Ingeniører bør heller bli lærere etterhvert

Forsker Ådne Cappelen i Statistisk sentralbyrå (SSB) er en av de som står bak rapporten  «Forecasting demand and supply of labour by education» som ble lagt fram i forrige uke.

I rapporten framskriver forskere ved SSB utviklingen på arbeidsmarkedet fram mot 2030, ved å se på hvilke utdanningsgrupper det vil bli etterspørsel etter, og hvilke utdanningsretninger det blir for mange av i forhold til samfunnets behov.

Lærer- og sykepleiermangel

Hovedkonklusjonene er at det vil bli stor lærer- og sykepleiermangel. Dagens mangel på ingeniører og andre med realfagsbakgrunn ser ut til å avta.

Ifølge SSB vil det allerede fra neste år bli trangere på arbeidsmarkedet for ingeniører og videre fram mot 2030 vil det utdannes langt flere ingeniører enn det som etterspørres i arbeidsmarkedet, fordi gjennomføringen innen disse studiene ser ut til å ha bedret seg, heter det i rapporten.

Vanskelig for økonomi og administrasjon

Det samme gjelder også for de som utdanner seg innen økonomi og administrasjon på høgskoler. Der vil etterspørselen i arbeidsmarkedet øke, og ifølge rapporten anslår de at det vil være behov for 50.000 flere med økonomisk og administrativ utdanning fram til 2030, og det vil bli 17.000 flere ansatte med mastergrad innen samme fag.

Utfordringen er at det kommer til å bli utdannet enda flere enn dette, og i 2030 vil det være for mange i forhold til antall jobber. Det samme gjelder samfunnsvitenskapelige utdanninger, jus og humanistiske fag. 

— Men med litt tilleggsutdanning kan likevel mange av de som har «feil» utdanninger i forhold til det arbeidsmarkedet etterspør, kunne bli for eksempel lærere, sier forsker Ådne Cappelen, og mener at ingeniører med matte- og realfagskunnskap kun trenger litt ekstra tilleggsutdanning for å kunne undervise i nettopp disse fagene. 

Ingeniør- og økonomistudenter vil ikke bli lærere

Ingeniør- og økonomistudier er populært ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og studenter ved er skeptiske til å kanskje måtte omskolere seg til lærer for å få jobb i framtida. 

Belal Bani Hashem (20) (bildet over) studerer elektroingeniør ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

— Læreryrket er ikke noe for meg. Jeg synes realfag er spennende og valgte derfor å studere til elektroingeniør. Dersom jeg ikke får jobb som ingeniør i Norge, vil jeg heller reise til utlandet og jobbe som ingeniør, enn å omskolere meg til å bli lærer, sier Hashem.

Økonomistudenten Jon Ludvik Dæhli Rosenborg (20) (bildet under) ønsker heller ikke å jobbe som lærer, men kan likevel tenke seg å bruke økonomiutdanningen på andre måter enn den tradisjonelle.

— Jeg har mest lyst til å jobbe med økonomi og derfor var Økonomi og administrasjon det som var mest relevant for meg. Dersom jeg ikke direkte får jobbe som økonom, vil jeg bruke denne kompetansen på andre måter. Jeg kunne for eksempel tenke meg å bli entreprenør, starte fra bunnen og jobbe meg oppover. Dette er en av grunnene til at jeg har valgt dette studiet, sier Rosenborg.

Må sørge for at det ikke blir slik

Forsker Ådne Cappelen er helt klar på at rapporten først og fremst bør leses av høgskole-, fagskole- og universitetsledelsene landet rundt - og ikke minst av myndighetene som legger rammene for framtidas høyere utdanning. 

— Det vi først og fremst bør forsikre oss mot er at virkeligheten faktisk ikke blir slik som rapporten viser. Det må ikke bli slik, rett og slett, sier Cappelen - kursen og studietilbudene bør endres utifra samfunnets behov.

— Det betyr faktisk at det må utdannes langt flere lærere og sykepleiere enn det som skjer i dag. Både sykepleiere, hjelpepleiere og andre helsefag vil være mangelvare i framtida. I tillegg til økt gjennomstrømming på lærer- og sykepleierutdanningene mener han at det også må tenkes nytt i arbeidslivet. 

— Det sitter mange sykepleiere i administrative stillinger rundt omkring - disse bør tilbake til det opprinnelige yrket sitt, og så kan eventuelt de overtallige fra Økonomi og administrasjon gå inn her, sier Cappelen. 

Grenser for antall forskere og journalister i samfunnet 

— Det er også grenser for hvor mange forskere, samfunnsvitere eller journalister samfunnet trenger, mener Cappelen og legger til at det også bør være en relativt enkel oppgave og ihvertfall omskolere de med utdanning fra samfunnsfag og humanistiske fag til lærere også. 

— Så hvilket råd vil du gi til ungdommer som skal velge utdanning da? Hold deg unna breddeuniversitetene, velg en av «vinnerprofesjonene» på en høgskole eller ta en fagutdanning? 

— Vel, ikke nødvendigvis, sier Cappelen (bildet under), som selv har en sønn som for tiden tar en samfunnsfaglig utdanning ved universitetet. 

(FOTO: CF-Wesenberg/kolonihaven.no)

— Men de som ikke er tydelige på, eller ikke vet hva de har lyst til å gjøre i livet, bør søke seg til lærerutdanning eller helsefag, og ikke  «sose rundt» på universitetet uten å vite hva de vil. De bør ikke søke seg til samfunns- og humanistiske fag. De bør heller satse på en fagutdanning, bli lærer eller sykepleier, noe som vil gi dem en trygg jobb, sier han, men legger til: 

— De som  har en skikkelig brennende lyst til å bli samfunnsvitere eller journalister for eksempel, bør velge det. Jeg mener at man skal følge hjertet, men de som virkelig gjør det må være forberedt på ekstra hard og målrettet jobbing for å lykkes i å få en relevant jobb etter endt utdanning, sier han.

Høyere utdanning viktigere og viktigere

For det som ifølge forskerne ihvertfall er hevet over tvil er at høyere utdanning blir viktigere og viktigere. etterspørselen etter høyt utdannede - og etter faglærte på yrkesfag i videregående skole vil holde seg hele perioden.

«Inkludert de med ukjent utdanning vil bare 16 prosent av etterspørselen rette seg mot de som bare har grunnskole og grunnkurs fra videregående skole i 2030, mot 22 prosent i 2010», heter det i rapporten, som også ber om at framskrivningene brukes med varsomhet fordi det knytter seg en god del usikkerhet om hva som vil skje 20 år fram i tid.