Akademiet for yngre forskere

Yngre forskere advarer Borten Moe mot å se til Danmark

Nyvalgt leder av Akademiet for yngre forskere, Jonas Stein, frykter kutt i humaniora dersom Støre-regjeringen lar seg inspirere for mye av Danmarks desentraliseringsreform i høyere utdanning.

— I Danmark flytter man studieplasser fra humaniora til distriktene. Hvis vi gjorde det samme i Norge ville det vært dårlig for oss som kunnskapsnasjon, sier nyvalgt leder av Akademiet for yngre forskere, Jonas Stein. Her sammen med nyvalgt nestleder, Kjersti Lohne i Stavanger fredag
Amanda Schei
Tekst:
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Stavanger/Bergen (Khrono): I Hurdalsplattformen varsler Støre-regjeringen en reform for desentralisert utdanning, og sentrale politikere i Senterpartiet har sagt at de vil lære av danskenes distriktspolitikk.

I vår la den sosialdemokratiske regjeringen i Danmark fram en radikal plan for å flytte studieplasser ut av de fire største byene, København, Aarhus, Odense og Aalborg.

Med strategien skal 25 nye studiesteder spres ut over det danske landskapet. Det opprettes 7500 studieplasser utenfor storbyene. Opptaket av studenter i storbyene reduseres med ti prosent.

Det er «det største desentraliseringstiltaket overhodet», slo statsminister Mette Fredriksen fast da planen ble presentert.

Frykter dansk inspirasjon

Akademiet for yngre forskere valgte ny ledelse på generalforsamling og hadde seminar i Stavanger torsdag og fredag denne uka.

Under en panelsamtale fredag sa nyvalgt leder i Akademiet for yngre forskere (AYF) og førsteamanuensis i statsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet, Jonas Stein, at han frykter at Støre-regjeringen kan la seg inspirere for mye av den sosialdemokratiske statsministeren Mette Fredriksen i Danmark.

— Vi er bekymret for at satsingen på distriktene skal skje på bekostning av de etablerte fagmiljøene. Vi mener det er veldig viktig at vi har en bredde og et mangfold av fag i norsk akademia, sier Stein til Khrono etter seminaret.

Han sier at dette er et innspill til operasjonaliseringen av Hurdalsplattformen.

— Vi går gjerne i dialog med Ola Borten Moe og regjeringen om dette, sier Stein.

Fag med høy ledighet må kutte studieplasser

Nå begynner nemlig Danmark å se konsekvensene av planen «Flere og bedre uddannelsesmuligheder i hele Danmark».

Københavns Universitet skal kutte ti prosent av det årlige studentopptaket fram mot 2030 — til sammen 1590 plasser. 40 prosent av disse vil bli tatt fra de humanistiske fagene. Det skriver universitetet i en nettsak.

Det humanistiske fakultet ved Københavns Universitet må redusere opptaket sitt med 640 plasser, noe som tilsvarer 24 prosent av fakultetets årlige opptak.

Grunnen til dette er at disse fagene i gjennomsnitt har høyest arbeidsledighet blant de nyutdannede studentene. Humaniorafag har allerede gått gjennom nedskjæringer i flere omganger i Danmark.

Også innenfor teologi og en del naturvitenskapelige fag må det kuttes studieplasser — av samme årsak som for humaniora — for høy ledighet blant de nyutdannede.

— Det er viktig at man ikke ender opp der

— Det er mye i Hurdalsplattformen vi er positive til — som at man vil redusere midlertidigheten, komme med flere studieplasser og sikre bedre kjønnsbalanse, understreker Stein.

Men han sier også:

— En satsing på distriktene må ikke brukes for å bryte ned gode fagmiljøer.

— Hvorfor ser dere dette som en fare?

— I Danmark flytter man studieplasser fra humaniora til distriktene. Hvis vi gjorde det samme i Norge ville det vært dårlig for oss som kunnskapsnasjon. Jeg sier ikke at dette er noe denne regjeringen har planlagt — men det er viktig at man ikke ender opp der, sier han.

Stein mener at målene om å utdanne relevant arbeidskraft og å ha utdanning i hele landet ikke må gå på bekostning av kvalitet i forskning og utdanning.

— Vi mener at kvalitet er det som er grunnlaget for at man får til god utdanning og kunnskapsbasert samfunnsutvikling, sier han.

Framover sier Stein at Akademiet for yngre forskere vil jobbe med å rekruttere flinke folk til forskningen og redusere midlertidighet i universitets- og høgskolesektoren.

— Vi vil bidra til å vise hvor viktig forskning er for god samfunnsutvikling. Det er takket være forskningen at vi kom oss godt gjennom denne pandemien for eksempel, sier han.

Er inspirert av norsk modell

Det er ikke bare norske politikere som har sett mot Danmark. Da Khrono tidligere i år snakket med den danske innenriks- og boligministeren, Kaare Dybvad, pekte han mot Norge og sa at mens en for eksempel har holdt på høgskoler i distrikter i Hedmark og på Vestlandet, er enkelte mindre høgskoler blitt stengt i Danmark.

— Det har gjort at vi mangler kvalifisert arbeidskraft i skoler og private virksomheter i flere landsdeler. Hovedambisjonen er å sikre utvikling i alle landsdeler og sikre at de unge som bor utenfor de fire største byene har mulighet til å ta høyere utdanning, at de ikke må flytte til for eksempel København for å ta en utdanning, sa Dybvad til Khrono.

Han la til at en fra norsk side har planlagt mer desentralt, også når det gjelder utdanningsinstitusjoner.

— Det er en sterk måte å sikre at også de andre byer utover hovedstadsområdet kan utvikle seg. Her har vi hatt en langt mer sentralistisk tradisjon i Danmark, det er det vi prøver å ta et oppgjør med nå, sa han.

akademiet for yngre forskere regjeringen støre jonas stein danmark nyheter desentraliserings-reform
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS