Vil utdanne imamer og andre religiøse ledere

I over 20 år har det blitt diskutert om Norge bør utdanne imamer. Det har vært et ønske blant politikere flere ganger. Men likevel har det fortsatt ikke blitt en realitet. Det håper Unge Høyre å gjøre noe med. På deres landsstyremøte i helgen skal dette stemmes for.

— Det er ganske urettferdig at den norske kirken skal stå i særstilling når det ikke er statskirke lengre. Vi trenger ikke bare prester, men offentlige studieprogrammer som kan sikre religiøse ledere som møter behovet i Norge, sier Caroline Hoff, sentralstyremedlem i Unge Høyre.

Et av de store forslagene de skal behandle under helgens landsmøte er å opprette studieprogrammer for religiøse ledere av forskjellige religioner på offentlige universiteter. Da tenker de først og fremst på utdanning av imamer som en start, siden det allerede har vært utredet tidligere.

— Men vi håper å utvide til andre religioner på sikt, melder hun.

Håper på politisk vilje

Unge Høyre er klar over at utdanning av imaner har vært diskutert i over 20 år.

— Nå opprettet UiO et program for religiøse ledere for noen år siden. Det var et skritt i riktig retning. Det viser også at det er mulig å få til noe om man tar tak i temaet. Jeg håper det er politisk vilje til å få en ordentlig utdanning på området. Vi mener det kan skape bedre forståelse og dialog på tvers av religioner med teologiske fakulteter som har mer enn kristendommen i fokus, sier Hoff.

Hun mener det er naturlig at unge engasjerer seg om dette. Spesielt etter at statskirkeordningen formelt ble oppløst i 2017.

— Norge går jo i en mer flerkulturell retning, og når det da er gått noen år siden det ble slutt på statskirken så bør ikke kristen teologi være i en særstilling. Nordmenn som tilhører forskjellige religioner bør ha lik mulighet til å ha sine religiøse ledere utdannet i Norge.

Laget master for ledere

Universitetet i Oslo (UiO) har jobbet i over ti år med utvikling av teologisk orienterte islamstudier. I 2019 ble masterprogrammet Lederskap, etikk og samtalepraksis (LES) etablert som et tilbud for å gi kompetanse på universitetsnivå i lederskap, etikk og profesjonelle hjelpende samtaler for hele tros- og livssynsfeltet.

— Det er også rettet inn mot en utdanning til offentlige institusjoner. For eksempel tros- og livssynsbetjening for pasienter på sykehus og innen kriminalomsorgen. Dette gjør det mulig å etablere kvalifiserte tros- og livssynsplurale team som jobber sammen med institusjonsprestene som allerede er der, forklarer professor Anne Hege Grung ved det teologiske fakultet hos UiO.

vedtak i 2018

UiO vil utdanne religiøse ledere med satsing på islamsk teologi

Spesifikt egen utdanning til å bli imam er ikke aktuelt, opplyser hun.

— Vi har ikke hatt noe mål å ha en imamutdanning, for standardene og kravene til å bli imam er varierende. Det er en tittel som i utgangspunktet henspiller på det å være bønneleder, og innebærer ikke nødvendigvis utdanning som en religiøs lærd, forklarer Grung.

Men de ønsker samtidig å satse mer på utdanning innenfor islam og andre trosretninger.

— I tillegg til dette masterstudiet bygger vi opp emner innenfor islamsk teologi og islamstudier. Vi vedtok akkurat på fakultetsstyremøtet å opprette en førsteamanuensis-stilling i interreligiøse studier og Koran-hermeneutikk, som vil være med på å styrke vår samlede kompetanse på feltet.

For noen år siden ansatte fakultet den muslimske religionsfilosofen Safet Bektovic, som en del av styrkingen på islamfeltet. Han fortalte til Khrono i 2018 at begrepet «Imam-utdannelse» er et begrep skapt i vår kontekst.

— UiO kan ikke tilby en full utdannelse til imamer alene, for mye av det imamer gjør har en konfesjonell del: Ritualer og praktiske ting, og det ville vært merkelig om vi skulle tilbudt utdanning i det. Det vi jobber med kan bli en master i teologisk islam for imamer og andre, sa han den gang om masteren de startet opp.

Vilje hos UiO og politisk

Grung, som har forsket på islam og sitter i fakultetsstyret, oppfatter at det har vært politisk vilje over mange år til å styrke bredden i utdanningen for tros- og livssynsfeltet. Teologisk fakultet har siden 2007 arrangert kurset «Å være religiøs leder i det norske samfunnet». Dette er et oppdragskurs fra Bufdir og inneholder tre moduler: Religion, lovgivning og menneskerettigheter, Verdier, dialog og religiøst lederskap, og Moralsk og religiøs rådgivning. Her kan alle trossamfunn sende deltakere, og det er spesielt rettet mot deltakere med imigrantbakgrunn.

— Det eksisterer altså ingen imamutdanning, men det skjer ting på feltet. Vi har blitt oppmuntret av UiO-ledelsen, politikere og trossamfunn til å arbeide med å utvide undervisningsporteføljen for å fylle et samfunnsoppdrag innen hele tros- og livssynsfeltet. Dette er faglig verdifullt for oss og samsvarer med forskings- og undervisningsutviklingen på andre store europeiske universitet som vi samarbeider med.

— Er det realistisk med en imanutdanning i fremtiden?

— Det er nok større spørsmål om det er ønskelig. Akkurat nå er det i hvert fall ønskelig at vi underviser i emner i islamsk teologi og filosofi. Det er naturlig for vårt fakultet som et teologisk lærested i 2022. Dersom studenter ønsker å bruke deler av vårt undervisningstilbud for å kvalifisere seg som imam, er det naturligvis mulig, og det skjer, svarer Grung.

Holbergprisen 2022

Prisvinner tar oppgjør med silotenkningen i akademia.— Begrenser vår visjon