Stjernø jobber til han blir 70

– Vi har en god intern ettervekst av talenter, og jeg ser at det er flere professor-emner innenfor mitt fagfelt, sier Stjernø.

– Utfordringene er ulike i de forskjellige delene av høgskolen, men generelt er det et økende antall som tar doktorgrader og i mitt miljø har vi i hvert fall en god underskog å fylle stillingene fra, sier han.

I full aktivitet

Selv er Stjernø 68 år og i full aktivitet med undervisning på master- og doktorgradsnivå, samt eget vitenskapelig arbeid. Han er også styreleder ved fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning ved Universitetet i Tromsø, og leder av fellesstyret for Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Han har ingen planer om å trekke seg tilbake med det første.

– Hvis hode og kropp holder, tenker jeg at jeg vil fortsette til jeg blir 70, kanskje med en periode med deltid først. Men jeg kommer nok til å fortsette å arbeide med mine ting selv etter at jeg er blitt ordentlig pensjonist, sier han.

Ikke dramatisk

Stjernø tror ikke at det kommer til å bli noen dramatisk effekt av at mange faglig ansatte ved HiOA er nær pensjonsalderen. Han viser til at professorer som han selv gjerne sitter lengre i jobb enn ansatte som har tyngre undervisningsoppgaver, og tror derfor at avgangen vil skje gradvis.

– Vi professorer er priviligerte fordi vi har undervisning på høyere nivå og i mindre omfang enn førsteamanuenser og førstelektorer. Så lenge en professor produserer vitenskapelig, så vil vedkommende ha en bedre arbeidssituasjon og derfor bli lenger i jobb, sier han.

Attraktive jobber

Etter Stjernøs oppfatning er mulighetene for å rekruttere nye talenter til stillingene som blir ledige gode, både internt og eksternt. Han beskriver jobbene som attraktive.

– Det er mange som ønsker å jobbe i akademia og hard konkurranse om jobbene. Vi har gode vilkår og har det trygt og godt i forhold til yrkeslivet ellers. Vi har dessuten en fordel fordi vi ligger i Oslo, sier han.

Han ser større utfordringer hvis ledelsen ved HiOA har som ambisjon å erstatte pensjonistene med ansatte med førstekompetanse, noe som normalt vil si at de har doktorgrad. I dag har 45 prosent av de faglig ansatte ved HiOA førstekompetanse, sammenlignet med 67 prosent i gjennomsnitt for høyskolene som nylig er blitt universiteter, ifølge langtidsbudsjettet for 2013-2015.

– Hvis listen legges der at alle som slutter skal erstattes av personer med førstekompetanse, så er dette meget ambisiøst. Det vil ikke være noen ulykke å ansette en del folk som ikke har doktorgrad, hvis de er dyktige og har yrkeserfaring. Samtidig må ledelsen sikre at ansatte får utvikle seg videre i jobben, for eksempel ved å ta doktorgrad eller skaffe seg førstelektorkompetanse, sier han.

Yngre krefter

Ved HiOA er nesten 200 av de faglig ansatte over 63 år, og Stjernø tror det vil være sunt med en viss foryngelse.

– Når man er i 60-årene blir det lett til at man gjentar seg selv og bruker de samme eksemplene om og om igjen. Forskjellige referanser og humor kan dessuten gi en betydelig distanse til 22-23-åringer. Enhver arbeidsplass trenger fornyelse og utskiftning, og derfor er det et viktig poeng å få yngre folk inn, mener han.