Rice vil følge rådene fra HiOAs varslingsnemnd

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har fra 2013-2016 samlet betalt vel 2,7 millioner kroner i honorar til eksterne medlemmer av Varslingsnemnda ved høgskolen.

Nemnda tar imot varsler fra ansatte og studenter om kritikkverdige forhold ved høgskolen, og behandler disse konfidensielt.

Med ett unntak, den såkalte Belsom-saken i 2013, har nemnda i all hovedsak levd sitt eget liv, uten innsyn eller offentlig oppmerksomhet rundt arbeidet som er blitt gjort - eller sakene som er blitt behandlet. I denne saken, som var HiOAs første varslingssak fikk varsleren medhold fra nemnda, men høgskolens daværende ledelse valgte å sette nemndas råd og konklusjoner til side. 

Les også: HiOA-ledelsen setter rapport fra Varslingsnemnda til side

Nåværende rektor, Curt Rice, sier til Khrono at han så langt i sin rektorperiode har fulgt Varslingsnemndas råd. 

— Og det har jeg tenkt å fortsette med, legger han til.

Kan hemme ytringsfriheten

I et intervju med Khrono nylig sa ytringsfrihetsadvokat Vidar Strømme, at dårlig håndtering av varslingsregler kan hemme ytringsfriheten. Han mener at ordningen med nemnd kan fungere som lynavleder for ledelsen i krevende personalsaker.

(Foto: Ketil Blom)

— Nemndene skal saksbehandle, de skal gi råd, men de skal ikke treffe noen endelig beslutning. Det er fortsatt den stedlige ledelsen og de ansvarlige i organisasjonen som skal ha ansvar for å følge opp og gjøre noe med saken og forholdene som kritiseres. Men så kan det fort være slik at når Varslingsnemnda har sagt sitt, så tenker ledelsen at saken er ferdig, og da kan det lett bli en ansvarspulverisering, sa Strømme tidligere i år.

Rektor ikke bekymret

Rektor ved HiOA, Curt Rice, er ikke bekymret for ytringsfriheten ved høgskolen.

—  Det er meget høyt under taket på Høgskolen i Oslo og Akershus. Det går nesten ikke en eneste dag uten at jeg får kjeft fra noen av mine ansatte. Jeg har aldri registrert det minste tegn på begrensning i ytringsfriheten ved HiOA, sier rektor Rice. 

Han mener det er naturlig at det blir noen varslingssaker ved en stor institusjon som HiOA.

— Det er leit at ting blir så alvorlig at folk føler de må varsle, vi håper jo at slike situasjoner ikke skal oppstå. Men vi er jo en stor organisasjon, og da er det bra at vi har rutiner for hvordan disse sakene skal håndteres, mener han.

Alvorlig og dyr ordning

Fra 2013 til 2016 har de eksterne medlemmene av nemnda kostet HiOA 2,7 millioner kroner, i tillegg til interne ressurser og tidsbruk.

— Det er en alvorlig og dyr ordning vi har. Men vi betaler for at ansatte skal få vurdert sakene sine på en skikkelig måte, sier Rice. 

— Nemnda sikrer god behandling

Varslingsnemnda ved HiOA består av en advokat fra advokatfirmaet Hjort, som er leder, en ekstern psykologisk rådgiver som er medlem, og i tillegg er hovedverneombudet medlem. Nemnda har også en sekretær. 

Khrono har bedt leder av nemnda, advokat Camilla Selman i advokatfirmaet Hjort, om et intervju, men hun har ikke hatt tid. Hun har besvart noen spørsmål på epost. Hun sier som Strømme, at nemnda er en rådgivende instans for rektor. Hun presiserer at det skjer oppfølging på hvorvidt sakene blir fulgt opp eller ikke:

— Nemnden skal være rådgivende og gi anbefalinger til rektor i den enkelte sak som følger opp disse. I tillegg fører internrevisjon tilsyn med internkontroll og vesentlige risikoer, skriver Selman.

Selman viser ellers til sekretær Tore Dæhlin (bildet under). Han tok over som sekretær for nemnda 1. januar 2016, da sekretæransvaret ble overført til internrevisjonen.

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

— Hvordan ser du på betydningen av arbeidet nemnda gjør?

— Det er en del av internkontrollen på høgskolen, og en oppfølging av lovpålegg i arbeidsmiljøloven. Nemnda er organisert etter kravene i paragraf 3.6. Jeg mener HiOA utfyller disse kravene på en veldig god måte med varslingsnemnd, det sikrer uavhengighet. Ordningen med en nemnd sikrer også god kontradiksjon og konfidensialitet, mener Dæhlin. 

