vil øke aldersgrense

— Ville jobbet til jeg var 72

Regjeringen foreslår å øke den alminnelige aldersgrensen i staten fra 70 til 72 år. UiB-professor sier han ville fortsatt to år til hadde reglene kommet før.

Petter Bjørstad, informatikkprofessor på Universitetet i Bergen som går av etter 35 år. Han fyller 70 år om tre dager.
Petter Bjørstad, informatikkprofessor på Universitetet i Bergen som går av etter 35 år. Han fyller 70 år om tre dager.
Publisert Oppdatert

Arbeids- og sosialdepartementet sendte torsdag ut en pressemelding der de ønsker en rask høringsrunde på å øke aldersgrensen for statsansatte fra 70 til 72 år. I 2018 ble stillingsvernet i arbeidsmiljøloven økt fra 70 til 72 år.

I pressemeldingen trekker departementet fram at i Granavolden-plattformen sier regjeringen at den vil øke «den alminnelige aldersgrensen i staten til 72 år, slik den er i arbeidsmiljøloven».

Fakta

Gjeldende rett - Aldersgrenseloven – aldersgrense på 70 år

  • For statsansatte gjelder en øvre aldersgrense på 70 år etter lov av 21. desember 1956 nr. 1 om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn m.fl. (heretter omtalt som aldersgrenseloven). Aldersgrenselovens virkeområde er knyttet til medlemskap i Statens pensjonskasse (SPK), og gjelder for statsansatte og undervisningspersonell i offentlig skole, samt ansatte i andre virksomheter som har tjenestepensjon i SPK.
  • Arbeidstakerne underlagt aldersgrenseloven plikter å fratre ved første månedsskifte etter at aldersgrensen er nådd. Ansettelsesmyndigheten kan bestemme at en tjenestemann kan fortsette i tjenesten utover aldersgrensen som gjelder for stillingen, når tjenestemannen fremdeles fyller de krav som stillingen forutsetter, jf. § 3.
  • Tjenesten kan første gang forlenges opp til to år, senere ett år om gangen, men ikke ut over fem år i alt. Det innebærer at en statsansatt med aldersgrense på 70 år kan fortsette i tjenesten inntil vedkommende er 75 år.

Kilde: Høringsnotat om ny aldersgrense i staten

UiB-professor: — Ville fortsatt til jeg var 72

Petter Bjørstad er professor på Universitetet i Bergen (UiB). Om tre dager fyller han 70 år. Og han bemerker at for ham kommer disse endringene akkurat litt for sent.

— Hadde de kommet før ville han nok fortsatt til han var 72 år, forteller han.

Bjørstad har lest høringsnotatet fra regjeringen som han oppfatter som godt og grundig gjennomarbeidet.

— Den alminnelige pensjonsalderen i arbeidsmiljøloven ble endret til 72 år i 2015. Det har likevel vært adgang til såkalt bedriftsintern pensjonsalder på 70 år, dette har mange virksomheter praktisert, herunder også kommunal sektor. Helt siden pensjonsreformen ble vedtatt har det kommet sterke oppfordringer om at folk må stå lenger i arbeid, reformen skulle medvirke til dette etc. I et slikt lys virker det underlig at staten skulle beholde en grense på 70 år, samtidig som grensen "for alle andre" heves til 72 år, skriver Bjørstad i en epost til Khrono.

Bjørstad legger til:

— Tallmaterialet fra departementet viser at det å heve aldersgrensen fra 70 til 72, vil ha størst betydning i nettopp universitets- og høgskolesektoren, trekker Bjørstad fram.

Han legger til:

— Det er nok også slik at etterhvert som pensjonsreformen «slår inn» for stadig større deler av arbeidsstyrken (født etter 1963), vil også økonomiske insentiver trekke i retning av at flere vil arbeide iallefall en større andel av årene 60-70. En høyere aldersgrense vil nok bidra i positiv, det vil si i motiverende retning her. I lys av disse momentene mener jeg at det vil være et riktig skritt å øke aldersgrensen til 72 år, mener UiB-professoren.

Asheim: Flere må stå i jobb lengre

Henrik Asheim vikarierer for Torbjørn Røe Isaksen som arbeids- og sosialminister, i tillegg til sin rolle som forsknings- og høyere utdanningsminister.

— Det er nødvendig at flere står lenger i arbeid for å sikre bærekraften i velferdsstaten. Vi vet også at mange eldre ønsker å jobbe lenger enn de har mulighet til i dag, og ved å heve aldersgrensen til 72 år vil flere få denne muligheten, sier arbeids- og sosialminister Henrik Asheim, i pressemelding.

Han legger til at økt aldersgrense gir staten bedre mulighet til å beholde særlig erfaren arbeidskraft lenger, og mange av disse har spisskompetanse.

Høringsfristen er 28.februar 2021.

61 personer over 70 år på universiteter og høgskoler

Tall fra Database for statistikk for høgre utdanning (DBH/NSD) viser at det i 2020 var 61 personer tilsatt på universiteter og høgskoler over 70 år.

Antallet i aldersgruppen 65 til 69 år på statlige universiteter og høgskoler var 1863 tilsatte i 2020. Totalt var det registrert 37.874 tilsatte på statlige universiteter og høgskoler.

Det er omtrent samme nivå som året før.

Jonas Stein.
Jonas Stein.

Akademiet for Yngre forskere (AYF) rekrutterer unge forskere som medlemmer. Et krav er at du ikke er mer enn 38 år i opptaksåret.

Khrono spør om hva de tenker om forslaget fra regjeringen.

— Det er jo mange eldre professorer som kanskje vil stå lengre i jobb, men da tar det lengre tid før yngre forskere som vil fortsette på universiteter og høgskoler har mulighet til fast jobb?

— Det aller viktigste for AYF er at det tas tak i midlertidigheten blant unge forskere, sier Jonas Stein, nestleder i Akademiet for Yngre Forskere.

Han legger til:

— Det vil være opp til regjeringen og institusjonene å skissere løsninger til hvordan en økt aldersgrense i staten ikke skal medføre økt midlertidighet blant yngre forskere.

Korona påvirket avgang

I høringsnotatet skriver departementet at fra 62-årsalderen er det en jevn avgang fra jobb blant sysselsatte i staten.

Departementet framhever at koronapandemien medførte en særlig stor avgang blant eldre i andre kvartal 2020, og få står i jobb til de er 70 år.

De påpeker generelt at mange går av med AFP eller som følge av særaldersgrense. Noen blir også uføretrygdet.

Tallene viser at om lag 450 tok ut alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon første gang ved fylte 70 år i 2019.

I høringsbrevet trekker de også fra at tallene fra Statistisk sentrabyrå (SSB) ikke er helt sammenlignbare med andre tall, men SSB sine tall viser at det var vel 500 sysselsatte i 2018 som var 69 år på det aktuelle måletidspunktet.

Samme år var det vel 3000 statlig ansatte som var 61 år.

Så derfor trekker departementet fram ets elv om effekten på kort sikt med å utvide muligeheten for statsansatte til å jobbe fram til 72 år så er potensialet på sikt langt større.

Motsatt effekt av endring i arbeidsmiljøloven

I 2018 ble det vedtatt endringer i arbeidsmiljøloven. En av dem var at stillingsvernet i loven ble hevet fra 70 til 72 år.

Fo statsansatte er det ikke arbeidsmiljøloven, men statsansatteloven som regulerer deres arbeidsforhold, men departementet peker på at denne lovendring i arbeidsmiljøloven kanskje ikke hadde den effekt man ønsker.

Endringen førte til at flere bedrifter laget egne bedriftsinterne aldersgrenser, som ligger lavere enn 72 år.

— Siden flere enn tidligere omfattes av bedriftsinterne aldersgrenser, og dette særlig gjelder virksomheter med mange eldre arbeidstakere, kan økningen i aldersgrensen i arbeidsmiljøloven isolert sett ha ført til en sterkere begrensning av mulighetene for å fortsette i arbeid etter fylte 70 år, skriver departementet i høringsnotatet.

Departementet: Bedre effekt i staten

Departementet trekker fram at det man har lagt om den offentlige tjenestepensjonen kan medføre at flere enn tidligere vil se seg økonomisk tjent med å stå lenge i arbeid.

Og de trekker fram at økt levealder tilsier at flere eldre vil ha helsemessige forutsetninger for å stå lenger i jobb. Selv om få arbeider fram til 70-årsalderen i dag, bør mange seniorer kunne ha god kompetanse og arbeidskapasitet til å stå lenger i arbeid.

— Overvekt av akademikere i staten og gjennomgående lite fysisk krevende jobber, tilsier at staten bør kunne ha god nytte av eldre arbeidstakere. Det er derfor grunn til å tro at en økning i aldersgrensen kan få større virkning på sysselsettingen i staten enn hva en har observert så langt i privat virksomhet, skriver departementet.

Det trekkes fram at økt aldersgrense gir staten bedre mulighet til å beholde særlig erfaren arbeidskraft lenger, hvorav mange med spisskompetanse. Det kan synes særlig viktig for virksomheter hvor institusjonell kompetanse er viktig.

Eldre arbeidstakere kan for eksempel ha kunnskap om hvordan takle situasjoner som oppstår relativt sjelden.

Noen innvendinger

Departementet trekker også fram noen sider som kan reperesntere innvendinger nmot å heve aldersgrensen.

Et punkt er at hvis statsansatte som fortsetter i jobb etter 70 år er mindre produktive enn yngre, vil samlet produksjon reduseres for gitt antall ansatte.

De trekker også fram at i den grad eldre arbeidstakere med lavere produktivitet har høyere lønn enn yngre, kan det begrense produksjonen ytterligere i statsetater som gjerne har gitte budsjettrammer.

Departementet bemerker også at hvis det er mange arbeidsledige med relevant kompetanse, vil flere eldre i jobb kunne gi noe høyere ledighet.

Avslutningsvis trekker departementet også fram at økt aldersgrense kan gi flere vanskelige personalsaker og eventuelt oppsigelser på grunn av individuelle forhold hos arbeidstakeren, med de konsekvenser og kostnader dette medfører.

— En kan ikke se bort fra at det vil gi flere arbeidstvister og noe økt arbeidsmengde for domstolene. Flere vil også kunne få en uverdig avgang fra arbeidslivet, mener departementet.

Var positive til mer fleksibilitet

Da forslagene til endringene i arbeidsmiljøloven som ble vedtatt i 2018 kom i 2014, skrev Forskerforbundet i sine første,P raske kommentarer:

«Etter Forskerforbundets vurdering er dagens aldersgrense på 70 år tilfredsstillende, men det bør åpnes for en større grad av fleksibilitet i forhold til de arbeidstakere som ønsker å arbeide etter fylte 70 år.»

Powered by Labrador CMS