58 studenters innspill til forkurs og matteeksamen

Nora Grøtting Espestøyl skriver sammen med 57 medstudenter om manglende undervisning og dårlig håndtering rundt forkurset som endte med mye stryk for potensielle lærerstudenter.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

(Innlegget er først publisert i Trønder-Avisa, lenke kun for abonnenter)

På landsbasis har 485 studenter denne sommeren brukt fritida til å øve til eksamen i matematikk 1. august, dette i henhold til Kunnskapsdepartementets krav om høyere karakter i faget for å kunne gå inn i studiene som skal gjøre oss til lærere.

Den første augustmorgenen møtte vi altså opp ved våre respektive studiesteder for å avlegge denne eksamen - den som skal avgjøre hvilken yrkesframtid vi får. Vi fant plassene våre og ble gitt en noe ulik mengde praktisk informasjon, før vi til slutt fikk utdelt selve eksamensoppgaven. Ved første øyekast ned i heftet sank motet hos mange av oss. 

Av alle som var oppe til eksamen i matematikk denne sommeren, fikk 75,7 prosent av oss i går beskjed om at det dessverre ikke gikk vår vei denne gang. Som noen av de altfor mange som ikke besto forkurset, ønsker undertegnede å kaste lys på problemene vi møtte i forbindelse med kurset.

Gjennom hele perioden har kursdeltakerne holdt kontakt via en Facebook-gruppe, opprettet for å hjelpe hverandre med faglige spørsmål. Denne gruppen har de siste ukene blitt brukt til å diskutere de forskjellige erfaringene vi gjorde oss:

Sjokkerende mange, inkludert undertegnede, kan fortelle at de har hatt lite eller, som på Universitet i Tromsø (UiT - Norges arktiske universitet), ingen undervisning på studiestedet gjennom sommeren. Ved Nord Universitet i Levanger hadde vi kun fire dagers undervisning, og selv om vi i teorien skulle ha mulighet til å kontakte lærer hele perioden, følte vi at dette var vanskelig å få til - mye fordi vi ikke hadde fått oppgitt tilstrekkelig kontaktinformasjon. Det at noen har fått tilbud om undervisning hver dag og at andre kun har hatt noen få møter, bidro til at vi stilte med svært ulikt grunnlag til avsluttende eksamen.

På kurset fikk vi utdelt en prøveeksamen som skulle vise oss omtrent hva vi kunne forvente til eksamen. Dette settet besto av tretten oppgaver som tilsvarte 34 poeng på del 1 uten hjelpemiddel, og åtte oppgaver som tilsvarte 48 poeng på del 2 med hjelpemiddel. På forsiden av dette heftet sto det at arbeidsmengden på prøveeksamen ville være større enn på den sentralt gitte prøven, ettersom de ville gi oss et bredere utvalg oppgaver å jobbe med.

Eksamen hadde tolv oppgaver som tilsvarte 24 poeng i del 1, og åtte oppgaver som tilsvarte 36 poeng i del 2. Vi vil også vise til at på del 2 var 30 av poengene laget for dataprogrammene Excel og GeoGebra. Det var altså bare én oppgave mindre i det egentlige eksamenssettet enn i prøveeksamen. Man skulle da tro at oppgavene ville vært lettere ettersom de var verdt færre poeng på eksamen, men tvert imot har flere uttalt at oppgavene her var vanskeligere, og mer intrikat formulert, enn oppgavene på prøveeksamen. Mange slet derfor med å fullføre eksamen grunnet for mange store oppgaver over for lite tid.

Det har også blitt tatt opp problemer rundt det formelle ved selve gjennomføringen av eksamen. Studenter fra studiestedene Universitetet i Stavanger, Høyskolen i Oslo og Akershus, Universitetet i Tromsø, Nord Universitet med flere, har påpekt problemer på selve eksamensdagen som for det meste omhandler at eksamensvaktene og eksamensansvarlige tydelig hadde alt for lite kjennskap til eksamensgjennomføringen de var satt til å ta hånd om.

Det oppsto særlig problemer rundt oppgavene som skulle gjøres på data; her fikk mange feilinformasjon om innlevering og format. Dette førte til mye rot under utskriving og innlevering, da flere måtte vente opptil en time etter endt eksamenstid før alt var på plass, og dét forhåpentligvis i rett format.

Vi var også innforstått med at eksamenstiden var fem timer pluss innleveringstid. Det viste seg at innleveringstiden ble sett på som en del av de fem timene, og siden innleveringen av hver del besto av å sortere flere sider gjennomslagspapir, tok dette fort mellom et kvarter og en halvtime av eksamenstiden. Ettersom prøven allerede var såpass lang og krevende var vi mange som ikke hadde mulighet til å rekke alt -  heller ikke å se over arbeidet vi hadde gjort. 

Når alt dette er sagt, vil vi også sette spørsmålstegn ved selve ideen om å høyne matematikkravet, og hvorfor dette skjedde så fort. Mange av oss som søkte skal ikke engang bli matematikklærere. Vi er studenter med karaktersnitt på over 3.5, det eneste vi mangler er denne fireren i matematikk som vi ikke visste at vi trengte før for et års tid siden.

Det varierer også hvor lenge det er siden vi som gjennomførte matematikkeksamen 1. august gikk i videregående skole. Noen gikk ut i vår, mens andre ikke har hatt faget på ti-tjue år. Pensum har forandret seg noe bare på de to årene det har gått siden undertegnede sluttet: Hvordan vil det da være for de som måtte lære seg to års pensum, inkludert to nye dataprogram, på kun en måned? Hadde det ikke vært en idé å gitt noen års advarsel før dette kravet ble satt? Eller hva om man vurderte å sette kravet til en firer i matematikk kun for de som skal bli lærere i faget, og firer i norsk for de som skal bli norsklærere? 

Vi er 367 potensielt gode lærere som i sommer fikk drømmen vår satt på vent. 367 som ble avvist på grunn av én karakter fra videregående. Dette er ikke godt nok i et land som mangler lærere. Vi håper virkelig på en forbedring av dette kurset til neste års søkere, så ikke årets høye strykprosent gjentar seg.

Det er adskillig mer enn en god karakter i matematikk som gjør en god lærer. 

Les også: Lagt opp til høy stryk på eksamen?

Sjokkerende mange, inkludert undertegnede, kan fortelle at de har hatt lite eller ingen undervisning på studiestedet gjennom
sommeren.

Nora Røtting Espestøyl

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS