Mer makt i dekanens hender

(Saken er oppdatert med kommentarer fra møtet/seminar i fakultetsrådet ved Fakultet for samfunnsfag onsdag og med ett nytt eksternt medlem i fakultetsrådet for helsefag).

Dekanene på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har fått delegert mer myndighet etter 1. august.

Dette kommer blant annet som et resultat av den store underveisevalueringen, og behandling og vedtak gjort av det forrige høgskolestyret. Som en del av dette ble de tidligere fakultetsstyrene lagt ned og erstattet av fakultetsråd.

Les også: 

• Klart for valg til fakultetsråd
• Foreslår enhetlig ledelse på HiOA

Vil lytte til rådet

Fakultetsrådet på Fakultet for samfunnsfag møttes for første gang onsdag. Der gjorde dekan Dag Jensen (bildet under) sitt beste for å prøve å forklare hvilken rolle rådet skal ha, sammenlignet med fakultetsstyret som nå er avviklet.

Mens fakultetsstyret hadde delegert myndighet fra høgskolestyret i noen spørsmål og var rådgivende i de fleste andre, så er fakultetsrådet nå kun et rådgivende organ for dekanen.

— Jeg oppfatter fortsatt rådet som et sentralt organ, selv om det formelt har en litt annen rolle, sa Jenssen.

— Jeg er innstilt på å ta beslutninger som er basert på involverende prosesser i fakultetet, og som er best mulig, basert på de råd jeg får både fra fagforeningene og fakultetsrådet, sa han på seminaret som ble arrangert i forkant av fakultetsrådets første møte.

Lytte til demokratiet

Professor Elisabeth Eide (bildet under), som er medlem av fakultetsrådet, oppfordret dekanen til å la demokratiet gjelde, i stedet for kun å følge linjen. I den nye organisasjonsmodellen rapporterer dekanene kun til rektor.

— Det kan lett oppstå konfliktsituasjoner, for eksempel når det gjelder tildeling av administrativ støtte. Her kan det godt tenkes at fakultetsrådet vil ha et helt annet syn enn rektor, og dekanen kan bli stående i midten, sa Eide, som også viste til forskning fra HiOAs eget forskningsinstitutt AFI, som viser at en mye større andel av arbeidstakerne opplever mindre innflytelse nå enn tidligere.

Les også: Hvordan bygge demokrati når de formelle rettighetene langt på vei er borte?

Bare to av fire dekaner på plass

Så langt er det bare to av fire nye dekaner på plass på Høgskolen i Oslo og Akershus. Dag Jenssen har fått forlenget sin periode til februar, mens Trine B. Haugen fungerer på Fakultet for helsefag inntil ny dekan er på plass.

Torsdag 27. august går søknadsfristen ut på stillingene som dekan på Helsefag (HF) og Samfunnsfag (SAM) på HiOA. 

Stillingene ble utlyst på nytt fordi høgskolestyret ikke var fornøyd med søkerne i forrige runde.

Les også: To av lederstillingene blir lyst ut på nytt

Mer makt i dekanens hender

Det er dekanene som oppnevner eksterne representanter til fakultetsrådene, og det er dekanene som bestemmer hvilke utvalg fakultetene ellers skal ha. De viktigste utvalgene tidligere har vært doktorgradsutvalg, FoU-utvalg og studieutvalg. 

Fakultetsrådet er rådgivende organ for dekan ved fakultetet. Etablering av fakultetsråd er forankret i

• Bestemmelser om styring i Lov om universitet og høyskoler av 1. april 2005
• Vedtak gjort i høgskolestyret 10. februar 2015 
• Veiledende retningslinjer for råd og utvalg – mandat og sammensetting, fastsatt av høgskoledirektør 16. april 2015

Mangler noen eksterne

Alle dekanene har fulgt retningslinjene fra tidligere høgskolestyredirektør Ann Elisabeth Wedø om at det skal være fire eksterne i rådene. På Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD) er alle på plass, mens på Samfunnsfag (SAM) mangler det en ekstern, det samme gjelder på lærerutdanningen (LUI). På helsefag er det også nå bare én ekstern representant som mangler, etter at professor Anners Lerdal kom på plass onsdag ettermiddag. 

—  Informasjon legges ut løpende etter hvert som vi får personer og datoer på plass, forteller fakultetsdirektør på HF, Kristin Nordseth (bildet under).

Stor debatt rundt vedtaket

Da fakultetsrådene ble opprettet i høgskolestyret 10. februar 2015 skapte saken stor debatt. Både i møtet og i Khronos spalter.

Les også: 

• All makt til rektor

• Khronos direktedekning finner du i denne saken: Debatten om fakultetsråd/styre skjedde fra klokken 14.55

UF-representant Vibeke Bjarnø sa blant annet: «Mener at fakultetsstyre gir klarere signaler til dekan enn et fakultetsråd. Jeg vil at det skal være tydelige signaler.»

Styremedlem Tone Torgrimsby var også bekymret og hun sa:

«I sin tid var argumentet for fakultetsstyrer at vi skulle ha bredde i ledelsen, og at de skulle ha en viss beslutningsmyndighet. Jeg er sterkt imot at det skal bli et fakultetsråd heller enn et - styre.»

Studentrepresentant Eline Stølan kommenterte også:

«Hvordan er forankringsarbeidet her? Jeg var for å gå over til tilsatt rektor, men er bekymret for mye maktkonsentrasjon og redd for at det skal gå ut over identiteten i organisasjonen. Konkret spørsmål: Vil den myndigheten som er hos fakultetsstyrene i dag bli beholdt til fakultetsrådene?»

Se også: Utredningen til høgskoledirektør Ann Elisabeth Wedø

Fakultetsrådets mandat

Rådet har som sin fremste oppgave å gi anbefaling eller tilråding i saker som angår fakultetets overordnede mål og prioritering og strategier i lys av dette. Fakultetsrådene skal være rådgivende for dekan i saker som eksempelvis inkluderer

• Strategiutvikling - og implementering
• Faglig prioritering og dimensjonering (etablering og nedleggelse av studier, etablering og nedleggelse av forskningstematiske satsinger mv)
• Langtidsplan- og budsjett
• Samhandling med samfunns- og næringsliv samt være premissleverandør og delta aktivt i samfunnsdebatten
• Strategisk samarbeid med partnere nasjonalt og internasjonalt
• Organisatoriske justeringer

Mener IDF får en viktigere funksjon

— I styringsmodell med enhetlig ledelse gjennom institusjonen og fakultetsråd med valgte tilsattrepresentanter, studentrepresentanter og eksterne representanter, blir det viktig for meg som dekan å fange opp og lytte til synspunkter, sier dekan på LUI, Knut Patrick Hanevik, til hioa.no.

— Det gjelder også for råd og innspill fra studieutvalg, FoU-utvalg og doktorgradsutvalg, som snart blir oppnevnt.

Hanevik er opptatt av at møtepunktet mellom ledelse og tilsatteorganisasjoner får større betydning.

— I en modell med råd og ikke styre på fakultetsnivået får LUIs IDF-møte (informasjons-drøftings- og forhandlingsmøte) mellom tjenestemannsorganisasjonene og arbeidsgiver ved dekan, en viktig funksjon, fortsetter Hanevik.

— 24. august hadde IDF seminar, der vi diskuterte rammer og strukturer for organet i ny styringsmodell. IDF skal sammen avklare hvilke nye saker som organet skal behandle i forhold til tidligere, sier dekanen.