Vil gjerne bli Slagstads etterfølger

Jan Messel har vært forsker på HiOA siden 2009. Mens man venter på at professoratet etter Rune Slagstad skal besettes, leder Messel det historiske prosjektet på Senter for profesjonsstudier (SPS), under navnet Forum for yrkes- og profesjonshistorisk forskning.

Da han startet på høgskolen i 2009 var det for å jobbe med boka I velferdsstatens frontlinje. Boka ble lansert sommeren 2013. 

Messel er fremdeles midlertidig ansatt ved høgskolen, men han er en av mange søkere på professoratet etter Rune Slagstad. Intervjurundene er ferdig og det er ventet en annonsering av hvem som får jobben om ikke så lenge.

— Jeg har selv søkt jobben, men det er høyst usikkert om jeg får den, sier Messel.

Mye ros for velferdsbok

Gjennom boka I velferdsstatens frontlinje har sosionomene, vernepleierne og barnevernspedagogene fått sin egen historie. Boka er laget på oppdrag for Fellesorganisasjonen (FO). FO er et fagforbund som organiserer over 26.000 barnevernspedagoger, sosionomer, vernpleiere, velferdsvitere og studenter. Forbundet er med i LO.

— Boka er en markør, og det vil bli snakket om tiden før og etter denne utgivelsen, mener professor Irene Levin.

Steinar Stjernø sa i sitt innlegg på boklanseringen at han gjerne skulle ha skrevet denne boka selv, og ga honnør til Messel for «en skarpsindig og detaljert bok» og bruk av et enormt kildemateriale. 

Professor Rune Slagstad trakk i sitt innlegg på samme lansering linjene tilbake til Chicago rundt 1. verdenskrig og etableringen av semiprofesjonene - en betegnelse som tidligere ble brukt om yrker med kortere utdannelser som som ikke forvaltet spesialisert og vitenskapelig kunnskap.

— Vi opplever en vending i profesjonsstudier mot historien, og vi var i bokkomiteen ikke i tvil om at Messel var den rette kandidaten til oppdraget, sa Slagstad. Han hadde bare godord å si om forfatteren og boka, og at boka ikke bare er en tradisjonell fagforeningshistorie, men også profesjonenes historie.

Nye stemmer og historier

Som leder av det historiske forumet ser Messel det som viktig å få fram, inspirere, hjelpe og støtte folk som er opptatt av historie.

— Det er mange som er opptatt av, og engasjert i, utdanningens historie. Men de fleste er i den eldre garde. Jeg håper vi etterhvert klarer å få flere yngre krefter interessert i dette fagområdet, sier Messel.

Onsdag 26. februar er det lærerutdanningens etterkrigshistorie som står på dagsorden. Per Østerud, Sigmund Sunnanå og Åsulv Frøysnes arbeider med en bok om norsk lærerutdanning med arbeidstittel: Norsk lærerutdanning i etterkrigstida. Ei utvikling i spenning mellom tradisjon og fornying.

Lærerrollen under debatt

Jan Messel peker på at nettopp lærerutdanning og lærerrollen er en av de viktige samfunnsdebattene for tiden.

— Vi ser at arbeidstiden diskuteres, og vi ser politiske myndigheter som er opptatt av lærernes kvalitet og satser på videreutdanning, peker Messel på.

Han er opptatt at at man ved å studere historien får kunnskap og kompetanse som kan gi en bedre forståelse og en bedre debatt.

— Skal en lærer bli sett på som en vanlig arbeidstaker eller har rollen noe mer i seg, en oppdrager - en dannelsesagent, spør Messel og legger til:

— Når vi skal legge grunnlaget for morgendagens lærerrolle er det viktig å ha perspektiv på hvordan utviklingen har vært.

Turbulente forhold

Det har ikke bare vært fred og fordragelighet i arbeidsmiljøet rundt Jan Messel under hans tid på høgskolen. Rune Slagstad sa opp i protest og Langeland-saken tør være kjent for de fleste.

— Hvordan trives du på høgskolen?

— Jeg jobber i et spennende tverrfaglig miljø. Det tverrfaglige er både en berikelse, men også en utfordring. Gjennom tverrfagligheten møter man mange andre type tankeganger enn den jeg selv har som historiker. Det gjelder bare ikke å gå seg vill i ulikhetene, når sykepleiere, historikere og sosialarbeidere forsker sammen, sier Messel.

Høgskolens historie

Messel ser mange muligheter på høgskolen, også utenom professoratet etter Slagstad.

