God rødgrønn politikk på papiret, men ikke i praksis

Arbeiderpartiet (Ap) og SV har lovet å innføre 11 måneders studiestøtte, øke grunnfinansieringen og gjennomføringsdelen. Altså å gå fra bort fra 40/60 modellen. De er opptatt av internasjonalisering og bygging av studentboliger.

— I utgangspunktet er dette meget positivt. På papiret er dette «riktig å si», så man kan ikke kritisere den rødgrønne regjeringen for å ikke bry seg, sier Eirik Solberg, avtroppende nestleder i Studentparlamentet ved HiOA, i en kommentar til dagens meningsmåling i Khrono, der ansatte og studenter ved HiOA gir regjeringas utdanningspolitikk karakteren 3/4.

11 måneders studiestøtte

— 11 måneders studiestøtte har SV vært «garantister» for i åtte år nå, men de har ikke fått gjennomslag. I tillegg har grunnfinansieringen vært diskutert, men ikke blitt gjort noe med, fortsetter han.  Solberg sier videre at når Ap er så vage at de kun «vil se på dette», mens SV faktisk vil ha en økning, gir det riktige signaler, men ingen forpliktelser.

Solberg mener også at regjeringen ønsker en økning i kvalitet, uten å definere hva kvalitet er.
— Det nevnes SAK (Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) som tiltak, men det er for lite føringer eller penger til å gjennomføre dette, sier han.

Mer til høyere utdanning og flere studenter

Ifølge tall fra Samordna opptak var det 117 200 søkere til høyere grunnutdanning i april i år. Det er ca. 1400 flere søkere enn i fjor, og en økning på 1,2 prosent. Dermed var det også i år rekordhøye søkertall. De rødgrønne har økt budsjettet til høyere utdanning med 11 prosent.

— Om dette gir noe bedring i utdanningene, eller om det bare er en utjevning av økningen i studentmassen er vanskelig å si, sier Solberg.

— Holder den rødgrønne regjeringen løftene sine når det gjelder utdanningspolitikk?

— De har bygd det antallet studentboliger de lovte, men ikke klart å gjennomføre 11 måneders studiestøtte. Dermed er det vanskelig å si om de holder løfter, men tilliten til dem kan være noe svekket, sier Solberg.

Studentene er engasjerte

Hver tredje student ved HiOA har ikke gjort seg opp noen mening om regjeringens politikk for høyere utdanning, viser undersøkelsen Sentio har utført for Khrono.

— Tror dere utdanningspolitikk er noe som engasjerer studenter ved HiOA?

— HiOA-studenten er som gjennomsnittet i Norge, så mange engasjerer seg nok, men aktiv deltagelse er kanskje noe lavere. Alle bryr seg om kvaliteten på det de gjør, så indirekte engasjerer de seg, sier Solberg.

Han tror ikke mange av studentene vet hva de forskjellige partienes utdanningspolitikk går ut på, siden alle er tilnærmet enige om målet, men veien dit er forskjellig.

— Hver tredje student ved HiOA svarer «vet ikke» når vi ber dem sette karakter på regjeringens politikk for høyere utdanning. Studentene som svarer er betydelig mer misfornøyde enn de ansatte. Hva kan være årsaken til dette?

— Noe av grunnen kan være at de tar utgangspunkt i sine egne erfaringer på sine egne studier ved HiOA og er misfornøyd med høgskolens måte å legge opp studiet på. Altså ser de ikke på de rødgrønnes politikk helhetlig, sier Therese Eia Lerøen, fagpolitisk ansvarlig i Studentparlamenet.

Mer barnehagepolitikk enn høyere utdanning

Hun påpeker at det er studentene som sitter med førstehåndserfaringen om hvordan det er å være student i dag, med alle faktorer, som velferd og studiekvalitet, tatt i betraktning.

— Ifølge samfunnsforsker Johannes Berg, har opposisjonen kritisert de rødgrønne for å fokusere mer på grunnskole enn på høyre utdanning. Hva tenker dere om dette?

— Da kunnskapsdepartementet kom i 2006, ble barnehage, skole og høyere utdanning og forskning lagt under samme departement.  Det kan diskuteres om dette er hensiktsmessig eller ikke, men det kan tenkes at regjeringen har hatt mindre tid til å fokusere på høyere utdanning og forskning, fordi barnehage og skole er to veldig viktige områder også, sier Lerøen.

— Hvilken regjerings politikk mener dere vil være best for studentene i Norge?

— Det er vanskelig å svare på. Mange partier har gode ambisjoner for både studentvelferden og studiekvaliteten. Rammebetingelsene regjeringen setter for institusjonene og samskipnadene i forbindelse med tildelinger, vil påvirke disse faktorene som studentene opplever i løpet av sin studietid, sier Lerøen.

Hun vektlegger at det beste for studentene er det tre ting som er viktig:

— Det viktigste er å få økt studiestøtten og la den utbetales over 11 måneder, mer fokus på kvalitet, ikke kvantitet og bygging av flere studentboliger, sier hun.

Fortsatt ikke mulig å være heltidsstudent

Det blir ofte diskutert om det er mulig å være heltidsstudent i Norge. Svært mange må arbeide ved siden av studiene og kan derfor ikke bruke all tid på utdanning. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen har tidligere uttalt at de vil satse på bygging av studentboliger, fordi dette er de fleste studenters største utgift. Og dermed gjøre det enklere å være heltidsstudent.

— Har det blitt lettere å være heltidsstudent?

— Nei det har ikke blitt lettere. Det skal sies at de rødgrønne har innfridd løftet sitt om å bygge 1500 studentboliger, men vi har også blitt flere studenter og økningen er derfor ikke nok for å dekke behovet, sier Lerøen, og påpeker at de rødgrønne ikke har klart å få til et løft av studiestøtten fra Lånekassen, som kan sies å være det viktigste vi har for å sikre lik rett til utdanning.