TILRETTELEGGING
130 har signert varsel om diskriminering ved USN
130 studenter og ansatte har signert varslingsbrev hvor de anklager Universitetet i Sørøst-Norge (USN) for å bryte likestillings- og diskrimineringsloven.
Flere studenter ved flere campuser på Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har i lang tid etterspurt bedre tilrettelegging i studiene sine. Nå har de tatt saken et skritt videre og sendt et varslingsbrev til universitetet, hvor de påstår at USN har 13 brudd på likestillings- og diskrimineringsloven.
Det var NRK som omtalte saken først.
— Denne tematikken er ikke ukjent for USN. Når man ikke oppfyller krav til tilrettelegging og universell utforming, så ekskluderer man en stor gruppe mennesker fra å fullføre høyere utdanning. Og det skal være for alle, sier Martine Therece Værlien til Khrono.
Hun er student ved USN og tillitsvalgt på sitt studieprogram. Hun befinner seg på campus Drammen.
Universitetsledelsen viser til at saken nå ligger i universitetets varslingsutvalg.
— Jeg syns vi har mye på stell, og det gjør vondt å få et varselbrev. Det har gått til varslingsutvalget som skal vurdere hva som skjer videre. Uansett er det synd at studentene opplever og mener dette er brudd på likestillings- og diskrimineringsloven, sier Stephan Hamberg, viserektor for utdanning ved USN til Khrono.
— Vanskelig fra start
— Det har vært vanskelig fra start, fordi tilretteleggingen jeg søker blir godkjent, men så følges det ikke opp. Jeg har flere medstudenter som opplever det samme, forteller Værlien til Khrono.
Alle offentlige virksomheter har krav om at bygg skal være universelt utformet (se faktaboks). I varselbrevet anføres det at paragraf 1 i likestillings- og diskrimineringsloven blir brutt, fordi ikke alle studentene får like muligheter.
Blant annet er det ledelinjer for blinde inn til resepsjonslokalet på campus Drammen, men ikke videre til undervisningsrom. Det er heller ikke punktskrift eller taktile skilt utenfor undervisningsrommene. Det betyr at en blind student må be andre om å følge seg til undervisning.
— Jeg er opptatt av at lovverket følges, særlig på en såpass stor institusjon som USN. Det er heller ikke bare én campus, men flere som strekker seg over store deler av Sørøst-Norge. Det handler om studenters sikkerhet, sier Værlien.
Selv ble Værlien døv på høyre øre og fikk nedsatt hørsel på venstre øre i 2022, da hun også var student. Det betyr at forelesere må bruke mikrofon for at hun skal høre. Værlien forteller at forelesere er imøtekommende, men ofte må få beskjed mange ganger før de husker å bruke mikrofon.
Møter ikke dagens krav
— Byggene til USN på campus Drammen gjenspeiler tiden de ble bygget på og kravene som var da. Vi ser at byggene ikke fullt ut møter dagens krav. Vi jobber med å imøtegå det, sier Gro Bratsberg, direktør for campusforvaltning.
Hun opplyser at USN har iverksatt tiltak på campus Drammen, slik som ledelinjer, punktskrift og taktile skilt. I tillegg har de allerede gjennomført arbeid med manglende mulighet til å regulere lys og kontinuerlig arbeid med lydforhold.
Viserektor Hamberg sier at USN leier sine lokaler og jobber med eierne for å utføre nødvendig arbeid for å sikre tilrettelegging og universell utforming.
— Det gjør vi kontinuerlig. En god del av det er svært kostbare investeringer som gjør at det tar lengre tid enn vi skulle ønsket, sier Hamberg.
— Betyr ikke det at studentene som går her nå som mangler tilrettelegging får en dårligere utdanning?
— Det tror jeg ikke. Det er ikke der dårligere utdanning spiller inn. Om vi ikke kan tilrettelegge for folk som har behov og det påvirker utdanningen deres, så er det et problem. Men jeg tror ikke vi er i den situasjonen, sier Hamberg.
— Det går inn på meg når vi ikke kan tilrettelegge for de studentene som har behov for det. Vi ønsker å være gode på tilrettelegging, og da må vi ta i et tak, sier han.