Debatt ● Leander Fjeldstad
Vil Unge Høyre egentlig studentenes beste?
Handler Unge Høyres forslag om å gi mindre studiestøtte til «tullestudier» egentlig om studentenes beste, eller om å gjøre valgfrihet til et privilegium for dem som allerede kommer fra ressurssterke hjem?
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Unge Høyre åpner i Dagbladet for å gi mindre studiestøtte til det de omtaler som tullestudier. Forslaget reiser et viktig spørsmål. Handler dette egentlig om studentenes beste, eller om å gjøre valgfrihet til et privilegium for dem som allerede kommer fra ressurssterke hjem?
I Norge har vi vært stolte av et utdanningssystem der alle, uavhengig av bakgrunn, har mulighet til å studere det de ønsker. Lånekassen har vært et av de viktigste verktøyene for å sikre nettopp dette. Studenter har kunnet velge utdanning basert på interesse, evner og ambisjoner, ikke foreldrenes inntekt.
Når Unge Høyre nå åpner for å gi mindre støtte til enkelte studier, utfordrer de dette prinsippet.
For hva skjer når noen studier gir lavere økonomisk støtte? Jo, det blir vanskeligere å velge dem. Ikke umulig, men vanskeligere. Og for hvem blir det vanskeligst? Ikke for dem med økonomisk støtte hjemmefra, men for dem som er avhengige av studiestøtten for å klare seg.
Valgfriheten blir ikke borte. Den blir bare reservert for dem som har økonomisk trygghet i ryggen.
Dette sender også et alvorlig signal til studenter. At noen utdanninger er mindre verdt enn andre. Men hvem skal avgjøre hva som er et tullestudie? Politikere? Skal politiske prioriteringer avgjøre hvilke fag som fortjener respekt, og hvilke som ikke gjør det? Og hvem er egentlig kvalifisert til å vite hvilke utdanninger som kreves i fremtidens arbeidsliv?
Samfunnet vårt trenger mangfold av kunnskap. Vi trenger ikke bare leger, ingeniører og økonomer, men også mennesker som forstår samfunn, kultur, språk og mennesker. Mange utdanninger som i dag anses som selvsagte, ble tidligere undervurderte. Informatikk og IT ble en gang sett på som smale fagområder, men er i dag helt avgjørende for hvordan samfunnet fungerer.
Kunnskapens verdi kan ikke alltid måles i umiddelbar økonomisk gevinst, og vi vet ikke hvilke fag som vil være avgjørende i fremtiden.
Forslaget risikerer også å skape et mer klassedelt utdanningssystem. Studenter fra ressurssterke hjem vil fortsatt ha frihet til å velge det de vil. Studenter uten denne tryggheten vil måtte velge det som gir best økonomisk sikkerhet, ikke det de brenner for.
Er dette virkelig studentenes beste?
Problemet Unge Høyre peker på er likevel reelt. Norge mangler kompetanse innen viktige sektorer som helse, utdanning og omsorg. Men løsningen er ikke å straffe studenter økonomisk for valgene de tar. Løsningen er å gjøre det mer attraktivt og mulig å velge disse utdanningene.
Vi må øke studieplasser der behovet er stort, sikre gode praksisordninger og sørge for trygge og attraktive arbeidsvilkår etter endt utdanning. Hvis vi virkelig vil at flere skal bli lærere, sykepleiere og helsefagarbeidere, må vi investere i dem, ikke begrense andres muligheter.
Et sterkt samfunn bygges ikke ved å fortelle unge hva de ikke skal bli. Det bygges ved å gi dem muligheten til å bli det samfunnet trenger.
