Forskere takker ja til Breivik

Massedrapsmannen fra 22.juli 2011 har sendt brev til en rekke anerkjente forskere og journalister, der han ber om å bli intervjuet.

Grunnen til dette skal være at han ønsker at nasjonalister og fascister skal bli tatt på alvor i samfunnet og dermed gjøre det mindre nødvendig å begå politiske drap.

Fra isolasjon i Skien kretsfengsel jobber terroristen med å etablere sitt eget fascistiske parti og hevder at han har sluttet å argumentere for vold, og at han nå bare vil bruke ord som våpen. På sikt ønsker han at fascistbevegelsen i Europa skal få rett til demokratisk deltakelse i samfunnet. Han stiller en rekke vilkår, blant annet til forskernes og journalistenes ordbruk, for å delta i samtalene. 

De etiske problemstillingene rundt dette, skal forskere si ja eller nei til intervju med Breivik , var tema på et frokostmøte arrangert av Forskningsetisk komite i dag.  

Gule og Sørensen skal møte Breivik

Førsteamanuensis og forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Lars Gule (bildet under), bekrefter overfor Khrono at han er en av forskerne som har mottatt brev fra Breivik, det første i begynnelsen av februar i år. Han har også takket ja til å møte den terrordømte i forskningsøyemed.

Sammen med Øystein Sørensen ved Universitetet i Oslo, sendte Gule tidligere denne uka forespørsel til fengelsledelsen i Skien om å få møte mannen som bombet regjeringskvartalet og drepte 77 mennesker, de fleste av dem barn og ungdommer på AUFs sommerleir på Utøya, for knappe tre år siden.

Historieprofessor Sørensen har blant annet nasjonalisme og nasjonalsosialisme som to av sine faglige kompetanseområder. Gule har i flere år forsket på islam og dens politiske tenkning og har, sammen med flere HiOA-kolleger, p.t. en søknad inne hos Forskningsrådet om et forskningsprosjekt på IslamNet, profetens Ummah og Mulla Krekar.

Gule har engasjert seg sterk i nettdebatter mot høyreekstreme og var en av forsvarets ekspertvitner under rettssaken mot Breivik for å belyse at terroristen ikke var alene med ideene sine om at Europa var i en religionskrig. 

— Breivik er faglig interessant

Gule og Sørensen ønsker å møte Breivik for å prøve å forstå den politiske utviklingsprosessen hans og den ideologiske begrunnelsen for handlingene han er dømt for.

Forskningsnettverket Nettverk for studier av totalitarisme og demokrati (NEST), som er ledet av Øystein Sørensen, studerer blant annet moderne totalitære systemer, ideer og regimer ut ifra en historisk forståelse, og mener at Breivik i denne sammenheng er av faglig interesse.

— Hva er det som får deg som forsker til å takke ja til et tilbud om samtaler og intervju med Anders Behring Breivik? 

— Jeg ser selvfølgelig at det er noen opplagte dilemmaer her, sier Lars Gule.

— Det finnes argumenter for å glemme personen og ikke gi ham noen form for oppmerksomhet. Men jeg mener at vi ikke kommer utenom terroren og Breivik. Å forsøke og «skru av» denne personen vil ikke lykkes. Det er allerede skrevet flere bøker om ham og forskere må forholde seg til denne hendelsen uansett, sier Gule. 

Etiske dilemma

— Men Norge er ennå ikke ferdig med 2. verdenskrig og gammelnazistene, hvordan tror du at samfunnet kan være modent for å slippe Breivik til orde knappe tre år etter terrorhandlingene hans? 

— Et grunnleggende spørsmål i all forskning er: Vil vi lære noe nytt? Og hvor interessant vil det nye man lærer være, satt opp mot belastningen dette måtte være for pårørende og samfunnet forøvrig. Det vil for eksempel være interessant å finne ut når han gikk over fra å være en «uskyldig» tagger på vestkanten til ideologisk å utvikle seg til det som gjorde at han faktisk gjennomførte terrorangrepet i 2011, sier Gule, som mener at nettopp motivasjonen, bakgrunnen og drivkreftene som førte Breivik dit han er i dag fortsatt er for lite undersøkt. 

— Du har nettopp vært ute i Khrono og argumentert for akademisk boikott av blant annet Israel, og etterlyst etiske retningslinjer for internasjonalt samarbeid ved høgskoler og universitet. Er ikke dette noen som burde gjelde forskning og intervjuer med Breivik også?

