Sandnes vil bli HiOA-rektor

— Jeg rekker opp hånda og melder meg som rektorkandidat, sier Frode Eika Sandnes som nå er inne i sitt fjerde år som prorektor og er med i dagens toppledelse ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Sandnes er for modellen med valgt rektor og todelt ledelse, så aller helst ønsker han å stille til valg. Men hvis styret vedtar en modell med ansatt rektor i møtet sitt neste uke, så kommer han til å søke stillingen også. 

— Hva har skjedd? Sist vi snakket om dette ville du vente til styret hadde sagt sitt og du ville ikke søke uten å bli oppfordret?

Les også: Fra hiphop til HiOA-topp

— Jeg er passe provosert akkurat nå. Og jeg abdiserer ikke. Jeg er fortsatt interessert i å bidra, sier han og legger til: 

— Rektoratet er enige om å være uenige i saken om ansatt eller valgt rektor, og det er helt OK. Jeg rekker opp hånda nå og melder meg, og jeg strekker ut ei hånd til både medkandidater og motkandidater for å få med flere. Jeg tror det finnes mange lederkandidater internt ved høgskolen, sier Sandnes. 

Mener Stjernø har skremt mange

— Men hvor er dem?  De fleste av de som har hatt noen mening om dette så langt, sier at de ikke ser noen gode nok kandidater internt? 

— Det er nettopp det som provoserer meg, derfor melder jeg mitt kandidatur, sier han.

—  Jeg tror Steinar Stjernø har skremt mange fra å ville bli rektor, etter at han først gikk ut og etterlyste bedre ledelse, og så kom med sin kravliste til hvilke kriterier en ny rektor burde oppfylle. Jeg kjente det i magen selv da jeg leste det første gangen. Men nå har jeg lest kravlista hans en gang til og kan krysse av for de fleste punktene, og så håper jeg virkelig at flere internt også kommer på banen og melder sin interesse, helst før styremøtet 18.desember, sier Sandnes. Hans mål med å varsle sin interesse for rektorstillingen nå er også å påvirke styret, slik at de stemmer imot forslaget om ansatt rektor-modell som kommer fra administrasjonen og den sittende rektor.

Les også: Foreslår enhetlig ledelse på HiOA

Krysser for kriterier

Ifølge Stjernøs liste over nødvendige kvalifikasjoner, må rektor stå for akademiske verdier, ha erfaring med ledelse i akademia, ha samarbeidsevner internt og eksternt, være mentalt sunn og ikke for sjølopptatt, ha gode kommunikasjonsevner og kunne ta beslutninger når det trengs. Men dette er ikke alt. En potensiell rektor må også ha erfaring fra offentlig debatt, trening i å stå i offentlige konflikter, ha erfaring med media, kunne representere høgskolen overfor myndigheter og Norges Forskningsråd og delta i debatt om utdannings- og forskningspolitikk, mener Stjernø.

Les også: 

• Stjernø etterlyser bedre ledelse ved høgskolen
• Rektor støtter noen av kravene til ny rektor

— Hvilke av Stjernøs kriterier er det du ikke kan krysse av for? 

— Jeg kan krysse av for de fleste, og jeg har faktisk et tilleggskriterium også. Men der hvor jeg har minst erfaring er jo på offentlig debatt og mediehåndtering. Der hvor jeg har mitt sterkeste pre er på akademiske verdier, sier han. 

— Må kunne snakke engelsk

Prodekan Trine B. Haugen sa på Khronos debattmøte om ledelse at Stjernøs kriterier var akkurat slik at de passet til rektor Stjernø.

— Steinar Stjernø er jo sjølopptatt.  Og det er jeg også, i den forstand at for å elske andre, og institusjonen sin, må man elske seg selv. Nå vet jeg ikke hva Stjernø  legger i «ikke for sjølopptatt», men jeg krysser av på dette også, sier Sandnes. 

— Og så hadde du et ekstra kriterium i tillegg til Stjernøs? 

— Ja, jeg mener at en som skal være rektor ved HiOA må kunne snakke engelsk og også ha internasjonal dannelse. Og det har jeg. Vi må ikke tenke bare nasjonalt, men også internasjonalt, sier han. 

Sandnes synes han merker og hører en vind som blåser i retning av tilsatt rektor, og regner med at det er størst sjanse for at styret vedtar dette i møtet sitt 18.desember. 

— Men da får vi sette vår lit til Khrono og et bredt demokratisk tilsettingsutvalg for å få åpenhet i prosessen, sier Sandnes.

— Men hva slags visjoner har du for HiOA - er det stø kurs på strategien som ligger der fra før? 

— HiOA har jo gjort veldig mye allerede. Jeg synes at Ph.D-programmet vårt er veldig bra og at vi langt på vei er blitt én fusjonert organisasjon, her har også Khrono vært viktig, dere er «vår» avis. Det er jo en litt vag strategi vi har, men jeg vil gjerne videreføre universitetssatsningen, sier han og legger til at han ikke har noen store og viktige preferanser på om det skal hete profesjons- eller arbeidslivsuniversitet. 

Arbeidslivsuniversitet

— Dette er ingen kjepphest for meg, men jeg heller mest til arbeidslivsuniversitet, sier han.  Når det gjelder satsinger mener Sandnes at HiOA må jobbe mer for å posisjonere seg internasjonalt, de må videreutvikle forskningsgruppene og FoU-arbeidet og undervisningsformene sine. 

— Vi har ikke gjort nok internasjonalt, når det gjelder undervisning må vi bli mer moderne, det er fortsatt for mye store forelesninger og eksamen. Når det gjelder de mer nærsynte ting mener jeg vi bør gi mer lederoppmerksomhet til campus Kjeller, eller la meg heller si Akershusregionen vår, sier han. 

Forslaget til organisering som er sendt ut i styrepapirene legger ikke opp til noen endring dersom det fortsatt skulle bli valgt rektor og delt ledelse. 

— Vil du eventuelt gjøre noen endringer på det hvis det blir aktuelt?

— Jeg ville nok gjort noe annerledes. Gitt større innflytelse til prorektorene blant annet, jeg ville prøvd å legge opp til mer smidighet og trekke folk tidligere inn i prosesser og snakke mer på tvers. Dagens modell er veldig personavhengig - og mye er opp til rektor og høgskoledirektør, som må finne sin form. 

— Og hvis du blir rektor vil du finne din form med høgskoledirektør Ann Elisabeth Wedø? 

— Ja, ihvertfall i to år til, sier Sandnes.

Vil ha uravstemning og folk med humor 

— Hva synes du om debatten og prosessen rundt nytt organisasjonsdesign så langt? 

— Prosessen med høring, informasjonsmøter og framlegging av saksdokumentet har vært helt etter boka, og presenterer informasjonen som dekanene har samla inn. Jeg er jo en av dem som mener at en uravstemning kan være relevant, men er ikke sikker på om telling av høringsinstansene er like relevant. Og så er jeg jo uenig i innstillingen. Hvis det rent hypotetisk skulle bli sånn at rektor og styreleder Kari Toverud Jensen av en eller annen grunn blir forhindret fra å stille på styremøtet er jeg hennes vara, og da vil jeg stemme nei til innstillingen, sier Sandnes.

— Hvis det blir fortsatt rektorvalg - hvem kunne du tenkt og hatt med deg i rektoratet? 

— Jeg er ikke ute etter å ha typiske ja-mennesker med meg, men jeg har ikke snakket med noen om dette ennå. Personlige egenskaper er viktig og så liker jeg morsomme mennesker. Jeg må ha med meg noen som vil ha det gøy på jobben også. Jeg har ikke sansen for lange og gravalvorlige møter, vi må ha rom for humor, og innimellom også svart humor, sier Sandnes. Han er ikke klar for å komme med så mange navn, men mener at Vibeke Bjarnø, studieleder på lærerutdanningen ville vært en god kandidat til prorektor for utdanning. 

— Dette både fordi Vibeke Bjarnø er en dyktig leder og fordi hun kommer fra en av de største profesjonsutdanningene våre, i tillegg kunne jeg tenkt meg en person med flerkulturell bakgrunn. Det er om å gjøre å få et team som utfyller hverandre, sier han.

— En av de viktige - og upopulære - jobbene som må gjøres er å rydde opp i studieporteføljen, rett og slett kvitte seg med noen fag, eller bytte de bort. Hva tenker du om det? 

— Det er en veldig vanskelig sak. Vi skal diskutere dette i rektors ledermøte denne uka, men den endelige rapporten blir nok ikke klar før på nyåret.

Når det gjelder arbeidet med struktur i universitets- og høgskolesektoren mener Sandnes flere av småutdanningene på HiOA  kunne vært tjent med å utforske mer internasjonalt samarbeid.

— Slik som journalistutdanningen for eksempel, som kanskje kunne koble seg opp mot de nordiske utdanningene i journalistikk for å styrkes. Gjennom Internasjonalt samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (ISAK), kunne det for eksempel vært mulig å få til en robust PhD i journalistikk og mediefag i samarbeid med andre, sier han. 

Bjarnø ikke kandidat

Vibeke Bjarnø avviser bestemt at hun kommer til å stille som prorektorkandiat, eller søke en slik stilling. 

— Det er hyggelig å bli nevnt som kandidat. Men jeg har en stor og viktig jobb på lærerutdanningen som jeg ikke er ferdig med og den har jeg til hensikt å gjøre ferdig. Så jeg har bestemt meg for å søke på stillingen som studieleder i fire nye år når det åremålet jeg har nå går ut i 2016. Det er mine planer, sier Bjarnø til Khrono.