Nord universitet beklager dårlig sommerkurs og matteeksamen

Studenter ved Nord universitet er rasende over dårlig gjennomføring av både forkurs i matematikk og eksamen i sommer. Dekan for lærerutdanningen legger seg flat og beklager.

Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Nord universitet, med hovedcampus i Bodø, gjennomførte eksamen i forkurs for potensielle lærerstudenter på tre ulike steder i sommer. I Nesna strøk alle tre som gikk opp, i  Bodø strøk 10 av 11 og ved Levanger i Nord-Trøndelag strøk 19 av 23. 

På landsbasis strøk 3 av 4 på eksamen, men i Nord-Norge totalt strøk 9 av 10, nærmere bestemt 32 av 36 som deltok på det nettbaserte sommerkurset ved Universitetet i Tromsø og Nord universitet, skriver Nordlys

Rasende studenter 

58 rasende studenter som har tatt eksamen ved ulike universiteter og høgskoler i landet har skrevet innlegg i Trønder-Avisa.  De kritiserer blant annet lite eller ingen undervisning på studiestedet og utilgjengelige lærere og kontaktpersoner.

Les innlegget her: 58 studenters innspill til forkurs og matteeksamen

Vi legger oss helt flate når det gjelder eksamens-avviklingen, den ble heller ikke slik vi hadde ønsket at den skulle være.

Egil Solli

Hvis studentene faktisk gjør det så dårlig, så er 75 prosent stryk ikke et for dårlig resultat. Høy strykprosent kan også være et kvalitetstegn.

Curt Rice

Jeg mener at hele opplegget er misbruk av menneskelige
ressurser.

Hannah Antvort

Når det gjelder selve eksamensdagen er det også mange som reagerer på rot: 

«Studenter fra studiestedene Universitetet i Stavanger, Høgskolen i Oslo og Akershus, Universitetet i Tromsø, Nord universitet med flere, har påpekt problemer på selve eksamensdagen som for det meste handler om at eksamensvaktene og eksamensansvarlige hadde altfor lite kjennskap til eksamensgjennomføringen de var satt til å ta hånd om. Det oppsto særlig problemer rundt oppgavene som skulle gjøres på data; her fikk mange feilinformasjon om innlevering og format. Dette førte til mye rot under utskriving og innlevering….», heter det i innlegget.

— Mye rot og tull

Studentene forteller også at man enkelte steder måtte vente opptil en time etter endt eksamenstid før alt var på plass. Det hersket også usikkerhet om eksamenstida var på fem timer var pluss innleveringstid. Flere fikk beskjed om at innleveringstiden var en del av eksamenstiden.  

Nora Grøtting Espestøyl har skrevet innlegget som 57 andre eksamenskandidater fra landet rundt har signert. Hun gjennomførte kurs og eksamen på Nord universitet i Levanger og gir hele opplegget strykkarakter: 

– Det var ikke noe artig å stryke, men rammene rundt var så uprofesjonelle som man får det. Vi fikk for lite undervisning, de har vært for trege med å gi informasjon, gjennomføringen av eksamen var dårlig og det har generelt vært mye tull, sier hun i et intervju med Trønder-Avisa

Dekan legger seg flat

Dekan for lærerutdanningen ved Nord universitet, Egil Solli (bildet), sier til avisa at de legger seg helt flate og beklager til studentene.

– Dette forkurset ble bestemt veldig sent på året, det har vært uklare signaler fra Kunnskapsdepartementet og vi har forberedt oss for dårlig på det. Kommunikasjonen fra oss ble ikke som vi ønsket det og vi er heller ikke fornøyde med selve gjennomføringen av studiet, sier Solli.

Nord universitet fulgte et nasjonalt nettbasert opplegg som var utarbeidet av UiT Norges arktiske universitet i Tromsø, men valgte å lage en egen uke med undervisning i tillegg. Solli legger heller ikke skjul på at Nord universitet også kunne vært bedre på andre ting som studentene kritiserer dem for:

– Vi legger oss helt flate når det gjelder eksamensavviklingen, den ble heller ikke slik vi hadde ønsket at den skulle være. Resultatet er dårlig over hele landet og vi opplever at det var et opplegg som kom sent på året, det var korte frister og lite informasjon til oss, som skapte en del uklarheter til studentene.

Kritikk for dårlig oppfølging på HiOA

(Foto: Øystein Fimland)

Hannah Antvort (midten i bildet) er en av de 71 som tok eksamen og strøk i forkurs i matte ved Høgskolen i Oslo og Akershus 1.august. Ved landets største høgskole var det 168 studenter som hadde meldt seg på forkurset ved  utløpet av fristen fredag 1.juli. Mandag 4.juli møtte 88 opp til første dag, 71 tok eksamen 1.august og bare 21 av dem besto præven. 

 Hun var en av tre studenter som ble intervjuet av Khrono den dagen forkurset startet i begynnelsen av juli. De tre, Carl Eyde, Louise Hole og Hannah Antvort jobbet sammen i kollokvie under hele kurset.  

Les også: Halvparten av de påmeldte til mattekurs falt fra før start

Antvort kan også skrive under på kritikken som de vel 50 studentene har publisert i Trønder-Avisa. Hun mener oppfølgingen på høgskolen var altfor dårlig. 

Dårlig oppfølging

— Vi jobbet hardt sammen for å stå på eksamen, men egentlig synes jeg vi fikk en dårlig oppfølging. Det var nye lærere hver gang vi hadde kurs, og vi hadde to kurs i uka. Vi rakk ikke å få en forståelse med lærerne om hvordan man ligger an. Vi sto mye alene, vi regnet veldig mange eksamenssett og det gikk greit, forteller hun. 

— Men da jeg kom på eksamensdagen ble jeg skikkelig fortvila da jeg så oppgavene. Det var ikke vanskelighetsgraden det sto på, men mengden. Jeg er sikker på at jeg hadde fått til alt, men fikk ikke vist hva jeg kunne fordi det ikke var tid nok, sier hun, som også forteller at det var mye avbrytelser under eksamen.

— Det var mye avbrytelser underveis, i form av beskjeder, nye beskjeder og innleveringer. sier hun og synes at det hele bare er kjempetrist.  

Respektløst av Aspaker

— Jeg mener at hele opplegget er misbruk av menneskelige ressurser. Særlig reagerer jeg når fungerende kunnskapsminsiter Elisabeth Aspaker sier på radio at det er vanskelig å heve seg fra 3-4, særlig hvis man sitter ute i sola. Det er  respektløst overfor oss som jobbet hardt og definitivt ikke satt ute og solte oss i juli, sier hun. 

Antvort hadde snitt på 3,5 i matte og trengte bare å heve seg med o,5 med det ble altfor mye på kort tid. 

— Hva skal du gjøre nå?

— Jeg har heldigvis to jobber. Jeg jobber som lærervikar og butikkselger.

— Vil du fortsatt prøve å komme inn på lærerutdanningen? 

— Jeg har fortsatt utrolig lyst til å bli lærer, sier hun og satser på privatisteksamen for å forbedre karakteren i matte og så søke igjen neste år. 

— Neste år er det femårig masterutdanning for lærere som gjelder, ett år mer enn nå?  

— Det synes jeg egentlig er helt greit, sier hun.

— Skal du klage på eksamen?

— Nei, det tror jeg ikke. Det er veldig mange som har klaget allerede på at det er begått formelle feil, så det spiller ingen rolle fra eller til om jeg også klager, sier hun. 

Les også: Her er hjelpen for deg som strøk på eksamen

Høyt stryk kan være kvalitetstegn

Curt Rice er rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og har inntil i år vært rektor for den største lærerutdanningen i landet. I en kommentar til Khrono sier han at han støtter kravet om å øke lærernes status. 

— Regeringen satser veldig mye på lærerutdanningen og det er bra. På slike viktige policyvedtak som karakterkrav og forkurs tar jeg for gitt at det finnes forskningsbasert kunnskap som sier at dette er veien å gå. Man må se på forksningslitteraturen for å vite hva som er riktig tiltak for å heve statusen, sier han. 

— Men 75 prosent stryk på landsbasis, er ikke det katastrofalt dårlig? 

— Vel, det vet jeg ikke. Hvis studentene faktisk gjør det så dårlig i matte så er 75 prosent stryk ikke et for dårlig resultat. Høy strykprosent kan også være et kvalitetstegn, sier Rice. 

Studieleder ved lærerutdanningen på HiOA, Vibeke Bjarnø har tidligere sagt til Khrono at hun er bekymret for de dårlige resultatene på forkurset, og ser fram til en grundig evaluering. 

— En bør også vurdere om det hadde vært mer hensiktsmessig å tilføre ressursene til ekstra innsats i lærerutdanningenes første studieår, sa Bjarnø til Khrono tidligere denne uka. 

300.000 kroner per student

Aftenposten har fått opplyst fra Kunnskapsdepartementet at det nasjonale forkurset som var gratis for potensielle lærerstudenter har kostet 10 millioner kroner. De «dyreste» studentene fant avisen på Høgskolen i Hedmark der det var 93,6 prosent stryk, 31 av 33. De to studentene som besto prøven og dermed får plass på lærerutdanninga kostet samfunnet 300.000 kroner hver. 

Alle som ikke har bestått eksamen på forkurset, vil få informasjon fra Samordna opptak om hvordan de skal gå fram hvis de ønsker å klage. De som ikke besto forkurset, vil få tilbud om studieplass på det høyest prioriterte studieønsket de er kvalifisert for og har nok poeng til å komme inn på, opplyser Kunnskapsdepartementet til Trønder-Avisa.

– Vi vil nå evaluere gjennomføringen av forkursene. Vi vil også se på forskjellene mellom studiestedene, når det gjelder andelen som har bestått og ikke, sier fungerende kunnskapsminister Elisabeth Vik Aspaker til avisen.

Her er eksamensresultatene landet rundt (Kilde: Kunnskapsdepartementet og HiOA)

LærestedBeståttIkke-beståttTotaltall per lærested% ikke bestått% bestått
HiB15243961,538,5
HiHm2313393,96,1
HiOA22497169,031,0
HiSF491369,230,8
HiØ5182378,321,7
HSH5162176,223,8
HSN-BV8273577,122,9
HSN-T4151978,921,1
HVO4111573,326,7
NLA591464,335,7
Nord-Bodø1101190,99,1
Nord-Levanger4192382,617,4
Nord-Nesna033100,0-
NTNU5283384,815,2
UiA12223464,735,3
UiO6263281,318,8
UiS13314470,529,5
UiT-Alta11250,050,0
UiT-Tromsø2182090,010,0
Totalt11836748575,724,3 
Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS