Styret i Forskningsrådet vedtok torsdag å videreføre instituttsektorens gjeldende ordning for EU-stimulering, STIM-EU.
Styret anbefaler at ordningen videreføres, og det med forhøyde satser for institutter med lav grunnfinansiering i hele det kommende Horisont Europa.
STIM-EU øker instituttenes grunnfinansiering med i utgangspunktet 33 prosent av det beløpet et institutt henter inn i finansiering fra EU.
Men som en prøveordning for 2019-2020 innførte Kunnskapsdepartementet en forhøyd sats på opptil 50 prosent for de instituttene med lavest grunnfinansiering.
Det er dette styret i Forskningsrådet nå ønsker videreført.
Regjeringen har i forslag til statsbudsjett for 2021 i første omgang foreslått at den videreføres ut 2021, samtidig som den evalueres.
— Norges økte ambisjoner for EUs kommende forsknings- og innovasjonsprogram innebærer imidlertid at også budsjettene for Forskningsrådets stimulerings-ordninger må økes. Dette har vi vært tydelige på i vårt budsjettinnspill for 2022, sier områdedirektør i Forskningsrådet, Kristin Danielsen, i en pressemelding.
Ordningen anses som viktig for å kunne innfri regjeringens ønske om en enda høyere deltakelse i EUs Horisont Europa, ifølge daglig leder i Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA), Agnes Landstad.
— Dersom instituttene skal videreføre, og til og med øke sin deltagelse i EU-prosjekter, er de avhengige av at den forhøyede STIM-EU-satsen videreføres utover prøveperioden. Uten tilfredsstillende kostnadsdekning vil instituttene bare kunne delta i ett fåtall EU-prosjekter, sier Landstad i meldingen.
(Ragnhild Vartdal / Khrono)
