gaza-krigen
Ville ha universitetsstyret med på akademisk boikott. Utredes til februar
Tre av styremedlemmene ved OsloMet ville ha styret med på en akademisk boikott av Israel. Nå skal saken utredes fram til februar. Ingen andre universiteter har vedtatt boikott.
Spørsmålet om boikott av israelske universiteter kom opp i OsloMet-styret sist fredag som en eventueltsak på slutten av et langt styremøte.
Tre av styremedlemmene, Therese Sefton, Einar Braathen og Faten Lubani, ønsket at saken skulle gjøres om til en vedtakssak, slik at styret kunne stemme for eller mot akademisk boikott i protest mot Israels krigshandlinger i Gaza.
Det ønsket ikke styret, og i stedet skal spørsmålet utredes fram mot neste styremøte, som er 13. februar.
— Styret får en sak tilbake om hva universitetet gjør og en anbefaling om som bør gjøres videre angående situasjonen i Gaza. Vi skal gjøre et stykke arbeid på det fram til neste styremøte, sier rektor Christen Krogh i etterkant av styremøtet.
Begrenset samarbeid
Det var han som fremmet eventueltsaken som hadde tittel «Henstilling til universitetsstyret angående akademisk boikott.» Han opplyser at dette skjedde etter en henvendelse fra 35 ansatte ved OsloMet.
OsloMet har per i dag institusjonelt samarbeid med ett israelsk universitet, opplyste han på styremøtet. Dette semesteret har det ikke vært noen norske studenter på utveksling i Israel, men det var fire sykepleiestudenter der på utveksling forrige semester.
«Jeg er kjempeskuffet»
Therese Sefton er valgt inn i styret av stipendiatene ved OsloMet.
Hun er svært skuffet over at styret ikke ville ta stilling til akademisk boikott av Israel nå.
Innvendingene i styret gikk blant annet ut på at man ikke har bevis for at israelske universiteter bidrar til krigshandlinger.
— Hvor mange bevis trenger man egentlig for å gjøre et konkret tiltak? Dette er silotenkning, for i et samfunn vil universiteter og forskning ha en kobling til styresmaktene. Jeg er kjempeskuffet over at man i hvert fall ikke kunne gå inn for å legge samarbeid med israelske universiteter på is, slik som man har gjort overfor Russland. Jeg etterlyser en konsekvent policy på dette, sier Sefton.
Hun legger til at et vedtak om boikott eller eventuelt å legge samarbeidet på is, ville vært et midlertidig tiltak som ville innebære at OsloMet frivillig la ned samarbeid med israelske institusjoner så lenge det ikke er våpenhvile.
— Jeg kan bare prate for meg selv, og jeg mener at, boikott, blokade, å pause samarbeid, hva vi enn måtte kalle dette, står i forhold til den moralske indignasjon som stammer fra uforholdsmessigheten i den militære responsen fra Israel, sier hun.
Redde for å tråkke noen på tærne
Hun viser til universitetets samfunnsoppdrag, som også omhandler å ta en rolle internasjonalt.
— Er det ikke å jobbe med samfunnsoppdraget å handle og vise tydelig at nok er nok? Det vil vi ikke gjøre en gang når verdenssamfunnet sier stopp. Om vi står tause gir vi legitimitet til handlingene, sier hun.
En innvending i styret var også at ikke andre universiteter i Norge har gått inn for akademisk boikott.
— Vår innspill handler også om hva som er bra for universitetet. Det er bra for universitetet å vise at vi tar samfunnsoppdraget vårt på alvor, men så klarer vi ikke å legge samarbeidet på is fordi vi er redd for å tråkke noen på tærne. Jeg er kjempeskuffet, sier Sefton.
Etterlyste informasjon
Flere i styret sa at de synes saken var vanskelig og at de trenger mer informasjon før de kan ta stilling til en boikott.
— Vi fordømmer Israels angrep på sivile og sivil infrastruktur i Gaza, men vi måtte hatt mer kunnskap som tilsa at israelske universiteter spilte en viktig rolle i dette for at jeg skulle være for boikott, sa styremedlem Trym Holter.
Christen Krogh understreket at dette ikke handler om man fordømmer Israels handlinger i Gaza eller ikke.
— Jeg tror jeg snakker for alle når jeg sier at vi fordømmer uretten som begås. Det vi diskuterer er ikke om vi fordømmer. Det vi diskuterer er en symbolhandling opp mot andre symbolhandlinger. Universiteter er ikke utenrikspolitiske institusjoner og vi må tenke oss godt om før vi gjør oss til en utenrikspolitisk aktør, sa han.
I en uttalelse på OsloMets ansattesider skriver Krogh:
— Det er hjerteskjærende å være vitne til de grufulle krigshandlingene som utspiller seg i Palestina. Tapene og lidelsene er enorme, og vi fordømmer staten Israels angrep på sivile og sivile infrastruktur. Det finnes ingen unnskyldninger for de overgrepene vi ser utfolde seg. Dette er på ingen måte forholdsmessige reaksjoner på Hamas angrep i Israel — et angrep vi også fordømmer.
Boikott oppe i NTNU-styret
Ved NTNU kom spørsmålet om akademisk boikott opp på styremøtet 29. november, etter initiativ fra ansattrepresentant Aksel Tjora. Han påpekte at NTNU har institusjonell autonomi til selv å vurdere hvordan de skal ta hensyn til konflikten og de berørte.
Daværende prorektor Tor Grande svarte at NTNU ikke har noen institusjonelle samarbeidsavtaler som gjelder forskning. De har prosjekter gjennom Horisont Europa, der israelske forskere er med, blant annet ERC. I tillegg har de utveksling med institusjoner i Hebron på Vestbredden og i Jerusalem. Der er det ingen studenter nå, verken fra Norge eller fra Israel. To palestinske studenter holder til ved NTNU i inneværende år.
Det ble også slått fast at universitetet ikke vil boikotte Israel.
— Jeg er glad for at dere tar dette som sak. Det er en veldig krevende sak og en grusom situasjon med store sivile lidelser. Det er ikke åpenbart når situasjonen blir roet ned, så vi skal fortsatt ha oppmerksomhet rundt dette, sa daværende rektor Anne Borg.
Sier nei til boikott
— Vår posisjon er ikke akademisk boikott, sa rektor Petter Aasen ved Universitetet i Sørøst-Norge til Khrono tidligere i høst.
Nå sier han at han står ved det han tidligere har sagt om sin prinsipielle posisjon når det gjelder akademisk boikott og at dette heller ikke har vært tema i styret.
Ved Universitetet i Bergen har rektor Margareth Hagen tidligere sagt til Khrono at boikott ikke er aktuelt. Det samme sa rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo.
— Min holdning er at hvis det skal iverksettes institusjonelle sanksjoner mot enkeltland, så må det være på grunnlag av norske myndigheters beslutninger, som tilfellet med Russland, uttalte Hagen.