Norges jusdekaner slår ring om Tromsø-fakultet

PublisertTorsdag, 2. mars 2017 - 14:02-OppdatertTorsdag, 2. mars 2017 - 15:53
Spørsmålet om hvor mange fakulteter UiT Norges arktiske universitet skal ha i framtiden skaper engasjement, her fra campusen i Tromsø.
Organisering. Dekanene ved de tre juridiske fakultetene i Norge - Oslo, Bergen og Tromsø - mener det er en forferdelig dårlig idé å legge ned Nord-Norges juridiske fakultet.

Flertallet i en intern arbeidsgruppe som har utredet ny faglig organisering ved UiT Norges arktiske universitet går inn for å halvere antallet fakulteter ved universitetet.

Et av fakultetene som vil ryke i modellen som kalles «smal modell» er  juridisk fakultet. Det får tre tre jusdekanene i Norge til å reagere.

Er oppbragt

— Dette gjør meg virkelig oppbragt, sier dekan ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo, Dag Michalsen.

— Det tyder på at man ikke forstår de juridiske fakultetenes tydelige akademiske rolle i rettssamfunnet. Det vil være svært uheldig å redusere den tyngden som et fakultet gir, og det vil svekke den akademisk, juridiske stemmen for hele Nord-og Midt-Norge. En slik devaluering av jusfeltet vil helt uten tvil svekke Tromsø, sier Michalsen.

«Tromsøs flaggskip»

Også dekan Asbjørn Strandbakken på juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen mener det vil være feil å legge ned jusfakultetet i Tromsø som selvstendig fakultet.

— Jus er et prestisjefag og et flaggskip for UiT. Å legge ned fakultetet vil være å nedgradere statusen til universitetet, og det ville vært en merkelig ting å gjøre, sier han.

Strandbakken peker også på at Faculty of Law er et internasjonalt begrep.

— Spesielt internasjonalt er det et veldig pre å være fakultet, sier han.

Støtter Tromsø-dekan

Jusdekanene i Oslo og Bergen støtter dermed Tromsøs jusdekan, Trude Haugli, som selv satt i arbeidsgruppen som har vurder faglig organisering av UiT. Hun er en av de fire som går inn for å beholde dagens antall fakulteter, deriblant hennes eget.

— Vårt fakultet leverer godt på alle parametre - vi er ledende på studiekvalitet, scorer godt på studiebarometeret og har kjempebra søkning. Da opplever vi det som galt å legge oss ned som eget fakultet, sier Haugli.

Trude Haugli mener det ville være «svært umusikalsk» hvis Nord-Norge ikke lenger skulle ha noe eget juridisk fakultet.

— Det blir en helt annen situasjon hvis vi ikke er eget fakultet. I dag har vi tre juridiske fakulteter her i landet som gir master og har p.hd. Hvis vi ikke er eget fakultet blir vi mer en enhet på linje med de andre som tilbyr rettsvitenskap, sier hun også.

Sammen med fisk eller reiseliv

Flertallet i arbeidsgruppen går inn for å legge jus-feltet innunder et mye større, sammenslått fakultet. Et av forslagene er å legge jus sammen med samfunnsvitenskap, økonomi, reiseliv og sosialfag. Et annet er å legge det sammen med biologi, fiskerifag, økonomi, naturvitenskap og ingeniørvitenskap.

Begrunnelsen er blant annet at at dette vil bidra til å utvikle tverrfaglige koblinger og gi faglige synergier.

Dekan Dag Michalsen fnyser av forslaget om å legge jus sammen med disse andre fagområdene.

— Dette er typisk for folk som ikke har satt seg inn i hva det juridiske kunnskapsfeltet er. Det er en måte å devaluere den rollen fakultetene har som akademiske forvaltere av rettsstaten, og det er ufattelig viktig å forstå dette, sier han.

Flertallet på fem i arbeidsgruppen vil ha tre eller fire fakulteter totalt på UiT, mens mindretallet på fire vil opprettholde dagens modell med åtte fakulteter med bare mindre justeringer. Forslagene er ute på høring med frist 13. mars, før universitetsstyret får saken på bordet 27. mars.

Les også: Halvparten av fakultetene kan forsvinne

Stort engasjement

Faren for nedleggelse skapt stort engasjement blant studenter og ansatte ved juridisk fakultet i Tromsø. Blant annet har 400 studenter undertegnet på en underskriftskampanje for å beholde et selvstendig juridisk fakultet. Det er om lag halvparten av studentene ved fakultetet.

Leder av juridisk studentutvalg, Patrick Oware, sier at studentene blant annet frykter at rekrutteringen vil gå ned hvis jus ikke lenger er et selvstendig fakultet.

— Vi tror det vil føre til at færre studenter søker seg hit, noe som igjen kan føre til lavere krav for å komme inn på studiet. I tillegg frykter vi at det kan bli vanskelig å få noen av de flinkeste juristene og forskerne hit til Tromsø, sier han.

(Foto: Privat)

Oware påpeker at 400 er en veldig stor andel av studentmassen, fordi ikke alle av praktiske årsaker er tilgjengelige. Han opplyser at nærmest alle studentene som er blitt spurt har signert på underskiftskampanjen.

Mindre prestisje

Omtrent 300 av de 400 studentene som har undertegnet oppropet har også svart at de ville ansett det som mindre attraktivt å studere i Tromsø hvis det ikke var et eget juridisk fakultet.

— Det er en lang tradisjon for at jus tilbys på et eget fakultet, og vi frykter at studiet i Tromsø skal bli oppfattet som mindreverdig i forhold til studiene i Oslo og Bergen hvis vi ikke lenger er eget fakultet, sier Oware.

Universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø er de eneste som tilbyr femårig integrert masterutdanning i jus, og studentforeningen frykter at uten eget fakultet så vil utdanningen bli sammenlignet med mindre prestisjefylte rettsvitenskapstudier andre steder.

Studentene vil fortsette som i dag

Oware mener at argumentene som tilhengerne av den smale modellen kommer med ikke er gode nok for det juridiske fakultetets del. Argumentene er blant annet at organisering i færre fakulteter vil gi bedre tverrfaglige koblinger og faglige synergier.

— Det kan hende at denne modellen vil gagne enkelte fag, men for vår del er fordelene som de legger fram så små at det ikke kan forsvare å bryte opp et fakultet som fungerer så godt, sier han.

På forrige møte i studentparlamentet ved UiT ble det vedtatt en resolusjon, der parlamentet ba arbeidsutvalget om å påvirke universitetsstyret til å vedta en bred fakultetsmodell, det vil si at dagens fakulteter fortsetter.

«Ved å bevare den etablerte, faglige kulturen så vil man unngå en usikker studiehverdag hvilket står i fare for å oppstå som en konsekvens av store forandringer ved fakultetsmodellen», står det blant annet i resolusjonen.

Synliggjøre bredde

Trude Haugli mener at det er et poeng for et breddeuniversitet som UiT å vise fram bredden ved å ha flere fakulteter, ikke bare tre-fire.

— Det er viktig å synliggjøre mangfoldighet. Mange har dessuten sin faglige identitet knyttet til fakultetet, og det gir en sterkere nærhet og medinnflytelse, sier hun og peker også på at det vill medføre store omstillingskostnader å opprette nye, færre fakulteter.

Tromsø har hatt juridisk fakultet i 30 år, selv om det den første tiden het institutt, men var på nivå med fakultet. I dag har fakultetet 850 studenter.

 

 

Fakta

Nye fakulteter på UiT

En intern arbeidsgruppe ved UiT Norges arktiske universitet foreslår ny faglig organisering av universitetet.

Arbeidsgruppen er splittet og foreslår to ulike modeller.

Smal modell:  Består av 3 eller 4 fakulteter med ulike fagkombinasjoner

Bred modell:  Består av 7 eller 8 fakulteter, og er dermed lik dagens organisering, med noen justeringer

Forslaget fra arbeidsgruppen er ute på høring med frist 13. mars.

Universitetsstyret skal gjøre et prinsippvedtak om ny faglig organisering 27. mars, mens endelig vedtak gjøres i juni.

Rapport om faglig organisering

Samtidig har en annen intern arbeidsgruppe foreslått prinsipper for framtidig organisering av campusene ved UiT.

Forslagene går ut på at campusene må ha en stedlig faglig ledelse, enten i form av en dekan- eller en viserektormodell.

Gruppen kommer ikke med noen anbefaling om hvilken av disse to modellene som bør velges.

Dekanmodellen: Dersom UiT har et fakultet med stedlig ledelse ved en campus utenfor Tromsø, kan dekan og fakultetsdirektør få et utvidet ansvar for den samlede aktiviteten ved campus (som kan omfatte aktivitet som hører inn under andre fakulteter

Viserektormodellen: En viserektor får ansvar for hele aktiviteten ved campusen, uavhengig av fakultetene som er representert der.

Rapporten fra denne arbeidsgruppen er også på høring med frist 13. mars.

Rapport om campusorganisering

Kilde: UiT

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fakta

Nye fakulteter på UiT

En intern arbeidsgruppe ved UiT Norges arktiske universitet foreslår ny faglig organisering av universitetet.

Arbeidsgruppen er splittet og foreslår to ulike modeller.

Smal modell:  Består av 3 eller 4 fakulteter med ulike fagkombinasjoner

Bred modell:  Består av 7 eller 8 fakulteter, og er dermed lik dagens organisering, med noen justeringer

Forslaget fra arbeidsgruppen er ute på høring med frist 13. mars.

Universitetsstyret skal gjøre et prinsippvedtak om ny faglig organisering 27. mars, mens endelig vedtak gjøres i juni.

Rapport om faglig organisering

Samtidig har en annen intern arbeidsgruppe foreslått prinsipper for framtidig organisering av campusene ved UiT.

Forslagene går ut på at campusene må ha en stedlig faglig ledelse, enten i form av en dekan- eller en viserektormodell.

Gruppen kommer ikke med noen anbefaling om hvilken av disse to modellene som bør velges.

Dekanmodellen: Dersom UiT har et fakultet med stedlig ledelse ved en campus utenfor Tromsø, kan dekan og fakultetsdirektør få et utvidet ansvar for den samlede aktiviteten ved campus (som kan omfatte aktivitet som hører inn under andre fakulteter

Viserektormodellen: En viserektor får ansvar for hele aktiviteten ved campusen, uavhengig av fakultetene som er representert der.

Rapporten fra denne arbeidsgruppen er også på høring med frist 13. mars.

Rapport om campusorganisering

Kilde: UiT

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Meninger · Narvik. Hvis Narvik fratas fakultetsstatus og lokal ledelse, uten at det foreligger tungtveiende grunner, er det åpenbart behov for at departementet instruerer styret, skriver Rolf Ole Eriksen. Han mener uenigheten om fakultetsstruktur ved Universitetet i Tromsø kan ha skapt uforsonlige fronter.  
Meninger · Fakultetsstrid. Dekanene ved alle de tre juridiske fakultetene i landet, Oslo, Bergen og Tromsø, går i dette innlegget sammen for å slå ring om fakultetet i Tromsø. 
Meninger · Forskning. Prorektor på NTNU, Kari Melby, ønsker seg en enda spissere og sterkere satsing på fremragende sentre innen forskning, og gir fem råd til kunnskapsministeren for hvordan han kan få dette til. 

Karriere

Campus

Samfunn