Professor Øyvind Grøn (71) måtte gå av mot sin vilje i 2014, men publiserer, forsker og foreleser fortsatt for fullt. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Professor Øyvind Grøn (71) måtte gå av mot sin vilje i 2014, men publiserer, forsker og foreleser fortsatt for fullt. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Jobber som før, men til lavere lønn

Nesten 50 prosent av professorene ved HiOA er over 60 år. De neste fem årene må minst 600 professorer i Norge erstattes. Øyvind Grøn (71) måtte slutte, men jobber for fullt.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Forgubbingen i høyere utdanning fortsetter. De neste fem årene når minst 600 professorer ved norske utdanningsinstitusjoner pensjonistalderen, viser Tilstandsrapporten for høyere utdanning som nylig ble lagt fram. 

Totalt sett er 16 prosent av alle ansatte på universiteter og høgskoler over 60 år. Av professorene er det 37,8 prosent som er over 60 år. På Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er nesten 50 prosent av høgskolens professorer over 60 år.

Lei seg for ikke å få fortsette

En av professorene som nettopp har måttet slutte på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er Øyvind Grøn. Grøn søkte om å få fortsette både på høgskolen der han hadde hel stilling som professor, samt i en professor II stilling på Universitetet i Oslo. Men han fikk avslag begge steder. 

Les også: Søker om å jobbe til han blir 75

Jeg underviser, forsker og formidler akkurat like mye som før. Det er bare lønna som er langt dårligere.

Øyvind Grøn (71)

Vi er mange eldre på høgskolen nå, og politikken og mulighetene for oss må kommuniseres
tydeligere.

Nina Misvær (snart 62)

— Det var litt tøft faktisk å få disse avslagene. Jeg var i kontakt med Forskerforbundet som mente at det ikke var noe i veien for at jeg kunne fått forlenget stillingen min, men høgskolen sa altså nei. Det gode er at de har lovet at jeg skal få beholde kontoret mitt så lenge det er praktisk mulig, forteller Øyvind Grøn til Khrono.

Jobber akkurat like mye

— Hva gjør du etter at du ble pensjonist?

— Jeg gjør faktisk akkurat det samme. Jeg underviser, forsker og formidler akkurat like mye som før, forteller Grøn, og legger til:

— Det er bare lønna som er langt dårligere.

I staten har man en ordning med timelønn som pensjonist på 187 kroner. Grøn presiserer at en forelesningstime eller en veiledningstime jo utløser litt mer enn den timen man faktisk underviser eller foreleser.

Grøn står bak 60-70 populærvitenskapelige artikler i år, og holder et dusin foredrag. 

— Cristin måtte faktisk bygges opp på grunn av meg. De hadde lagt opp til en grense på 1000 registreringer per registrerte bruker, men den grensen sprengte jeg for et par år siden. Nå nærmer jeg meg 1200 registreringer i systemet, forteller Grøn.

På genseren til professor Øyvind Grøn, som er strikket av Inga Hanne Dokka, står de mest avanserte ligningene i relativitetsteorikurset hans. Foto: Olav Johan Øye

Master i relativitetsteori

På Universitetet i Oslo (UiO) har Grøn ansvar for et masterstudium i relativitetsteori og på HiOA underviser han blant annet i matematikk på tretermins-ordningen.

Les også: Elsker Einsteins relativitetsteori

— Jeg er glad i å undervise og i all beskjedenhet tror jeg jeg kan si at jeg tror ikke studentene ser på meg som en pensjonist. De inviterer meg med på sosiale begivenheter, og jeg opplever å ha akkurat like god kontakt med dem som tidligere, sier Grøn.

— Hvordan synes du det burde være, burde man kunne jobbe til man er 75 år?

— Jeg er heldig og har god fysisk og mental helse, og det er jeg veldig glad for. Jeg tenker at når man passerer 70 år så burde det ikke nødvendigvis være en rettighet å få lov til å fortsette, men det burde være en mulighet for de som er spreke og ved god helse, og som ønsker det, sier Grøn.

Fra 65 - 69 år: 5,4 prosent

Kilde: Tilstandsrapporten 2015, Kunnskapsdepartementet

I løpet av de neste fem årene går minst 600 professorer av med pensjon, og det er ikke gjort i en håndvending å få nye på plass. Khrono har tidligere fortalt om tidsbildet når man skal ansette en professor.

