<span class="caps">NTNU</span>-rektor Gunnar Bovim og Kongsberg Gruppens toppsjef Walter Qvam har sendt ut bilde og pressemelding om kontraktsignering, men endelig avtaletekst er ennå ikke klar. (Pressebilde)
NTNU-rektor Gunnar Bovim og Kongsberg Gruppens toppsjef Walter Qvam har sendt ut bilde og pressemelding om kontraktsignering, men endelig avtaletekst er ennå ikke klar. (Pressebilde)

Takker ja til 10 millioner fra våpengigant

NTNU sa nylig ja til 10 millioner kroner i gave fra våpengiganten Kongsberg Gruppen. — Det kan absolutt være noen etiske avveininger her, sier rektor Gunnar Bovim. Tromsørektor vil ha klare felles etiske regler i akademia.

Publisert   Sist oppdatert

NTNU-rektor Gunnar Bovim og Kongsberg Gruppens toppsjef, Walter Qvam, signerte 28. oktober utkast til en standardavtale om et gaveprofessorat fra Kongsberg Gruppen til NTNU.

— Ser du noen etiske utfordringer med å ta imot nærmere 10 millioner kroner fra en av landets største produsenter og eksportører av militært utstyr? 

— Det kan absolutt være noen etiske avveininger her. Det samme har vi når det gjelder droneteknologi for eksempel, skal vi utvikle teknologien eller skal vi la være? Flere teknologiske nyvinninger brukes både sivilt og militært, sier NTNU-rektor Gunnar Bovim til Khrono.

Vil bli verdensledende

Det høyteknologiske selskapet Kongsberg Gruppen, som også er Norges største våpenprodusent, gir NTNU 9,8 millioner kroner over fem år for å opprette et professorat i «Big Data Cybernetics». Professoratet blir ifølge en pressemelding fra de to avtalepartnerne, gjengitt i Universitetsavisa, verdens første og man skal bli verdensledende i å omgjøre såkalt «Big Data» til «Smart Data».

-- Er dere i lomma på industrien? 

-- Absolutt ikke. Men det kan være en utfordring fra dag til å dag å vite akkurat hvor man er, sier Gunnar
Bovim, NTNU-rektor.

Jeg har vanskeligheter med å se at vi i NTNU skal
drive
en egen utenriks-politikk.

Johan E. Hustad
Prorektor for nyskaping, NTNU

Jeg skulle gjerne sett at departementet kunne satt opp noen tydelige etiske retningslinjer rundt dette. Slik forholdene er nå påvirker det konkurranse-situasjonen.

Anne Husebekk
Rektor, UiT - Det arktiske universitet

Khrono har bedt om innsyn i avtalen som er inngått mellom det som fra 1.januar vil være landets største universitet og Kongsberg Gruppen, landets største våpeneksportør.

Ifølge instituttleder Morten Breivik ved Institutt for kybernetikk er ikke den endelige avtaleteksten klar. Men i den delvis utfylte standardkontrakten som Khrono har fått oversendt kommer det fram at den totale rammen på prosjektet er 13,4 millioner kroner, der NTNUs Institutt for kybernetikk står for det resterende beløpet på 3,6 millioner til en midlertidig stilling finansiert av strategi og omstillingsmidler og driftsmidler.

Instituttleder Morten Breivik er NTNUs kontaktperson i prosjektet og fra Kongsberg er det Sverre Gotaas. Gotaas er ansatt i Kongsberg Gruppen og er blant annet styreleder i Kongsberg Innovasjon, har sittet i styret i Forskningsrådet, vært styreleder ved Høgskolen i Buskerud i seks år, og er nå nettopp oppnevnt som styremedlem i den nye Høgskolen i Sørøst-Norge fra nyttår.     

Satsing på Norge versjon 6.0

Gaveprofessoratet er en viktig satsing i Kongsberg Gruppens nye prosjekt «Norge versjon 6.0» som i løpet av de neste 25 årene har som mål å ta landet inn i en ny industriell revolusjon. Både NTNU-rektor Gunnar Bovim og rektor ved UiT - Norges arktiske universitet, Anne Husebekk, sitter i Kongsbergs tenketank med samme navn. 

— Den endelige avtaleteksten med Kongsberg Gruppen er ikke ferdig formulert ennå. Vet du hva dere har sagt ja til, nå?

— Professoratet er innenfor det vi har tenkt å satse på rent forskningsmessig. Det er et gaveprofessorat i fem år og så overtar vi etter det. Kongsberg hjelper oss opp på et fagfelt som landet og de trenger, fortere enn vi ville klart på egen kjøl. Det er greit å bruke litt ekstra tid på selve avtaleteksten. Dette er et felt i rask vekst og det går i ulike retninger, sier Bovim (bildet under).

Norges største våpeneksportør

Kongsberg Gruppen er Norges største produsent av militært materiell og eksporterer våpen, forsvarssystemer, raketter og deler til en rekke ulike land i verden, blant annet flere autoritære regimer. 80 prosent av selskapets omsetningen skjer utenfor Norge.

I 2014 inngikk Kongsberg Gruppen sin største enkeltkontrakt noen sinne, på 3,7 milliarder kroner, om å levere luftvernsystem til Oman. Den aktuelle storleveransen og produksjonen pågår sammen med det amerikanske våpenselskapet Raytheon blant annet. Raytheon ble allerede i 2005 satt opp på svartelista til det norske oljefondet (Statens pensjonsfond utland) fordi de produserer klasevåpen. På samme lista over selskap som pensjonsfondet ikke skal investere i, står også Northrop Grumman og Airbus (tidligere EADS) fordi de produserer atomvåpen. Kongsberg Gruppen har langsiktig rammeavtale med Northrop Grumman og de samarbeider også med Airbus (EADS).

Storsalg til Oman og korrupsjonsmistanke

Kongsberg Gruppen har hatt, og har, en rekke samarbeidsprosjekter med Raytheon siden 1996. Flere partier, blant annet De grønne krevde at salget måtte stoppes da storkontrakten ble kjent. Kongsberg har kontorer og leveranser til alle land i det såkalte GCC-området (Kuwait, Saudi-Arabia, Oman, De forente arabiske emirater, Qatar og Bahrain) og har kontorer i mer enn 25 land i verden. Virksomheten i Norge følger norsk regelverk for våpeneksport, mens man «utenriks» følger reglene til de respektive landene de har virksomhet i. 

Siden tidlig 2014 har Kongsberg Gruppen også vært under etterforskning av Økokrim for korrupsjon. Det er divisjonen i Asker, Kongsberg Defense Communications, som er mistenkt. Etterforskningen pågår fortsatt. Ifølge førstestatsadvokat Marianne Djupesland i Økokrim er de kommet ganske langt i etterforskningen, men har foreløpig ingen konklusjoner å komme med.  

Nei til atomvåpenselskaper

Tidligere i år sa styret ved UiT - det arktiske universitet i Tromsø nei til samarbeid, og et potensielt gaveprofessorat fra de to internasjonale våpenselskapene Airbus (tidligere EADS) og Northrope Grumman fordi de produserer atomvåpen og også står på oljefondets (Statens petroleumsfond utland) liste over selskaper man ikke skal investere i av etiske grunner.

NTNUs hovedstyre har ikke hatt en tilsvarende sak på sin dagsorden når det gjelder våpenselskaper. Men prorektor for nyskaping ved NTNU, Johan E. Hustad, opplyser at et av NTNUs sentre som ble startet opp i 2013, også har takket nei til samarbeid både med Airbus og Northrope Grumman.

— Disse to selskapene står på Statens pensjonsfonds liste over selskaper det ikke skal investeres i. Et av våre Senter for Fremragende Forskning, AMOS,  har allerede takket nei til penger fra disse selskapene, sier Hustad til Khrono. 

Se også:

AMOS er et NTNU-senter som jobber med forskningsoppgaver rundt autonomitet og marine oppgaver. Direktør Asgeir Johan Sørensen bekrefter i en epost til Khrono at de siden oppstart i 2013 har takket nei til flere selskaper og organisasjoner.

— Men jeg ønsker ikke å navngi disse eller komme inn på detaljer. Årsakene til at vi takker nei er sammensatte og varierer, skriver Sørensen som lister opp blant annet: ingen faglige grunner til å samarbeide, vi har ikke kapasitet eller satt opp til å håndtere aktuelle henvendelse, vi avstår ut fra etiske prinsipper og mulig påfølgende svekket omdømme for NTNU og vi vurderer det som svekkelse av NTNUs og norske interesser.

Har gjort etiske vurderinger

Når det gjelder den siste NTNU-avtalen med Kongsberg Gruppen sier prorektor Johan Hustad (bildet under) at NTNU har gjort sine spesifikke etiske vurderinger: 

(Foto: NTNU)

— Ja, dette er vurdert til å være et standard gaveprofessorat uten bindinger. NTNU eier alt. Kongsberg-gruppen får ikke noe annet enn det som blir gjort tilgjengelig for alle gjennom publisering. Temaet er Big data, vi skal bygge opp et nytt fagfelt for å gjøre norske sivile bedrifter konkurransedyktige, sier han og legger til:

NTNU følger norsk utenrikspolitikk, sier han og legger til at Kongsberg Gruppen er halvveis eid av den norske staten og at han tar for gitt at staten opererer innenfor det regelverket og de etiske retningslinjer de selv har satt opp.

— Når det gjelder våpenindustrien, og blant annet salg og eksport så er det ulike meninger om dette, og uenighet om hvor godt regelverket faktisk blir praktisert?

— Kongsberg Gruppen er et norsk selskap, delvis eid av staten. Jeg har vanskeligheter med å se at vi i NTNU skal  drive en egen utenrikspolitikk, sier Hustad. 

— Grensen for hvem dere samarbeider med går som en tommelfingerregel ut på om selskapene står på svartelista til Statens pensjonsfond utland eller ikke?

— Det er krevende å sette noen absolutte krav, men så langt har det vært praksis, sier Hustad. 

Han viser også til at NTNU ved ett tilfelle også har sagt at de ikke vil samarbeide med oljeselskapet TOTAL S.A. som opererer i Vest-Sahara, på grunn av menneskerettighetsbrudd og at Norge støtter FNs arbeid for en politisk løsning på konflikten i Vest-Sahara. TOTAL S.A. er et datterselskap av TOTAL, men er ikke svartelistet av statens pensjonsfond. NTNU har ellers blant annet to professorater og sju proffesor II-stillinger som er sponset av Statoil og en Shell-sponset førsteamanuensis. Når det gjelder den mye omtalte og såkalte Akademiaavtalen med Statoil er det NTNU som har største andelen avtaler her. Etter det Khrono får opplyst har de ingen andre avtaler med våpenindustrien for øyeblikket.

 Usikker på om vi har bred nok debatt 

Toppsjefen ved NTNU, rektor Gunnar Bovim, ønsker etikkdiskusjoner velkommen. 

— Er samarbeidspartnere og hvem man tar imot gaveprofessorater fra, et diskusjonstema på NTNU?

— Det er det, men jeg er litt usikker på om vi har brede nok diskusjoner om dette. Jeg er absolutt for at NTNU skal ha slike diskusjoner, sier Bovim og viser til at de for en tid tilbake hadde seminar om etikken rundt petroleumsforskning etter at en av studentrepresentantene i NTNU-styret tok opp temaet. 

— Vi skygger ikke unna temaene, men spørsmålet er mer om vi er aktive nok, sier NTNU-rektoren.

Omdiskutert industrisamarbeid

— Vi ønsker jo samarbeid med næringslivet. Min opplevelse er at samarbeidet går bra, vi er inne i prosjekter som våre folk ønsker å publisere på. I enkelte tilfeller kan jeg som rektor akseptere forsinket publisering inntil et halvt år, men hvis våre samarbeidspartnere vil ha lenger tid, må det opp til styrebehandling hos oss. Så lenge jeg har vært rektor har vi ikke hatt noen sånne saker oppe, sier Bovim, og legge til: 

— Man trenger ikke å lese mer enn historieboken til NTNU for å vite at samarbeid med industrien er og har vært en relevant og omdiskutert problemstilling for alle teknologiske universiteter, sier han. 

— Er dere i lomma på industrien? 

— Absolutt ikke. Men det kan være en utfordring fra dag til å dag å vite akkurat hvor man er, sier Bovim og understreker: 

— Vi skal ikke havne i grøfta på noen av sidene her, men balansere godt.  Vi mener at den akademiske friheten er ivaretatt. Det er aksept hos våre samarbeidspartnere for noen absolutter i slike samarbeidsprosjekter: publisering, akademisk frihet og valg av forskningsprosjekt, sier han. 

— Men selvsensuren kan være en utfordring?

— Det kan det være, og jeg vet ikke og kan ikke vite, om det skjer en forhandling ute i miljøene. Men jeg oppfatter at det er en forståelse hos våre samarbeidspartnere om universitetets rolle og uavhengighet, sier Bovim. 

Husebekk og UiT sa nei til våpengiganter

Rektor ved UiT - det arktiske universitet, bekrefter at de har hatt to henvendelser om samarbeid, en fra Airbus Group (tidligere Eads) og Northrop Grumman. Begge er firmaer  er involvert i produksjon av atomvåpen og som oljefondet (Statens pensjonsfond utland) har satt på sin svarteliste på bakgrunn av denne virksomheten. Styret ved UiT takket nei til samarbeid med de to industrigigantene.

— Dette er en komplisert sak for oss. Universitetet trenger arbeidslivet og samarbeid med næringslivet. Airbus for eksempel, er et selskap som er mest kjent for produksjon av fly, men de produserer også våpen og militært materiell. UiT og Norge er ikke i mot produksjon av våpen, men Statens pensjonsfond investerer ikke i industri som produserer atomvåpen, sier Husebekk (bildet under). 

— Det hadde ikke vært vanskelig å samarbeide med disse selskapene om fjernmåling og sensorteknologi, som var det forespørselen handlet om. Men så lenge begge selskapene var så sterkt involvert i produksjon av atomvåpen la vi saken fram for styret og de sa enstemmig nei, sier hun. 

Droner og overvåking

Northrope Grumman har omfattende og langvarig samarbeid med over 20 universiteter - hovedsakelig i USA. Selskapet er i ferd med å bygge opp aktivitet i Europa, hovedsakelig knyttet til overvåking, ifølge nettavisen Nord24.

Europadelen gjelder foreløpig leveranser av droner til NATO og forsvarsindustri. Northrope Grumman er blant annet en sentral underleverandør til F35-kampflyene som også Norge og Kongsberg Gruppen og Nammo på Raufoss blant annet leverer til. 

I Tromsø var atomvåpenselskapet interessert i universitetets kompetanse knyttet til fjernmåling og ubemannede fly.

Ifølge Nord24 ga Northrop Grumman i møtet 9. juni i år uttrykk for at det kunne være interessert i å bidra med økonomisk støtte til relevante arrangement ved UiT – for eksempel faglige konferanser, symposier og arbeidssamlinger. I neste omgang kunne det være aktuelt med prosjektstøtte, for eksempel finansiering av PhD- stillinger ved UiT.  NG ville også formidle kontakt med relevante forskningsmiljøer i USA.

Mer etisk i nord?

— UiT har også takket nei til samarbeidsavtale med Statoil. Er dere mer etisk bevisste i nord enn det andre universiteter og høgskoler er? 

— Vi sa nei til Statoil på grunn av uenighet om kravet til eierskap til forskningsresultatene og ikke på grunn av virksomheten Statoil driver, sier Husebekk.

Husebekk forteller også at hun under prosessene tidligere i år kontaktet Utenriksdepartementet for å få noen etiske råd om samarbeid med  selskaper som er ekskludert fra Statens pensjonsfond, UD henviser til Kunnskapsdepartementet. 

— Norske utdanningsinstitusjoner har ulike etiske vurderinger når det gjelder samarbeidspartnere. Jeg skulle gjerne sett at departementet kunne satt opp noen tydelige etiske retningslinjer rundt dette. Slik forholdene er nå påvirker det konkurransesituasjonen, sier Husebekk. 

NTNU-rektor Gunnar Bovim ser ingen behov for flere statlige retningslinjer: 

— Vi har ikke sett behov for slike retningslinjer.  Vi gjør selvstendige vurderinger fra gang til gang, basert på det faglige innholdet, sier han. 

Fri for ekstern påvirkning

Andrew Preston, leder for Forum for utvikling og miljø (over 50 norske organisasjoner står bak), har jobbet mye både med våpenindustri og miljøsaker.

Han kjenner ikke konkret til denne siste avtalen mellom Kongsberg Gruppen og NTNU, men mener generelt det bør være et viktig prinsipp for alle institusjoner og organisasjoner som ønsker å framstå som faglig uavhengig og fri for ekstern påvirkning at de har gode rutiner for å vurdere hvem de mottar økonomisk støtte fra.

— Selv om man i utgangspunkt kan si at det ikke legges noen føringer, så kan det fort i en økonomisk presset situasjon oppstå dilemmaer rundt hvor kritisk man skal være ovenfor en viktig økonomisk støttespiller, sier Preston, og legger til:

— Et annet viktig prinsipp – og noe som vil henge sammen med institusjonens eget verdigrunnlag – vil være å sørge for at institusjonen ikke kan kobles til forhold som f.eks. brudd på menneskerettigheter og negativ innvirkning på klima og miljø som den selv ikke kan stå inne for, sier han og minner om at regjeringen nylig lanserte en nasjonal handlingsplan for næringsliv og menneskerettigheter hvor det tydeliggjøres at alle selskaper bør foreta en vurdering av hvorvidt selskapet kan risikere å komme i situasjoner der mennesker får sine rettigheter krenket.

Ekstrabehov for vurdering av våpenindustrien

— Det er viktig at institusjoner som NTNU vurderer i hvilken grad dette skjer. Og når det gjelder forsvarsindustrien er det nok et ekstra behov for en nøye vurdering. Norge har et relativt strengt eksportregelverket, men vi har eksempler hvor forsvarsmateriell fortsatt havner i feil hender, sier Preston og fortsetter:

— Bare i fjor ble eksport av forsvarsmateriell til Saudi-Arabia, en menneskerettighetsversting, mer enn doblet. Vi vet også at norske våpen ble brukt av Israel i Gaza-krigen i 2008-2009. Hvis akademiske institusjoner ikke vil bli koblet til slike ting, må de få på plass tydelige og transparente rutiner for hvordan man vurderer ekstern støtte.

Se også: