Prorektor for nyskpaing på NTNU, her i prosesjon sammen med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Foto: NTNU

Prorektor forstår ikke skepsisen rundt innovasjon

Prorektor for nyskaping, Johan Hustad, avviser at NTNU har gitt fra seg styring for å få fart på nyskapingen.

Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Hustad ser ingen problemer med Sivas makt i NTNU Accel, det nye innovasjonslokomotivet i Midt-Norge.

— Jeg kan ikke skjønne denne skepsisen, sier Johan Hustad, og legger til:

— Men sånn er det jo med alt. Noen vil jo ha tilbake gamle NTH også. Vi må følge med i tida, åpne oss mot verden, drive utvikling. Både hvordan vi jobber internt for å få til mer nyskaping og med samarbeidspartnere, sier Hustad, til Universitetsavisa.

Ikke gitt vekk styring

UA har de siste dagene skrevet om utviklingen rundt universitetets innovasjonsvirksomhet, der NTNU Accel spiller en stadig sterkere rolle. De største eiere er NTNU Technology Transfer Office  (TTO) og Siva (40,9 prosent hver), men Siva har også eierskap i to andre bedrifter som er på eiersiden i NTNU Accel. Planen er at selskapet skal bli motoren i Innovasjonssenteret Siva vil reise i Hesthagen.

Jeg kan ikke skjønne denne skepsisen. Men sånn er det jo med alt. Noen vil jo ha tilbake gamle NTH også.

Johan Hustad

(Prorektor Hustad i samtale med rektor Gunnar Bovim. Foto: Universitetsavisa)

Prorektor Hustad vil ikke være med på at NTNU har gitt fra seg styringen av virksomheten innen nyskaping.

— Nei, det har vi da ikke gjort. Hvordan kan du trekke den konklusjonen? undrer Hustad, som gjør det helt klart at NTNU ikke eier NTNU Accel.

Det er det NTNU TTO as som gjør. Han viser dessuten til at Siva er mye tettere på nyskapingsvirksomheten i andre universitetsbyer, der de er på eiersiden i TTOene.

— Avtaler med IG ikke klare

Innovasjonssenter Gløshaugen (IG) og oppstartsbedrifter som holder til i Perleporten skal nå innlemmes i NTNU Accel. I følge Accel-sjef Nils Ole Krogstad tilbys de snart en helt annen og mye bedre avtale.

Krogstads klare ønske er at alle oppstartselskaper fra nå skal ha felles prosesser og behandles likt etter Accels modell. Det betyr at kostnadene for Gløshaugen-selskapene fort kan øke betraktelig.

UA kjenner til at flere mener Krogstad går vel fort fram. Det reageres også på at Accel har tatt NTNU og IGs meget prestisjefulle status som CERN-inkubator med på skrytelisten på hjemmesiden sin. Dette er bare er to andre universiteter i verden forunt, og en sak som Entreprenørskolen ved NTNU har jobbet fram.

NTNU bestemmer vilkårene

Hustad går ikke fullt så fort fram som Krogstad. Han ser heller ikke på samarbeidet med Accel som en innlemmelse.

NTNU bestemmer vilkårene på IG og vi lager avtalene. De bedriftene som er i IG skal fortsatt være der, men vi håper vi kan utvikle tilbudet der også. NTNU Accel tilbyr noe mer enn bare kontorplasser.

— Krogstad er klar på at alle skal behandles likt. Kontorleien øker, men han mener de totalt sett får en bedre deal?

— Vi er ikke helt ferdige med de avtalene der. Jeg har ikke lyst til å si noe om akkurat det nå. Dette er ikke helt i boks ennå.

Les mer: Har ventet ti år på et samla senter for innovasjon

Skaper mer diffuse mål

UA vet at det stilles kritiske spørsmål ved NTNUs håndtering av oppstarten til NTNU Accel. Flere etterlyser en mer åpen diskusjon om hvordan NTNU best ivaretar det som gjerne kalles «universitetets økosystem for nyskaping».

Leder i IG, Bjørn-Inge Haugan er direkte berørt av endringene. Han sier til UA at NTNU og Siva ikke nødvendigvis har samme mål.

— Dersom NTNU gir fra seg eller deler styringen av sin virksomhet innenfor nyskaping til Siva, skaper det diffuse mål og rammer som ikke vil være like klare som når NTNU har styring alene, sier Haugan.

Han kaller Siva en viktig premissleverandør som sitter og forvalter en stor pengesekk, og som man derfor gjerne lytter til når de kommer med ønsker. Det statlige selskapet forvalter inkubatormidlene som NTNU Accel mottar sin del av.

— Dermed får de stor styringsmyndighet over i hvilken retning de kan styre utviklingen innenfor miljøene som mottar slik pengestøtte, mener Haugan.

Handler ikke om kontroll

Hustad på sin side sier at  NTNU Accel eies av NTNU Technology Transfer (TTO) og Siva. Bedriftene som etableres fra NTNU eies ikke av universitetet direkte, men TTO har eierandeler i en del av dem.

— Bedriftene bestemmer selv om de vil kjøpe tjenester fra NTNU Accel eller andre tilbydere. Det er ikke snakk om å gi fra seg noen kontroll, vi ønsker bare at bedriftene skal få tilgang til ressurser som gjør at de vokser seg så store som mulig, sier Hustad.

— Var det noen diskusjon om eierandelene, at Siva indirekte ble største eier, før emisjonen i NTNU Accel høsten 2014?

— Jeg ser ikke noen problemer med dette i det hele tatt. Om vi var en veldig liten eier ville vel spørsmålet kommet opp om hvorvidt inkubatoren skulle bruke NTNU-navnet. Med våre 41 prosent er ikke det noe problem.

Avviser hestehandel

—Hva sier du til antydninger om at NTNU har hestehandlet med Siva, og gitt dem kontrollen med nyskapingen for å få realisert Innovasjonssenteret i Hesthagen utenom den statlige byggekøen?

— Unnskyld meg, sier Hustad og ler høyt.

— Det er så mye rare spekulasjoner. Vi på NTNU var positive til at TTO satte i gang utviklingen av konseptet NTNU Accel for å hjelpe bedrifter som har behov for midler i tidlig fase, helt i tråd med det regjeringen gjør nå. Lykkes Accel, vil det være et positivt bidrag for Norge som nasjon, i kraft av de bedriftene som får hjelp. Det er ingen ting annet vi vil, enn at dette selskapet skal bli et bra verktøy for å få mer fart rundt bedriftene, sier Hustad.

— Hvor godt fornøyd er du med samarbeidet med Siva, etter det som skjedde med Innovasjonssenter-planene i fjor sommer høst?

— Vi er samarbeidspartnere med Siva vi. De er utålmodige og vil gjerne bygge innovasjonssenteret. På NTNU holder vi tilbake fordi vi ønsker å se bygget i sammenheng med hele campusutviklingsprosjektet.

Jobber med nye fond

Ledelsen i NTNU Accel har ikke lyktes i å få på plass dette første pre såkornfondet på 15 millioner. Nå har et knippe profilerte professorer ved NTNU satt i gang et arbeid med å reise 50 millioner kroner, på litt mer sikt 500 millioner kroner. På spørsmål om hvordan det arbeidet går, svarer prorektor Hustad:

— Dette er noen initiativ som nylig er startet opp. Greier vi det, er det positivt. Men jeg har ikke status på hvordan det går, og vil derfor nødig uttale meg om dette nå.

Les også i Universitetsavisa:

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS