Universitetene uten oversikt over gaveprofessoratene sine

Universitetene har ingen sentral og offentlig tilgjengelig oversikt over sine gaveprofessorater. NTNU har flest slike stillinger i antall, men prosentvis er Høgskolen Buskerud/Vestfold suverent på topp.

Publisert   Sist oppdatert

Ingen norske universiteter har en sentral og offentlig tilgjengelig oversikt over sine gaveprofessorater. 

Khrono har kontaktet alle landets universiteter og en god del av høgskolene, og spurt om de har gaveprofessorater, eventuelt hvem som har gitt gaven og hvor store beløp avtalene dreier seg om. Felles for alle universitetene, og de fleste av høgskolene, er at de ikke har noen sentral oversikt lett tilgjengelig over disse opplysningene.

To høgskoler er unntakene: Norges handelshøyskole (NHH) og Handelshøyskolen BI. Begge har en oversikt over gaveprofessorater liggende ute på hjemmesidene sine.

Se også:

I løpet av noen uker har de fleste utdanningsinstitusjonene gjennom en egen kartlegging samlet inn en oversikt til Khrono.

Tallene vi presenterer her er med forbehold om at våre kontakter har gitt oss korrekt informasjon, og at man har definert gaveprofessorat likt. 

Se også: 

For meg handler ikke dette så mye om etikk som prinsipp om at vi skal beholde vår selvstendighet
og hegne om den frie uavhengige
forskningen.

Morten Dæhlen
Dekan, Mat-nat; Universitetet i Oslo

NTNU i tet

Utifra tallene vi har fått oppgitt er det NTNU som har flest gaveprofessorater og førstestillinger når det gjelder antallet (11). Men hvis en regner prosentandelen i forhold til professorater totalt på hver institusjon ligger Høgskolen Buskerud/Vestfold suverent på topp, der 8 av 54,5 professorater er gjesteprofessorater - eller 14,7 prosent. For NTNU er prosentandelen 1,7 (11 av 662 professorater). 

NTNU og rektor Gunnar Bovim takket nylig ja til et nytt gaveprofessorat, denne gangen fra Kongsberg Gruppen. Bovim og toppsjef, Walter Qvam, signerte 28. oktober (bildet under) utkast til en standardavtale om et gaveprofessorat.

Les også: Takker ja til 10 millioner fra våpengigant

Flere avtaler med våpengigant

Som nummer to på listen over de som har flest gavestillinger på toppnivå, kommer Høgskolen Buskerud/Vestfold (HBV). Mens deres fusjonspartner Høgskolen i Telemark svarer at de dessverre ikke har noen slike stillinger, forteller rektor Petter Aasen i Buskerud Vestfold at de til sammen har åtte gavestillinger, herav tre fra Kongsberg Gruppen.

Dette er en fra Kongsberg Maritime innenfor området Maritime human factors, en fra Kongsberg Gruppen innenfor området Embedded systems og en fra Kongsberg Defence innenfor området kybernetikk. 

— Og flere nye initiativer er under utredning, skriver rektor Petter Aasen i en epost til Khrono.

Les også:

Forskjell på UiO og NTNU

På landets foreløpige største utdanningsinstitusjon, Universitet i Oslo (UiO), oppgir de at de bare har ett gaveprofessorat. Det befinner seg på Det samfunnsvitenskapelige fakultet, betalt av Norges Bank. På Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet sier de nei til slike stillinger av prinsipp. 

— Hovedgrunnen til at vi ikke ønsker slike er at vitenskapelige stillinger  skal være uavhengige stillinger, herunder også bli oppfattet som uavhengige stillinger, begrunner dekan på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (Matnat) på UiO, Morten Dæhlen (bildet under).

Han definerer gavestilling på følgende vis overfor Khrono:

— Et gaveprofessorat er et fullfinansiert professorat hvor  finansieringen i sin helhet kommer fra en bedrift eller privat organisasjon. Navnet til denne bedriften eller organisasjonen knyttes direkte til professoratet. Vi har etter det jeg vet ingen slike og om vi har hatt det må det være lenge siden.

Har fått tilbud før

Dæhlen har tidligere vært leder på Institutt for informatikk. 

— Der hadde vi et par tilfeller der vi ble tilbudt gaveprofessorater, men valgte istedet å samarbeide med bedriftene gjennom ordinære prosjekter, sier han.

— For meg handler ikke dette så mye om etikk, som prinsipp om at vi skal beholde vår selvstendighet og hegne om den frie uavhengige forskningen. Vi ønsker å være tydelige på at vår forskning skal være fri og åpen, sier Dæhlen.

Har noen professor II

— Det vi imidlertid har, er noen personer i 20 prosent bistilling (professor og førsteamanuensis) som er finansiert av eksterne prosjektmidler. Disse stillingene er tidsbegrenset og knyttet til prosjektene. De personene det gjelder brukes mye i undervisning og veiledning og den finansierende bedriften eller organisasjonens navn knyttes ikke til  disse stillingene, forklarer Dæhlen.

Han påpeker også at når det gjelder midlene fra Statoil gjennom Akademia-avtalen er midlene først og fremst knyttet til fire generiske satsingsområder, herunder nye satsinger. Disse er for tiden strukturgeologi, strømningsmekanikk, «data science» og bærekraftige energisystemer.

— Her brukes en andel av midlene til brofinansiering (herunder delfinansiering i 3-4 år) av nye vitenskapelige stillinger. Disse stillingen prioriteres av instituttene ved fakultetet og Statoils navn knyttes ikke til stillingene. Dette kan derfor ikke kalles gaveprofessorater, sier han.

Ikke overrasket over forskjellene

NTNU i Trondheim oppgir at de har 11 gaveprofessorater samt én førsteamanuensis for å bygge opp nye fagfelt. NTNU beskriver dette som stillinger som finansieres av næringslivet i 5 år og deretter overtar NTNU selv finansieringen.

— Alle disse må ligge innenfor vår strategiske personalplan, sier prorektor for nyskaping på NTNU, Johan E. Hustad.

Hustad er ikke overrasket over at NTNU har såpass mye mer industrielt samarbeid enn de andre  universitetene.

— 90 prosent av landets doktorgrader innen teknologiområdet avlegges på NTNU, 70 prosent av alle masterstudenter utdannes hos oss. Samarbeid med næringslivet og industrien har alltid stått sentralt for oss, sier Hustad.

— Vi ser at BI og NHH har åpne oversikter over gaveprofessoratene sine. Hvorfor har ikke universitetene slike oversikter?

— De to nevnte bruker det kanskje i markedsføringen sin? For oss er dette bare en av flere måter vi samarbeider med næringslivet på. Samarbeidet utføres litt forskjellige på de ulike institutter og fakulteter og vi har ikke sett behov for å sammenstille informasjonen, men akkurat å dokumentere og kartlegge mer og bedre hva NTNU produserer og leverer er noe som står høyt på vår dagsorden for tiden, og arbeidet vil omhandle dette området også, sier prorektor Hustad.

Sterkt ønske om autonomi

Rektor på Universitet i Oslo (UiO), Ole Petter Ottersen, svarer på spørsmål om oversikt på denne type stillinger:

— Ved UiO har vi ingen sentral oversikt over antall gaveprofessorater, men vi regner med at tallet er relativt lavt når det gjelder fulltids professorater. Når det gjelder professor II-stillingene,  kan antallet være høyere. Sistnevnte benyttes i større grad til samarbeid med private og offentlige samarbeidspartnere, sier Ottersen.

Når det gjelder årsaken til at UiO har så få gavestillinger svarer Ottersen:

— En årsak til at UiO har få fulltids gaveprofessorat er at ønsket om autonomi hva gjelder forskningsprofil og faglig innretning på stillingene står sterkt ved vår institusjon. Det er også viktig med konkurranse om stillingene og åpenhet rundt utlysninger er viktig.