Lærerutdanning i vekst inn i et nytt årtusen

Det skjedde en gjennomgripende endring i norsk skole og lærerutdanning i 2010. Betegnelsene allmennlærer og allmennlærerutdanning gikk ut. Nå skal lærerne for grunnskolen kvalifiseres gjennom en ny organisering av grunnskolelærerutdanninga. Dette innebar en innføring av to adskilte hovedmodeller som begge fikk betegnelsen grunnskolelærerutdanning. I forskrifter om «Struktur for differensiert grunnskolelærerutdanning» ble det fastsatt et nytt utdanningsmønster som åpnet for to utdanningsløp: Ett innsiktet mot 1. til 7. trinn og ett mot 5. til 10 trinn.

Forenklet kan en si at de to utdanningsløpene kan kobles til to ulike tradisjoner i norsk lærerutdanning: 1. til 7. alternativet kan ses i sammenheng med allmennlærerutdanninga og seminartradisjonen, og 5. til 10. alternativet, der undervisningsfag med 60 studiepoeng kommer sterkere inn, peker mer i retning a høgskolenes- og universitetenes faglærertradisjon.

Både de nasjonale rammeplanene og programplanene ved den enkelte institusjon blir utformet på en annen måte enn tidligere planer i lærerutdanninga. Den vanlige inndelinga i mål, innhold og rettleiing som omfattet studieorganisering og arbeidsformer, er forlatt. Læringsutbytte er det nye moteordet som blir tatt i brukt for å beskrive forhold til kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i forbindelse med fagstudiene.

I lærerhøgskolenes fagmiljøer er det uttrykt skepsis overfor det å bruke læringsutbytte som styrende prinsipp for studiene. Det kan fremme en instrumentalistisk tilnærming til kunnskap, og et fokus på observerbare ferdigheter på bekostning av sider ved det å lære som omfatter verdier, etikk og holdninger.

Det første 10-året etter tusenårsskiftet bød på endringer og vekst innen norsk lærerutdanning i et omfang og med særpreg som vil bli avgjørende også for utviklinga i grunnskolen. I denne sammenhengen ble det høsten 2010 oppnevnt en følgegruppe med oppgaven å utarbeide rapporter om lærerutdannings-reformen i perioden 2010 – 2015. Følgegruppa har bestått av 9 medlemmer med professor Elaine Munthe som leder og med sterk fagvitenskapelig sammensetning. I gruppa har det vært få personer med erfaring fra grunnskolen. Gruppa har hatt et eget sekretariat. Den har gjort seg kjent med dagens lærerutdanning gjennom institusjons besøk programplaner, spørreskjemaundersøkelser og intervjuer både med studenter og lærere.

Følgegruppa har levert en rekke til dels omfangsrike rapporter. I den siste rapporten, nr. 5 (mars 2015), hevder gruppa at den i hovedsak sitter igjen med et positivt inntrykk av endringer som har skjedd. Det gjelder profesjonsretting, forskningsbasering, styrking av fagdidaktikken, pedagogikk og praksisopplæringa. Studentenes vurdering av egen kompetanse som profesjonsutøvere synes også å gi et positivt inntrykk. Dessuten slutter følgegruppa opp under grunnskole(GLU)-reforma med differensiering i de to utdanningsløpene i GLU 1-7 og GLU 5-10. Dette blir betraktet som et viktig grep for å profesjonsrette utdanningene og spisse kompetansen til kommende lærere.

Følgegruppa nevner også noen problemer som ikke blir drøftet særlig inngående. Dette gjelder faren for svak rekruttering i framtida og relativt stort frafall gjennom studietida. Det bør også nevnes at følgegruppa viser til at det er lærerutdanningsinstitusjoner som ønsker å opprettholde en allmennlærerutdanning som kvalifiserer for hele grunnskolen, uten at dette blir drøftet nærmere. Det samme gjelder teoretisering av faginnholdet og situasjonen til de praktiske og estetiske fagene etter GLU- reforma.

Det er mye som tyder på at omorganisering av lærerutdanninga fra allmennlærerutdanning til grunnskolelærerutdanning med «Kunnskapsløftet» som bærebjelke, og med det klare målet å bygge opp en ny lærerutdanning først og fremst som et kunnskapsyrke, har vært hovedintensjonen i det store arbeidet følgegruppa har lagt fram i forbindelse med framtidige lærerutdanning. Men når denne intensjonen blir for dominerende, må det skje på bekostning av noe. Danningsmomentet som har vært levende i norsk lærerutdanning under allmennlærertradisjonen, er lite framme i lyset, når en ser bort fra generelle mål for utdanninga og enkelte målformuleringer knyttet til fagplanene.     

Kampen om skolen. Lærerrollen i klemme. Grunnskolen og grunnskolelærerutdanninga. I takt eller utakt? Ludvigsen-utvalget.

Mye av dagens skoledebatt skolens skoledebatt er knyttet til skolens innhold, undervisningsformer og styring.  Ikke minst gjelder det synet på lærergjerninga og elevenes livssituasjon. Den intense debatten om «PISA-sjokket» og «Norge som skoletaper» vil i lang tid bli stående som signaler for kampen om skolen. De siste utredningene som går inn i denne omfattende problemstillingen er «Elevenes læring i fremtidens skole» (NOU 2014: 7, Ludvigsen utvalget).

Et utvalg med høg akademisk kompetanse. Kapittel 8 i utvalgets innstilling heter «Kompetanse for det 21. århundre».  Det kan leses som en sammenfatning av utvalgets vyer om skolen i framtida: «Skolen skal forberede elevene på framtidig samfunns og arbeidsliv. (…) Utvalget skal vurdere om skolen har et relevant innhold, og om fag og fagstrukturer støtter opp om og ivaretar kompetanse som bør være sentrale i skolen for fremtiden». Dette synes å være den forståelsen som danner bærebjelken i utvalgets utredning.

Høsten 2014 sendte Kunnskapsdepartementet ut et strategidokument med tittelen «Lærerløftet. På lag med kunnskapsskolen». Forordet åpner med mottoet «kunnskap først og fremst» som signal for fornying av lærerutdanninga. Det følges opp med en liste på viktige punkter som skal bidra til å styrke kunnskapsskolen: (1) Praksisnær 5-årig lærerutdanning, (2) skjerpede opptakskrav, (3) krav om at alle lærere skal ha fordypning for å undervise i de mest sentrale fagene, (4 økt satsing på etter- og videreutdanning og (5) på skolebaserte utviklingstiltak. Disse punktene er bare kort kommentert, men det er påpekt at regjeringa gradvis vil skjerpe opptakskravene til lærerutdanninga og innføre «Mastermodellen som hovedmodell for lærerutdanningene».

Regjeringens strategidokument står godt til de vyer for grunnskolen som er lagt fram i Ludvigsen-tvalgets innstilling. Dokumentet vil også i hovedtrekk kunne lene seg til Følgegruppas rapporter. Ut fra dette kan det hevdes at dette vil bli en lærerutdanning i takt med tida. Det kan imidlertid reises spørsmål om dette ikke samtidig kan bli ei lærerutdanning i utakt med tanke på framtida. Vi frykter en for sterk teoretisering av skolen, og vil slå til lyd for en lærerutdanning som klarere spiller på lag med lærerne. Om vi vil se framover, må det åpnes for en større bredde i synet på oppgavene i skolen.

Skolen skal ivareta samfunnets behov for økt kompetanse. Innlæring av kunnskap og ferdigheter er viktig. Dette er grundig dokumenter i de siste utredningene om skole og utdanning. Men barn og unge må forstås som noe annet og mer enn human kapital. De er individer i vekst, hele mennesker som trenger hjelp og støtte i sin personlighetsutvikling og livsorientering i en komplisert samtid.

I skolehverdagen må læreren forholde seg til dette dobbelte mandatet. Det er tolkningen av mandatet og forståelsen av det spenningsforholdet det her er vist til, som vil være avgjørende for innholdet i lærerutdanninga og for forslag til reformtiltak. Framtidig grunnskolelærerutdanning vil være på avveier om denne erkjennelsen ikke når fram til de som skal være med på å stake ut en farbar veg for norsk lærerutdanning.

Dei fire kronikkane:

19. januar: Lærarbehov og utdannings-kapasitet
23. januar: Den utskjelte allmennlæraren
26. januar: Lærerutdanning i endring og vekst inn i et nytt årtusen
30. januar: Utdanningspolitikk og skilleliner