— Helt klart. De forskningsetiske dilemmaene er en kjempeutfordring. Blant annet risikerer vi som forskere å gjøre standpunktene og ideologien hans mer helhetlig enn det De/den faktisk er. Vi kan komme til å hjelpe ham med å lage en mer konsistent og intelligent ideologi, medgir Gule. 

— Dette er en stor både metodisk og forskningsetisk utfordring, sier Gule. 

Erklæring om ikke-propaganda

Breivik har i brev til Gule, og de andre forskerne og journalistene, krevd at de skal skrive under på en «erklæring om ikke-propaganda» før de møter ham.

I praksis vil dette si at de skal godta Breiviks krav om ikke å karakterisere ham som massemorder, rasistisk, fobisk, hatefull, morder, drapsmann o.l. Breivik vil heller ikke godta at forskerne og journalistene antyder eller skriver at han er psykisk syk, homofil, har personlighetsforstyrrelser eller er preget av omsorgssvikt i barndommen.

Han krever å bli akseptert for kun å være drevet av idealisme og politisk fanatisme. Han ser ikke på seg selv som en morder, men som en soldat i krig. 

— Er dette vilkår du og dere som forskere kommer til å godta?

— Nei. Breivik har selvfølgelig de samme rettighetene som andre informanter. I forskningssammenheng er det nødvendig å lage samtykke-erklæringer. Men som forskere kan vi selvfølgelig ikke gå med på å skrive med påholden penn. Jeg regner med at et første møte, kanskje i løpet av mai, vil handle også om  dette, rammene for intervjuene og formen. Om det kan tas film- og/eller lydopptak for eksempel. Her vil sikkert Kriminalomsorgen også ha et ord med i laget. Så må vi bli enige om hvordan et slik materiale skal oppbevares, hvem som kan få tilgang og når. Dette handler om klausulering av forskeres «råmateriale» som ikke er uvanlig, sier Gule.

Han kan også fortelle at Breivik i et brev hevder at han er i forhandlinger om intervjuavtaler med tre forskjellige utenlandske tv-stasjoner. 

— Om dette er sant, vet jeg ikke, poengterer Gule.

Fortsatt tilregnelig?

— Men selv om Breivik ble dømt og erklært som tilregnelig under rettssaken, er det ikke sikkert at han er det i dag etter snart tre år i full isolasjon og strenge soningsforhold. Hvordan vil dere forholde dere til det? 

— Hvis vi har grunn til å tro at han ikke kan gi rasjonelle svar på våre spørsmål, avslutter vi bare der og da. Men på bakgrunn av informasjon fra en del som har møtt ham, skal det være fullt mulig å gjennomføre en fornuftig samtale med ham, sier Gule. 

Terrorforsker ved Politihøgskolen, Tore Bjørgo (bildet over, sammen med Lars Gule), er en av de andre forskerne som er i samtale med ham og blant annet har bedt om å få bruke filmopptakene fra avhørene med Breivik i forskningsprosjekt. Bjørgo og Cato Hemmingby bruker politiets videoavhør for å se på terroristens valg av mål for angrep. Det er i den sammenheng de vil møte Breivik.

Fengselsledelsen har allerede sagt ja til at Bjørgo og doktorgradsstudenten skal få møte Breivik, og Gule tror også at han og Sørensen vil få tillatelse til det samme. 

Forskningsetisk komitè gir råd

Gule og  andre forskere som har mottatt brev fra Breivik har vært i kontakt med sekretariatet til Den nasjonal forskningsetisk komité for samfunnsvitenskap og humaniora – NESH.

Temaet har vært nettopp de etiske problemstillingene rundt forskningsprosjekter som innebærer samtaler med Breivik. NESH arrangerte i dag, fredag, et seminar på Litteraturhuset, der nettopp forskning på høyreekstreme er tema. 

— Komiteens rolle er å gi råd og veiledning til forskerne, og jeg håper de også kan bidra til en fornuftig koordinering. For det er viktig at vi som eventuelt snakker med Breivik opptrer på en mest mulig omforent måte etisk sett, sier Lars Gule. 

Uenighet blant forskerne

De aller fleste av deltakerne i debatten fredag morgen var enige om akkurat dette, men de var uenige om hva som var forskningsverdien av samtaler med Breivik. Tore Bjørgo og doktorgradsstipendiat Cato Hemmingby har allerde avtale med Breivik, men vil ikke si når intervjuet finner sted.

— Vi skal ikke ha møte med media etter at vi ha snakket med Breivik, og samtalen kommer høyst til å resultere i to eller tre fotnoter i en allerede nesten ferdigprodusert akademisk artikkel, sa Hemmingby. 

Bjørgo bekrefter dette, og at de heller ikke kommer til å skrive under på Breiviks «erklæring om ikke-propaganda»

— Vi behandler Breivik utifra de samme etiske retningslinjer som vi gjør med andre informanter, sa Bjørgo til Khrono etter møtet, men de har per i dag ikke Breiviks underskrift på at han godtar nettopp dette. 

— Det kan tyde på at Breivik prøver å sette forskere opp mot hverandre med brevet han har sendt, sa Bjørgo, som har fått samtykke fra Breivik til bruk av opptak fra avhør og referat fra rettssaken, men altså ennå ikke premissene for et intervju eller samtale.

Bjørgo mener at det har vært et slags tabu mot å intervjue Breivik.

— Ingen har gjort det tidligere, verken journalister eller forskere. Vi skal ikke være noe mikrofonstativ for Breivik, eller legge opp til et kappløp om å bli de første til å intervjue han, sier Bjørgo, som nok likevel kan komme til å bli nettopp den første.

FFI takker nei

Jacob Ravndal (bildet under), forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt har takket nei til invitasjonen fra Brevik, både av faglige og personlige grunner.

— Faglig sett mener jeg at temaet Breivik er ganske uttømt, ihvertfall når det gjelder det vi forsker på, militante grupper i Europa. I den sammenhengen er Breivik også en avviker og ikke representativ, sa Ravndal i sin innledning.

— Rent personlig ønsker jeg heller ikke å gi Breivik den tilfredsstillelsen det vil være for han at han får oppmerksomhet etter å ha henvendt seg til oss, sa Ravndal.

May-Len Skilbrei i den forskningsetiske komiteen mente at forskernes etiske retningslinjer nettopp kan peke i retning av at man lett kan bli et talerør for Breivik.

— Som forsker er man pålagt å ta hensyn til de man forsker på, deres verdier og holdninger og ta intervjuobjektenes og deres perspektiv på alvor, sa Skilbrei (bildet under).

Til Khrono etter møtet sa hun at hun selv som forsker ikke ikke kunne tenke seg å intervjue den terrordømte. 

— Jeg spør meg også om Breivik i sin situasjon, hvor han både er medisinert og isolert, er tilregnelig nok til faktisk å kunne gi et informert samtykke til intervju. Det er også noe forskerne bør ta stilling til, sa hun.

Jacob Ravndal fra FFI hadde noenlunde samme tilnærming. 

— Breivik er manipulerende og har en baktanke med alt han gjør. Jeg er usikker på om han i det hele tatt er i stand til å reflektere over de tingene Lars Gule ønsker han skal reflektere over, sa han under debatten. 

Leder i pårørendeforeningen etter 22.juli, Trond Blattmann, sa at han stilte seg positivt til at det ble forsket på høyreekstremisme, men ba forskerne om å bruke vett og forstand og ha grundige etiske diskusjoner før de intervjuer gjerningsmannen. 

— Vi vet alle han han er ekstremt manipulerende og forskere kan også manipuleres, sa Blattmann.

Nils Olav Refsdal, koordinator for 22. juli-forskningen i NESH, mener forskere bør trå varsomt når de involverer Anders Behring Breivik i forskningen sin. Han oppfordret også alle forskere som mottar henvendelse fra den fengslede om å ta kontakt med komiteen slik at man vet om hverandre. 

Redaktørforeningen: Frie premisser

Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening har ikke hatt noen henvendelser i det siste om eventuelle intervjuer med Breivik eller ønsker om dette fra sine medlemmer. I tiden før rettssaken var det pressedebatt om saken, men ikke siden. 

— Jeg mener fortsatt det samme som jeg mente da: Det gjelder samme prinsipp her som ellers når noen skal intervjues, og det er intervju på frie premisser, sier Jensen som ikke kan tenke seg at noen seriøse norske medier vil gå med på betingelsene Breivik stiller for å delta på intervju. 

— Vi kan ikke si at Breivik aldri bør intervjues. Hovedsaken er hvordan man bruker materialet og i hvilken sammenheng. Journalister intervjuer mange uten at de nødvendigvis referere alt de har sagt i etterkant, så det er absolutt ikke noe problem å møte Breivik. Etikken og journalistiske vurderinger kommer inn når og hvis noe skal publiseres - og i hvilken form, sier Jensen.

Jensen mener også at hensynet til pårørende er viktig.  

Khrono har kontaktet Breiviks advokater, men har så langt ikke lykkes i å få kommentarer til saken.