Akademiet for yngre forskere
Yngre forskere advarer Borten Moe mot å se til Danmark
Nyvalgt leder av Akademiet for yngre forskere, Jonas Stein, frykter kutt i humaniora dersom Støre-regjeringen lar seg inspirere for mye av Danmarks desentraliseringsreform i høyere utdanning.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Stavanger/Bergen (Khrono): I Hurdalsplattformen varsler Støre-regjeringen en reform for desentralisert utdanning, og sentrale politikere i Senterpartiet har sagt at de vil lære av danskenes distriktspolitikk.
I vår la den sosialdemokratiske regjeringen i Danmark fram en radikal plan for å flytte studieplasser ut av de fire største byene, København, Aarhus, Odense og Aalborg.
Med strategien skal 25 nye studiesteder spres ut over det danske landskapet. Det opprettes 7500 studieplasser utenfor storbyene. Opptaket av studenter i storbyene reduseres med ti prosent.
Det er «det største desentraliseringstiltaket overhodet», slo statsminister Mette Fredriksen fast da planen ble presentert.
Frykter dansk inspirasjon
Akademiet for yngre forskere valgte ny ledelse på generalforsamling og hadde seminar i Stavanger torsdag og fredag denne uka.
Under en panelsamtale fredag sa nyvalgt leder i Akademiet for yngre forskere (AYF) og førsteamanuensis i statsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet, Jonas Stein, at han frykter at Støre-regjeringen kan la seg inspirere for mye av den sosialdemokratiske statsministeren Mette Fredriksen i Danmark.
— Vi er bekymret for at satsingen på distriktene skal skje på bekostning av de etablerte fagmiljøene. Vi mener det er veldig viktig at vi har en bredde og et mangfold av fag i norsk akademia, sier Stein til Khrono etter seminaret.
Han sier at dette er et innspill til operasjonaliseringen av Hurdalsplattformen.
— Vi går gjerne i dialog med Ola Borten Moe og regjeringen om dette, sier Stein.
Fag med høy ledighet må kutte studieplasser
Nå begynner nemlig Danmark å se konsekvensene av planen «Flere og bedre uddannelsesmuligheder i hele Danmark».
Københavns Universitet skal kutte ti prosent av det årlige studentopptaket fram mot 2030 — til sammen 1590 plasser. 40 prosent av disse vil bli tatt fra de humanistiske fagene. Det skriver universitetet i en nettsak.
Det humanistiske fakultet ved Københavns Universitet må redusere opptaket sitt med 640 plasser, noe som tilsvarer 24 prosent av fakultetets årlige opptak.
Grunnen til dette er at disse fagene i gjennomsnitt har høyest arbeidsledighet blant de nyutdannede studentene. Humaniorafag har allerede gått gjennom nedskjæringer i flere omganger i Danmark.
Også innenfor teologi og en del naturvitenskapelige fag må det kuttes studieplasser — av samme årsak som for humaniora — for høy ledighet blant de nyutdannede.
— Det er viktig at man ikke ender opp der
— Det er mye i Hurdalsplattformen vi er positive til — som at man vil redusere midlertidigheten, komme med flere studieplasser og sikre bedre kjønnsbalanse, understreker Stein.
Men han sier også:
— En satsing på distriktene må ikke brukes for å bryte ned gode fagmiljøer.
— Hvorfor ser dere dette som en fare?
— I Danmark flytter man studieplasser fra humaniora til distriktene. Hvis vi gjorde det samme i Norge ville det vært dårlig for oss som kunnskapsnasjon. Jeg sier ikke at dette er noe denne regjeringen har planlagt — men det er viktig at man ikke ender opp der, sier han.
Stein mener at målene om å utdanne relevant arbeidskraft og å ha utdanning i hele landet ikke må gå på bekostning av kvalitet i forskning og utdanning.
— Vi mener at kvalitet er det som er grunnlaget for at man får til god utdanning og kunnskapsbasert samfunnsutvikling, sier han.
Framover sier Stein at Akademiet for yngre forskere vil jobbe med å rekruttere flinke folk til forskningen og redusere midlertidighet i universitets- og høgskolesektoren.
— Vi vil bidra til å vise hvor viktig forskning er for god samfunnsutvikling. Det er takket være forskningen at vi kom oss godt gjennom denne pandemien for eksempel, sier han.
Er inspirert av norsk modell
Det er ikke bare norske politikere som har sett mot Danmark. Da Khrono tidligere i år snakket med den danske innenriks- og boligministeren, Kaare Dybvad, pekte han mot Norge og sa at mens en for eksempel har holdt på høgskoler i distrikter i Hedmark og på Vestlandet, er enkelte mindre høgskoler blitt stengt i Danmark.
— Det har gjort at vi mangler kvalifisert arbeidskraft i skoler og private virksomheter i flere landsdeler. Hovedambisjonen er å sikre utvikling i alle landsdeler og sikre at de unge som bor utenfor de fire største byene har mulighet til å ta høyere utdanning, at de ikke må flytte til for eksempel København for å ta en utdanning, sa Dybvad til Khrono.
Han la til at en fra norsk side har planlagt mer desentralt, også når det gjelder utdanningsinstitusjoner.
— Det er en sterk måte å sikre at også de andre byer utover hovedstadsområdet kan utvikle seg. Her har vi hatt en langt mer sentralistisk tradisjon i Danmark, det er det vi prøver å ta et oppgjør med nå, sa han.