Les også: Kunsten å ansette en professor

I 2014 var 5,4 prosent av alle årsverk i aldersgruppen 65-69 år.  Det var totalt 5482,4 ansatte over 60 år i uh-sektoren i 2014. Dette er 16 prosent av staben. På HiOA var prosentandelen 22,3 prosent (423 årsverk), mens snittet for statlige høgskoler var 19,6 prosent. Det går fram av tall i Tilstandsrapporten for høyere utdanning.

I 2014 var det 1281,2 faglige ansatte som var over 65 år i norsk akademia. Dette utgjør 6,5 prosent av alle årsverk. Andelen som er over 60 år blant de faglige ansatte er 17,5 prosent, eller 3.484,4.

Hvis vi bare ser på akademiske toppstillinger var det 601,8 årsverk besatt av professorer mellom 65 og 69 år i 2014.  Senker vi grensen til 60 år er det 1340,8, eller en prosentandel av antall stillinger på 37,8 prosent.

Misvær etterlyser seniorpolitikk

Nina Misvær er førstelektor på Institutt for sykepleie på HiOA.

Hun er også bedre kjent som hele Norges helsesøster.

Les også: Vil ha flere helsesøstre

— Jeg nærmer meg 62 år med stormskritt. Da jeg passerte 60 ble jeg invitert på pensjonistkurs via høgskolen. I to dager fikk presenterte mange ulike aspekter av det å nærme seg pensjonistenes rekker, med særlig vekt på økonomiske forhold, forteller Nina Misvær (bildet under).

— Men nå snart to år senere begynte jeg å lure på hva slags seniorpolitikk HiOA egentlig fører, og hva høgskolen kan tilby meg av løsninger når jeg passer 62 år og fram til jeg kanskje blir 70 år. Jeg har prøvd å finne høgskolens seniorpolitikk på nettsidene våre, men har ikke klart å finne relevant informasjon her. Vi er mange eldre på høgskolen nå, og politikken og mulighetene for oss må kommuniseres tydeligere, sier Misvær.

Hun understreker at hun regner med at høgskolen har lagt noen planer for rekruttering med tanke på de ansatte som går av med pensjon, men også at det finnes noe politikk på område. Hennes poeng er at det burde vært mer synlig og tydelig og at behovet for å åpne for muligheter og fleksible ordninger er til stede.

— Og har man ingen egen seniorpolitikk så bør den lages, sier hun.

Vil gjerne ha mer fleksibilitet

Selv kunne Misvær veldig gjerne tenke seg å kombinere arbeid og en litt lettere pensjonisttilværelse så lenge som mulig.

— Vi får jo litt flere feriedager når vi blir 60, og enda litt flere når vi passerer 62 år. Men jeg tenker på vurdering av arbeidsoppgaver og tilrettelegging. På noen felt er jeg jo minst like oppegående som tidligere, men på andre områder merker jeg at jeg er eldre, sier Misvær.

Det hun kunne tenke seg var at man altså hadde en politikk for hvordan ta vare på de som passerer 60 år i høgskolesystemet lengst mulig, samtidig som kanskje arbeidsoppgaver ble noe tilrettelagt.

— En helt annen side av seniorpolitikken er jo å lage gode planer for å erstatte oss med førstekompetanse som nærmer oss pensjonistalder. Det er ikke gjort i en håndvending å utdanne tilsvarende kompetanse, her må man tenke langsiktig, understreker Misvær. 

Livsfasepolitikk ved HiOA

Khrono har tidligere skrevet om høgskolens planlagte Professorskole og livsfase-politikk. Høsten 2013 fortalte høgskoledirektør Ann Elisabeth Wedø om hvordan den fusjonerte høgskolen skulle bevege seg fra en seniorpolitikk til en personalpolitikk for alle livsfaser:

— Når det gjelder personalpolitikk er vi helt i startfasen med å utvikle en personalpolitikk som tar hensyn til at tilsatte er i ulike faser i livet. Man trenger andre tiltak for å være attraktive for småbarnsforeldre enn for seniorer, for eksempel, sier Wedø. 

Hun legger til at den tidligere Høgskolen i Oslo (HiO) har hatt en seniorpolitikk, men at fusjonerte HiOA i større grad vil legge vekt på å utvikle en personalpolitikk for flere livsfaser og ikke bare seniorene.

— Vi starter planleggingen av denne personalpolitikken i løpet av høsten, sa Ann Elisabeth Wedø til Khrono den gangen. 

Les også: Lager «Professorskole» og nye karriereveier for forskere

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS