Forskerkrangel om Breivik-intervjuer

På et debattmøte arrangert av Den forskningetiske komitè, som koordinerer 22.juli-forskningen, ble det tidligere i vår kjent at forsker Lars Gule, ved Høgskolen i Oslo og Akershus og hans kollega Øystein Sørensen ved Universitetet i Oslo hadde takket ja til den terrordømtes invitasjon til intervju i fengselet. Det samme hadde forsker ved Politihøgskolen Tor Bjørgo (t.h. bildet under) og doktorgradsstipendiat Cato Hemmingby. Ingen av disse har ennå fått møte Breivik, men ifølge Morgenbladet har en annen forsker intervjuet massemorderen i fengselet i Skien. 

LES OGSÅ: Forskere takker ja til Breivik

Terroristen prioriterte ikke forskere

— Da avtaler om tidspunkt for intervjuet skulle bankes i slutten av mai, takket Breivik nei. Det ene tidspunktet vi foreslo skulle Brevik ha eksamen og den andre dagen ønsket han «å prioritere andre ting», forteller Gule til Khrono. Gule og Sørensen har ikke fått svar på om avslagene gjelder permanent eller midlertidig, men forskningsintervjuene er nå utsatt på ubestemt tid. Gule har grunn til å tro at det er uttalelsene hans i Khrono, som også ble referert i andre media, som er grunnen til at Breivik takket nei.

Har ikke tenkt å mase

— Han leser jo aviser, og likte nok ikke det han leste, sier Gule.  

— Men du er fortsatt interessert i å snakke med den terrordømte i fengselet i Skien? 

— Jeg har ikke tenkt å mase om å få snakke med han. Rent forskningsmessig er det jo fortsatt interessant. Men jo lenger tid det går, jo mindre interessant blir det. Vi er interessert i å finne ut mer om tenkningen hans før og fram mot 22.juli og hukommelsen endrer seg jo over tid, sier Gule.

Mens noen forskere venter på å møte og intervjue Anders Behring Breivik, mener andre det er lite å hente ved det de omtaler som en audiens. Én forsker har allerede møtt ham.

Skien fengsel bekrefter forskermøtet overfor Morgenbladet, men det er ikke kjent hvem Breivik har møtt. Etter det Khrono har grunn til å tro, er vedkommende en seriøs forsker. 

Bør studere handlingene, ikke fortellingen

Kriminologiprofessor Sveinung Sandberg og stipendiat Lars Erik Berntzen mener at det har lite for seg å snakke med Breivik. 

– Vi bør studere handlingene, ikke fortellingen hans, skriver de i en kronikk i Morgenbladet. 

«Det er få, kanskje ingen terrorister vi vet mer om og har lyttet mer til enn ham. (…) Gjennom et 1.500 siders manifest, avhør, og forklaring i retten har Breivik i stor grad fått lov til å definere vår forståelse og fortolkning», skriver de to i en kronikk i Morgenbladet fredag. De mener det er grunn til spørre hva man ønsker å få ut av et slikt møte.

– Ikke vent på audiens

«Ønsker vi å forstå mer av 22. juli, bør vi se bort fra Breiviks egen strategiske fortelling», skriver Sandberg og Berntzen videre. De mener altså at forskningen heller burde fokusere på handlingene 22. juli og gi ofrene og de etterlatte oppmerksomhet.

«Kan angrepet 22. juli inspirere ny terror? Hvem er det som sympatiserer med Breivik? Hva er voldspotensialet i disse gruppene?» er andre spørsmål de mener forskningen bør stille.

«Ekstremismen er på fremmarsj i Europa, netthat og «hate groups» på internett gir grunn til bekymring, og krigen i Syria gir norske ungdommer erfaringer som kan få konsekvenser i Norge. Heller enn å vente på audiens hos Breivik bør vi ta tak i dette», avslutter de sin kronikk.

Gule: Underlig og tøvete

Lars Gule mener at Sandberg og Berntzen har en paradoksal og noe underlig tilnærming til forskningsintervjuene.

— De bruker jo nettopp sin egen forskning på Breivik, og sine egne publiserte artikler, som argument for at andre ikke bør gjøre det samme. Jeg vil ikke karakterisere dette med for sterke ord, men jeg mener det er drøyt å si til andre at nå trenger ikke du å forske fordi vi allerede har gjort det, sier Gule.

— Jeg kjenner ikke de faglige artiklene deres, men det er sikkert verdifull og god forskning. Men ingen forskere har den endelige fasiten, mener Gule.

— Sandberg og Berntsen mener at forskere bør være opptatt av andre ting enn massedrapsmannens tanker?

— En slik tilnærming er, med respekt å melde, tøv.  Dette kan man også si om mye annen forskning, for eksempel på første eller andre verdenskrig. Det er nok av «andre ting» man som forsker kan være opptatt av. Så lenge det er spørsmål å stille rundt Behring Breivik er det også relevant å forske på han, sier Gule.

Uenige om forutsetningene om intervju

Doktorgradsstipendiat Cato Hemmingby, som sammen med terrorforsker Tore Bjørgo, også hadde avtale om intervju med Breivik i mai, har heller ikke fått gjennomført dette ennå. 

— Det er noen forutsetninger for intervjuet som ikke er avklart ennå. Vi ønsker å gå inn i dette på våre premisser, sier Hemmingby til Khrono. Han har gått gjennom alt materiale fra politiavhørene og opptak fra rettssaken blant annet, men har fortsatt ubesvarte spørsmål. 

— Vi ønsker å få klarhet i, og spørre Breivik, om konkrete ting rundt planleggingen av terrorhandlingene og målutvelgelse, sier Hemmingby. Han kan forstå de etiske innvendingene og skepsis til andre mot å intervjue Breivik. 

— Jeg kan forstå at noen mener at man vet nok rundt Breiviks ideologi. Men så lenge man har helt konkrete og spesifikke spørsmål som ikke er besvart, mener jeg det er etisk forsvarlig å snakke med ham, sier Hemmingby, som kommer til å publisere forskningen sin også uten et eventuelt intervju med Breivik.