— Det skal utlyses en jobb når man skal starte på å skrive høgskolens historie til høsten. Det er også et oppdrag jeg kan tenke meg, sier Messel, som gir honnør til høgskolen for at de går i gang med et slikt prosjekt.

— Det er viktig at dette ikke bare blir et festskrift, men blir en kritisk refleksjon, sier Messel.

— For profesjonene er det viktig å kjenne sin egen historie. Gjennom slik refleksjon skaper man også en identitet, selv om identitetsskaping ikke må være et mål i seg selv. Jeg håper det først og fremst blir et forskningsbasert historieprosjekt, og ikke en pen og pyntelig skolehistorie, sier Messel.

— Høgskolens utdanninger og profesjoner er jo i stor grad knyttet til velferdsstaten og dens utvikling og historie.

Da I velferdsstatens frontlinje ble lansert sa Rune Slagstad:

— Utdanning er bærende i samfunnet, og det er merkelig at nettopp dette ikke er mer analysert, sa han og viste til at det er kommet to store maktutredninger i Norge uten at profesjonene er med i noen av dem. Verken i Gudmund Hernes’ maktutredning fra begynnelsen av 80-tallet eller Øyvind Østeruds makt- og demokratiutredning som var ferdig i 2003 har profesjonene fått plass.

Må også se på mørke kapitler

— Gjennom å kjenne sin historie tror jeg profesjonsutøverne blir bedre til å utøve sitt virke, mener Messel. Samtidig mener han det er viktig at det ikke bare er solskinnshistoriene som blir fortalt.

— Det finnes mange mørke kapitler hos alle profesjoner. 

— Hva tenker du på?

— Vi kjenner vel alle til at psykologer og psykiatrere har stått for en profesjonsutøvelse vi ikke vil være bekjent av i dag. Det samme gjelder eksempelvis innen barnevern. Men med innblikk i historien og de forholdene som lå til grunn for de veivalg som ble gjort, blir man flinkere til å gjøre de gode valg i dag og framover, sier Messel.

Messel setter profesjonens historie inn i et større bilde.

— Det handler jo om forholdet mellom stat og individ, myndighetsutøvelse og demokrati. Mange av de profesjonsutøverene vi utdanner på høgskolen blir stående nettopp i velferdsstatens frontlinje og skal svare for den maktbalanse Norge har bestemt seg for. Profesjonsutøverene står i en viktig portvakt-rolle i forhold til velferdsstatens ytelser. De avgjør f.eks. hvem som skal få sykelønn og hvem som skal få sosialhjelp.

Ingen enkle svar

Jan Messel tror ikke man finner enkle svar ved å granske historien.

— Men vi finner kunnskap og forståelse som gir grunnlag for å gjøre bedre valg i framtiden.

— CV-en din viser en spesiell interesse for Hurum?

— Det er nærmest en tilfeldighet at jeg har skrevet så mye om Hurum. Det ble utlyst et oppdrag om å skrive Hurums historie. Et oppdrag jeg fikk. Denne bygdeboka ga så noen spinoffs med andre Hurum-relaterte bøker.

— Jeg har hytte på drøbakssiden og har sett på Hurum i 40 år, men har selv ingen røtter der, sier Messel.

— Det er egentlig ganske morsomt å skrive en bygdebok som dette. Med begrensningen et lite lokalsamfunn gir kan man nesten tilstrebe og få fram en helhet i et slikt prosjekt, og det er spennende.

Fagforeningenes mann

Men egentlig er Jan Messel mest kjent for bøker og artikler om ulike fagforeningers historie. Etter gymnas og fagbrev som verktøymaker jobbet Messel på Mustads fabrikker på Lilleaker, og var også i en periode hovedtillitsvalgt.

Da Mustad ble nedlagt var veien kort til historiestudier på Universitet i Oslo og hovedoppgaven om dette industrimiljøet ved Lysaker, som Messel beskriver som en egen østkant midt på vestkanten.  

Han har skrevet flere fagforeningers historie og trekker selv fram boka som ble skrevet til Renholdsverkets arbeiderforenings hundreårsjubileum.

— Å skrive om søppelkjørernes historie var både morsomt og spennende.

Da doktorgradsoppgaven skulle skrives var igjen fagforeningene og deres historie på tapetet for Messel. I 2009 disputerte han på Universitet i Oslo med avhandlingen: LO og «de nye gruppene». Konseptualisering av arbeidstakere 1975-1989.