig opposisjon eller tydelige konfliktlinjer, sa Arbo.

Les også: Husebekk eller Husebekk

Svakt universitetsdemokrati? 

Styret ved UiT Norges arktiske universitet hadde i fjor en diskusjon om man skulle endre ledelsesmodell og gå inn for ansatt rektor og ekstern styreleder eller beholde dagens valgte rektor-modell. Det ble et klart flertall for fortsatt valgt rektor. 

Les også: Solid flertall for valgt rektor i Tromsø

— Hva sier årets rektorvalg om universitetsdemokratiet i Tromsø? 

— Flere har sagt, og det er jeg enig i, at det er neste korsvei som vil bli avgjørende for om universitetsdemokratiet har en fremtid. Da kan ikke det sittende rektoratet gjenvelges og antall kandidater her vil være avgjørende. 

— Kommer det til å komme en ny debatt om ansatt eller valgt ledelse i Tromsø i den den neste fireårsperioden? 

— Det vil det være opp til det nye styret å avgjøre, men jeg vil ikke bli overrasket om de både vil stille spørsmål ved ledelsemodell og organisering, sier Anne Husebekk, som til tross for laber oppslutning er ved godt mot og takker de som har stemt i valget.

Vil gi undervisningstermin

Team Husebekk gikk blant annet til valg på å innføre en undervisningstermin for sine ansatte, der de kan reise til et annet universitet et semester og lære av de beste. Videre vil rektorteamet sette i gang et meritteringssystem for gode undervisere, noe UiT har tatt initiativ til sammen med NTNU.

Det foregår dessuten mange store endringsprosesser ved UiT, som vil bli videreført i den nye rektorperioden. Disse er  blant annet «adm2020», som handler om å effektivisere administrasjonen, og et forslag om ny faglig organisering av universitetet, som er på høring nå.

— Alle disse prosessene gjennomføres for å styrke kjerneaktivitetene forskning, utdanning, formidling – samt innovasjon. Vi er nødt til å organisere oss slik at vi er best mulig rustet til å møte framtidens krav, sier Husebekk, ifølge uit.no