Eneste med nemnd

HiOA er, så vidt Khrono har klart å bringe på det rene, den eneste av de største høyere utdanningsinstitusjonene som har en egen varslingsnemnd med eksterne medlemmer. De to eksterne medlemmene er en advokat med erfaring fra arbeidsrett og en organisasjonspsykolog, i tillegg til at hovedverneombudet sitter i nemnda. Høgskolen i Sørøst-Norge er i ferd med å opprette en. 

— Denne sammensetningen sikrer både uavhengighet og god faglig belysning av problemstillingene, både med tanke på de rettslige sidene og de psykososiale sidene av en sak, ifølge Dæhlin.

— Advokat Vidar Strømme mener dere kan fungere som en «lynavleder» for ledelsen - hva tenker du om det?

— Jeg kan ikke uttale meg om Strømmes meninger.

— Men ser du poenget hans med at nemnda behandler en sak, og ettersom alt er hemmelig er det ingen som kan kontrollere at rådene dere gir faktisk blir fulgt opp?

— Nemnda er rådgivende instans for rektor. En av de viktige verdiene for Varslingsnemnda er konfidensialitet, og da kan ikke den informasjonen flyte fritt. Selv om saken behandles konfidensielt, kan man ikke si at det ikke skjer noe i etterkant, sier Dæhlin.

Ingen årsrapporter

Så vidt Dæhlin kjenner til, har ikke nemnda skrevet årsrapporter tidligere, og de skriver ingen egne årsrapporter nå heller. Khrono har derfor ikke klart å bringe på det rene hvor mange saker som er behandlet siden starten i 20o9, eller hvor mange saker som er avvist.

— Nemnda avgir en rapport som overleveres rektor med vurdering av saken som er blitt behandlet. Når det gjelder nemndas virksomhet i 2016, har jeg omtalt den i internrevisjonens årsrapport som ble lagt fram for styret sist styremøte. Det vil være en fast post i fremtiden, forklarer Dæhlin.

Rapporten ble ikke sendt ut med styrepapirene, men i rapporten som er skrevet av internrevisjonen går ikke Dæhlin inn på akkurat hvor mange saker de har behandlet eller avvist. 

«Taushetsplikt» og arkiveringsproblemer

« Varslingsnemndens saker er underlagt taushetsplikt og de enkelte sakene som er behandlet kan ikke redegjøres her», heter det.

Internrevisor Dæhlin har tidligere bekreftet på epost til Khrono at det har vært svikt i arkiveringsrutinene av sluttrapportene av varslingssaker. Internrevisoren har så langt hatt ansvaret for én sak i 2016. Dette er saken som omhandler varsling om manglende rutine for konflikthåndtering i en av fellesadministrasjonens avdelinger. Nemnda ga varsleren medhold. Khrono var kjent med at saken var ferdigbehandlet i mars 2016, men fant den ikke i høgskolens postjournal, og måtte etterlyse rapporten i slutten av september 2016. 

«Ved en inkurie ble ikke den siste ferdigbehandlede saken fra 2016 lagt inn i arkivet…», skrev Dæhlin i epost til Khrono 29.september i fjor, og fortsetter: «Den ligger der nå med samme tilgangsrettigheter som de øvrige sakene som varslingsnemnden har behandlet».

«Lave tall»

I rapporten som internrevisjonen la fram for høgskolestyret i februar i år heter det blant annet:

«Forskning om varsling i norsk arbeidsliv viser at under 10 prosent av alle varslingssaker blir behandlet på det øverste nivået i den interne varslingskjeden. De siste 6-7 årene er det blitt behandlet åtte saker i varslingsnemnden. I snitt er det litt over en sak per år. Dette er lave tall », heter det i internrevisorens notat.

Dette stemmer nesten overens med de rapportene Khrono har fått innsyn i. Khrono har sett ni rapporter datert 2010-2016. Av disse er én sak sluttført i 2010, én i 2013, én i 2014, fire i 2015 og to i 2016. 

Få henvendelser og få saker

Ytringsfirhetsadvokat Vidar Strømme sa i intervju med Khrono at man burde være minst like bekymret for hva som skjedde med de sakene som ble avvist av Varslingsnemnda. 

— Hva skjer med henvendelser dere får inn, som dere ikke tar videre?

— Henvendelser som blir vurdert å ikke være en sak, behandler vi ikke. Vi gir råd til den som har sendt henvendelsen om hva som bør gjøres, det ligger implisitt i begrunnelsen for at vi ikke behandler henvendelsen. Varslingsnemnden har få henvendelser og få saker, sier Dæhlin. 

— Hvor mange henvendelser fikk dere i fjor?

— Vi fikk én henvendelse utover de vi behandlet, sier internrevisor og varslingsnemnds-sekretær, Tore Dæhlin.