Lars Løvold, Brasil-ekspert og daglig leder i Regnskogfondet, mener at når de fleste av toppene i akademia skal bruke en hel uke i Brasil, burde de ha en bredere og mer ambisiøs tilnærming til landet enn det de har lagt opp til. Foto: Regnskogfondet
Lars Løvold, Brasil-ekspert og daglig leder i Regnskogfondet, mener at når de fleste av toppene i akademia skal bruke en hel uke i Brasil, burde de ha en bredere og mer ambisiøs tilnærming til landet enn det de har lagt opp til. Foto: Regnskogfondet

Kritiserer topptur til Brasil for å være snever og lite ambisiøs

En reise til Brasil, med statsråd Torbjørn Røe Isaksen i spissen, sammen med en rekke topper og forskere i akademia, møter kritikk. Akademisk snevert og lite ambisiøst program, mener Brasil-ekspert.

Publisert   Sist oppdatert

En delegasjon på 62 personer fra høyere utdanning og forskning, setter seg ifølge påmeldingslistene, denne helga på fly til Brasil. Reiseleder er kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, og rektorene ved landets største universiteter er med: Gunnar Bovim fra NTNU, Ole Petter Ottersen fra Universitetet i Oslo, Dag Rune Olsen fra Universitetet i Bergen og Mari Sundli Tveit fra NMBU i Ås.

Det samme er direktøren i Forskningsrådet, Arvid Hallén, direktøren i NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen), Terje Mørland, leder i Norsk studentorganisasjon, Marianne Andenæs og en rekke dekaner, prorektorer og forskere fra ulike høgskoler, universiteter og institutter. 

NTNU har ni påmeldte, Universitetet i Oslo sju, mens  Høgskolen i Oslo og Akershus har meldt på fire representanter på turen: prorektor for utdanning, Nina Waaler, dekan Egil Trømborg, instituttleder Gunnar H. Gundersen på Produktdesign og seniorrådgiver Anne Møgster. 

Panorama-satsing

Se også: Fullstendig deltakerliste her

Her ser det ut som om det meste dreier seg om å finne ut hva næringslivet kan være villig til å satse på. Det er lite akademiske vyer over turen.

Lars Løvold
Daglig leder, Regnskogfondet

I tillegg ønsker jeg å diskutere felles utlysninger for forsknings-midler med brasilianske myndigheter. For å få til varige forsknings-samarbeid vet vi at slike felles utlysninger er viktige.

Torbjørn Røe Isaksen
Kunnskapsminister

Det er en sneverhet i vinklingen av programmet her.

Lars Løvold
Daglig leder, Regnskogfondet

 Vi må nesten bidra på de områdene vi har kunnskap og kompetanse. Vi har ingen tradisjon for å tvinge fagfolk med.

Dag Rune Olsen
Rektor Universitetet i Bergen

Turen er et ledd i myndighetenes såkalte Panorama-strategi.

I fjorårets statsbudsjett avviklet departementet ordningen med kvotestudenter i høyere utdanning og overførte pengene, 18 millioner kroner, til blant annet Panorama-strategien, som innebærer utvidet akademisk samarbeid med de såkalte Briks-landene (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika) og Japan. 

Men ifølge ekspedisjonssjef Eivind Heder i Kunnskapsdepartementet er det ikke de tidligere kvotepengene som brukes på denne turen: 

— Det brukes ikke kvotemidler overhode på denne reisen. Det brukes midler på statsbudsjettet bevilget til internasjonalt samarbeid, sier han til Khrono.

Det offisielle programmet for reisen starter i Brasilia mandag ettermiddag og avsluttes fredag. Dette er den andre turen på under et år der en akademia-delegasjon reiser til Brasil.

Gjengangere

Forrige gang, i november 2015, dro omlag 25 universitets- og høgskoletopper til Brasil sammen med kronprins Haakon og statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet. 

Flere av dem som deltok på turen i november 2015 står også på deltakerlista denne gangen, blant annet Egil Trømborg, dekan ved Høgskolen i Oslo og Akershus, rektor ved Høgskolen i Østfold, Hans Blom, dekan ved Universitetet i Oslo, Morten Dæhlen og rektor ved NMBU i Ås, Mari Sundli Tveit. 

Det er uklart hva de totale reisekostnadene for reisen blir da hver enkelt deltaker skal betale for seg. Departementets utgifter for turen i 2015 beløp seg ifølge ekspedisjonssjef Heder til ordinære reise- og oppholdsutgifter for statssekretæren og to ansatte i departementet foruten en refusjon til Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) på om lag 200.000 kroner for utlegg til direkte kostnader for gjennomføringen i Brasil, som transport, tolking mm.  Det er omlag det samme som gjelder for turen som gjennomføres denne uka også, ifølge ekspedisjonssjefen.

Les også: Vil videreutvikle satsing mot Brasil

Overrasket Brasil-ekspert

— Jeg var definitivt ikke kjent med denne turen  i det hele tatt. Så jeg må si at jeg er overrasket over den svære satsingen og den store delegasjonen som skal reise, sier Lars Løvold, Brasil-ekspert og daglig leder i Regnskogfondet.

Sosialantropologen hadde sitt feltarbeid blant indianerne i regnskogen i Amazonas. Ridderen av St.Olavs Orden av 1.klasse «for sin innsats for regnskoger og urfolks rettigheter», har vært leder for Regnskogfondet siden 1990. 

Selv om Løvold verdsetter satsingen fra Kunnskapsdepartmentets side, så mener han at selve programmet for turen er akademisk snevert og lite ambisiøst. 

— Det er en sneverhet i vinklingen av programmet her. Det er lagt opp til en åpenbar kobling mellom industri, næringsliv og akademia med utgangspunkt i energi, olje, gass og til en viss grad fornybar energi, sier Løvold og mener at i og for seg er det vel og bra. Men;

— Når en så stor delegasjon, og de fleste av toppene i akademia skal bruke en hel uke i Brasil, burde de ha en bredere og mer ambisiøs tilnærming til landet enn det de har lagt opp til her, sier han. 

Næringslivet viktigst

— Her ser det ut som om det meste dreier seg om å finne ut hva næringslivet kan være villig til å satse på. Det er lite akademiske vyer over turen, sier han, og mener at det er en god del tema som mangler på programmet. 

— Hva er det du mener mangler? 

— Jeg mener det mangler mer overordnede akademiske ambisjoner, noe som går utover de mest nærliggende og åpenbare samarbeidsmulighetene. Og det er få avvikende og utfordrende stemmer på programmet, mener han.

Det som umiddelbart slo Regnskogfondets leder da han leste programmet var at selv om man har en sesjon der regnskog er nevnt, så er regnskogens globale betydning og Norges største bistandsprosjekt - støtte til Amazonasfondet med én milliard kroner i året - fullstendig fraværende. 

Fremstående forskere

— Brasil har fremstående forskere på dette området. Deres stemmer er ikke er med her i det hele tatt. Antonio Nobre og brødrene hans er både spennende og har stor betydning. De kunne Norge blitt inspirert av, mener Løvold. 

Løvold er selv sosialantropolog og ser verken grunnleggende samfunnsvitenskap eller humaniora på programmet. 

— Brasil har en sterk sosialantropologisk tradisjon og mer enn 200 etniske grupper har tilhold i landet. Her har Norge mye å lære. Det ser ut som om delegasjonen som skal reise, og de som har planlagt turen, ikke har vært opptatt av på hvilke områder norsk akademia kunne blitt inspirert og utfordret i Brasil, sier Løvold. 

Har gitt innspill til programmet

Rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, er en av toppene som skal være med i kunnskapsministerens delegasjon. Han kan fortelle at det er universitetene og høgskolene selv som har kommet med innspill til det faglige programmet på turen.

— Det har jo vært flere turer til Brasil. Når det gjelder reisen som var sammen med kronprinsen i november i fjor, var vi ved Universitetet i Bergen av den formening at profilen på den turen ikke passet oss. Men på denne turen har vi fått anledning til mer input til det faglige programmet og vi kommer til å møte forskningsinstitusjoner og universiteter. Og det vil jeg mene er håndfast, nyttig og viktig, sier Olsen. 

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

— Regnskogfondets leder mener at det faglige opplegget på turen er akademisk snevert og lite ambisiøst? 

— Vi må nesten bidra på de områdene vi har kunnskap og kompetanse. Vi har ingen tradisjon for å tvinge fagfolk med, svarer Olsen og legger til at den første delen av turen som går til Brasilia, vil innebære offisielle samtaler med  brasilianske myndigheter, der akademiatoppene er en del av kunnskapsministerens delegasjon, før det mer faglige programmet i Sao Paulo og Rio de Janeiro. 

— Dette er den andre turen til Brasil på under et år. Hva med de andre Briks-landene? 

— Jeg tror de fleste allerede har mer etablerte kontakter i de andre Briks-landene (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika, red. mrk) Kontakter og avtaler som er etablert over mange år. Brasil skiller seg ut, vi har ikke så etablerte strukturer der, sier Dag Rune Olsen.

Naturlig med Brasil nå 

Også statsråd Torbjørn Røe Isaksen understreker at det er et «momentum» for Brasil akkurat nå: 

— Vi kan ikke satse på og besøke alle landene samtidig – vi må ta ett og ett. Det passer bra med et besøk til Brasil nå av flere årsaker. Statsbesøket til Kronprinsen for nesten ett år siden har gitt et momentum som vi ønsker å utnytte. I tillegg gikk de to MoUene (Memorandum of understanding. red.anm.) vi har med Utdanningsdepartementet og Forskningsdepartementet i Brasil ut i vår, så det er naturlig å få signert nye avtaler. Nå visste vi ikke det da reisen ble planlagt, men det er også en ny regjering, og det er viktig å knytte kontakter til de som nå har ansvaret for å følge opp MoUene, sier Isaksen til Khrono.

(Foto: Nicklas Knudsen)

— Og hva håper statsråden han vil ha med seg i kofferten hjem av konkrete avtaler?

— Vi skal underskrive en ny MoU med Utdanningsdepartementet og en joint declaration med Forskningsdepartementet. I tillegg ønsker jeg å diskutere felles utlysninger for forskningsmidler med brasilianske myndigheter. For å få til varige forskningssamarbeid vet vi at slike felles utlysninger er viktige. Så håper vi selvfølgelig at de enkelte institusjonene knytter kontakter som kan føre til mer konkret forsknings- og utdanningssamarbeid i fremtiden, sier han.

Ekspedisjonssjef Eivind Heder mener også at miljøperspektivet er godt tatt vare på.

— Det er tre hovedområder som arrangørene, Forskningsrådet og SIU, har valgt ut etter innspill fra institusjonene. Det er fornybar energi, klima og miljø og råvareproduksjon. Miljøorganisasjoner er ikke med fordi dette er en reise knyttet til Panorama-strategien, og der er målgruppen forsknings- og utdanningsinstitusjoner, sier Heder til Khrono.

Samarbeider på sosialfag

Rektor på Høgskolen i Østfold, Hans Blom, var i Brasil i november 2015 og han skal være med denne gangen også. Regninga for tur og opphold betaler høgskolen selv.

— Jeg fikk mye ut av besøkte i fjor. Vi kombinerte turen med besøk hos forskningspartnere i Brasil på to steder. Jeg hadde med meg en dekan og en forsker på turen. Det var særdeles nyttig, forteller Blom, og fortsetter:

— Mens de fleste andre norske UH-institusjonene har prosjekter knyttet til teknologi, olje/gass eller klima jobber vi med sosialfaglig forskning i Brasil.

Blom forteller at han på besøket med selvsyn fikk se de forskningsprosjektene høgskolen hans er involvert i.

— Vi har forskere som jobber opp mot sosialkontorer i favelaene i Vitória, en by 50 mil nord for Rio de Janeiro, forteller Blom. Favelaene er fattigkvarterer og en betegnelse på områder der folk har bygget seg hus uten selv å eie grunnen.

Mye å lære av hverandre

— Sosialarbeidere i både Norge og Brasil har mye å lære av hverandre, og for meg som rektor var det særdeles nyttig å besøke de områdene hvor forskningsprosjektene utføres og møte våre samarbeidspartnere, sier Blom.

I fjor var Blom bare med på deler av den offisielle turen, men brukte tid også sammen med samarbeidspartnere i Rio de Janeiro og Vitória, der Høgskolen i Østfold jobber med sosialfaglig forskning. I Vitória har høgskolen også noe samarbeid rundt teknologi.

— I Vitória ønsker vi å trappe opp studentutvekslingen vi har, forteller Blom.

(Bildet er fra turen til Brasil i 2015, Hans Blom (i midten med hvit skjorte) og dekan fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiO, Morten Dæhlen lengst til høyre. Foto: Kjersti Brown, SIU).

Spent på Panorama-utlysning

Når Blom reiser til Brasil igjen er det for å forsterke og videreutvikle de prosjektene, samarbeid og utvekslingsavtaler høgskolen hans allerede har med institusjoner i Brasil.

Høgskolen i Østfold har søkt midler gjennom Panorama-utlysningen. Der får de svar i oktober en gang, og han håper de kan få midler til å utvide sitt samarbeid med Brasil.

Blom legger også til at det for ham oppleves som nyttig også å være med på litt av programmet og aktivitetene til hoveddelegasjonen.

— Jeg traff, og kommer til å treffe, mange som er sentrale i Norges samarbeid med Brasil, og mange sentrale personer i universitets- og høgskolesektoren. Man må ikke dra til Brasil for å treffe de norske deltakerne, men det er en bieffekt som også er nyttig, legger han til.

Solid samarbeid på produktdesign

Egil Trømborg, dekan på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) på Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD) skulle også ned til Brasil for andre gang på under ett år. Han har i siste liten måtte trekke sin delateksle, så fra HiOA er det nå Nina Waaler, prorektor for utdanning og Gunnar H. Gundersen instituttleder på produktdesign, som representerer. Seniorrådgiver Anne Møgster står også på deltakerlisten. 

Trømborg forteller at det akkurat nå er det på fagområdet produktdesign at hans fakultet har konkrete prosjekter i Brasil.

— Vi har et samarbeid med et stort universitet som er lokalisert mange steder over hele provinsen Sao Paulo. Campusen vi skal besøke er i byen Bauru, en times flytur fra byen Sao Paulo. Vi har hatt en gjenvisitt fra dem tidligere i år som oppfølger etter et besøk fra oss i fjor. Det er studentutveksling begge veier og neste uke reiser både masterstudenter og lærere fra produktdesign til Brasil, forteller Trømborg, og legger til at universitet heter UNESP og at det aktuelle fakultetet heter «Faculty of Architecture, Art and Communication».

(Egil Trømborg (m blått slips) på tur til Brasil i november 2015. Foto: Kjersti Brown, SIU)

Trømborg avlyste fredag ettermiddag sin deltakelse på turen:

— Denne gangen ble det ikke en tur på meg. For en dekan kan det komme viktigere arbeidsoppgaver som må håndteres raskt, og slik ble det denne gangen, sier Egil Trømborg til Khrono.