150 år med ingeniørutdanning

Ingeniørene har vært helt sentrale under industrialiseringen og modernisering av samfunnet fra midten av 1500-tallet og fram til i dag. Det handler om utvikling av maskiner, utbygging av jernbane og elektrisitet, fram til oljeutvinning og utviklingen av data- og informasjonsteknologi.

Tiårene etter andre verdenskrig skiller seg ut som spesielt betydningsfulle i ingeniørenes historie, og perioden kan kalles ingeniørenes gullalder. Da var ingeniørene ubestridte som ledere i industribedrifter og tekniske etater, og viktige premissleverandører for politikere, beskrives det hos Store norske leksikon.

Først i Horten

Selve ordet «ingeniør» skal stamme fra Spania og Italia på 1500-tallet. Den gangen skal det ha blitt brukt om militære spesialister på blant annet byggverk. Den første sivile tekniske utdanningen i Norge oppstod i Kongsberg der man på Bergseminaret utdannet bergingeniører. En utdanning som ble lagt under Universitetet i Oslo da UiO så dagens lys i 1811.

Den første ingeniørutdanningen ble opprettet i 1855 i Horten, uløselig knyttet til byens skipsverft. 20 år etter fylte man på med Trondhjems Tekniske Læreanstalt (1870), Kristiania Tekniske Skole (1873) og Bergen Tekniske Skole (1875).

I 1889 kunne ingeniørutdanningen i Oslo flytte inn i ny bygning i Cort Adlers gate, med verksteder og spesialrom for blant annet kjemi, tegning, laboratoriearbeid og bibliotek. Elevtallet hadde steget til 92 elever, og det trengtes mye bedre plass. Her holdt utdanningen til i over 100 år.

14 års aldersgrense i opptaket

Da 20 elever begynte på Christiania tekniske Skole i 1873, ble det første grunnlaget lagt for dagens ingeniørutdanning på OsloMet.

De måtte ta opptaksprøve, og betale 24 spesidalere årlig for undervisningen.

Aldersgrensen var 14 år, men det skulle vise seg at elevene som oftest var eldre og hadde større forkunnskaper enn det som først var tenkt, forteller OsloMet i sin egen jubileumsomtale.

På den tiden fantes det ingen høyere ingeniørutdanning i Norge. Norges tekniske Høgskole (NTH) så først dagens lys i 1910. Etableringen av NTH medførte endret status for de allerede etablerte ingeniørskolene.

Ingeniørutdanningen i Oslo ble gjort om til toårig mellomskole, under navnet Kristiania tekniske Mellomskole, og skulle da utdanne til tekniske mellomstillinger som bygg- og murmester, teknisk assistent i offentlig administrasjon, byggledere, tekniske tegnere, entreprenører, fabrikkmestre og ledere av mindre lysverker, fabrikker og andre industrielle anlegg.

Søkerne skulle da ha minst 2,5 års praktisk læretid før de ble tatt opp. Opptakskravene ble nå middelskolens pensum, og for søkere uten middelskole ble det opprettet et seks måneders forkurs.

Alderen på søkerne hadde nå blitt 23—24 år. Fremdeles ble det lagt vekt på å holde undervisningen på et oppdatert og høyt faglig nivå.

Skolen fortsatte slik uten de helt store forandringene i hele 50 år. Fra 1936 ble navnet Oslo tekniske skole.

Ingeniørutdanning fra 1962

I 1962 ble det innført ingeniørutdanning basert på real/ungdomsskole og ett års praksis. Det ble også innført toårige studentklasser for dem som hadde gymnas.

I 1977 ble de tekniske skolene gjort om til høgskoler med krav om examen artium for å komme inn, og skolen skiftet navn til Oslo ingeniørhøgskole.

Høgskolen hadde i 1977 avdelinger for bygg, elektro, kjemi, maskin, og en avdeling for allmennfag som også hadde ansvar for EDB-fag.

1984 ble et tidsskifte da det ble startet opp en toårig linje i datafag, med mange søkere.

I 1993, da ingeniørutdanningen feiret 120-årsjubileum, var det like før Oslo ingeniørhøgskole ble slått sammen med mange andre mindre høgskoler til Høgskolen i Oslo.

Universitet i Pilestredet

Ingeniørutdanningen holdt til i Cort Adlers gate fram til 2008, da det var ønskelig å samlokalisere høgskolen i større grad. Utdanningen flyttet inn i Pilestredet 35, fikk mer moderne lokaler og utstyr, men også mindre plass enn før.

Etter etableringen av Høgskolen i Oslo og Akershus i 2011, ble det klart at høgskolen hadde universitetsambisjoner, og det ble lagt mye mer vekt på forskning, og rekruttering og utdanning av forskere, og flere mastertilbud.

Og i god tid før 150-årsjubileet kom et eget ph.d.-program i ingeniørvitenskap på plass, og de første ph.d.-kandidatene har disputert.

Landets mest kjønnsdelte universitet

I 2022 kom historiker og OsloMet-forsker Jan Messel med sin historiebok om OsloMet, Profesjonsutdanninger i sentrum, med undertittel: Fra jordmorutdanning 1818 til OsloMet 2018.

«Kvinneuniversitetet» OsloMet har fått sin over 200 år lange historie inn mellom to permer.

Messel starter historien om det som han oppsummerer som «en av de mest enkjønnede utdanningsinstitusjoner i Norge» med fortellingen om husmannsdatteren Sørine Eriksdatter Aaseide fra Ullensaker.

Profesjonsutdanninger 1818-2018

Historien om et av Norges mest enkjønnede universiteter er her

I 1843 gikk Sørine til fots inn til hovedstaden for å søke opptak ved jordmorutdanningen. Hun kom ikke inn det året, men først to år senere. Utdanningen besto den gangen i all hovedsak av å følge en erfaren jordmor i arbeidet hennes.

Men jordmorutdanningen, som hadde eksistert i 25 år allerede, hadde akkurat fått sin første lærebok, og etter ett års utdanning kunne Sørine uteksamineres i «jordmorvidenskaben».

Sammen med mange utdanninger ved OsloMet, har jordmorutdanningen en overveldende majoritet av kvinner — ved enkelte er nær 90 prosent kvinner. Motsatsen er ingeniørutdanningen der omtrent 80 prosent er mannlige studenter.

Dagen i dag: Noe nedgang i søkertallene

Behovet for ingeniører og flere studieplasser innen ingeniørutdanningene blir snakket opp i mange sammenhenger. Årets søkertall viser likevel en liten nedgang i antall førstevalgssøkere, de totale søkertallene viser en oppgang på 0,8 prosent.

Nedgangen er på 3,5 prosent, fra 5373 til 5185 førstevalgssøkere til alle de ulike ingeniørutdanningene, beskriver Samordna opptak i sitt faktanotat om årets søkertall.

I snitt hadde ingeniørutdanningene 1,5 førstevalgssøkere per studieplass. Utdanningene har utvidet studietilbudet med noen få nye studieplasser sammenlignet med 2022.

Samordna opptak er ikke eneste veien inn i ingeniørutdanningene. Her skjer det også opptak lokalt både gjennom det som kalles y-veien, og lokale ordninger med tresemester-tilbud. Disse opptaksveiene er ikke med i den presenterte statistikken.

Markerer seg ikke høyt oppe

Blant teknologiutdanningene på OsloMet er anvendt datateknologi den store vinneren i år. Utdanningen har en økning i søkermassen på 19 prosent sammenlignet med 2022. Årsstudiet i informasjonsteknologi fortsetter å være svært populært blant søkerne, med nesten 12 søkere per studieplass.

Også søkere til spesialiseringen i anvendt kunstig intelligens på masterprogrammet i anvendt data- og informasjonsteknologi kan regne med hard konkurranse om studieplassene, med 117 førsteprioritetssøkere til 20 plasser.

— Det er flott at søkerne strømmer til utdanninger som arbeidslivet så tydelig etterspør. Behovet for IT-kompetanse vil stadig bli større fremover, ikke bare i de rene teknologiyrkene, men i alle sektorer. Kandidatundersøkelsene våre bekrefter at disse studentene får relevante jobber, ofte før de er ferdig med studiene, sier rektor ved OsloMet Christen Krogh, i en pressemelding fra OsloMet.

Likevel er det ikke ingeniørutdanningene som preger ti på topplistene til OsloMet, med unntak av disse to eksemplene.

OsloMet har 68 studietilbud gjennom samordna opptak og åtte av disse har under en førstevalgssøker per studieplass. To studietilbud ved ingeniørutdanningen befinner seg her, det er Ingeniør, matematisk modellering og datavitenskap og Ingeniør, energi og miljø i bygg med henholdsvis 0,4 og 0,8 førstevalgssøkere per studieplass.