Vil lovhjemle register over økonomiske interesser

En registreringsordning som skal sikre åpenhet om statsansattes verv og økonomiske interesser har vært på trappene lenge. I 2017 var en registerordning på høring, men fortsatt er ikke ordningen kommet på plass.

Nå har Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) sendt ut et nytt forslag til registerordning for statlig ansattes verv og økonomiske interesser på høring. Høringsfristen er 29. oktober.

Ikke godt nok rettslig grunnlag

Grunnen til at det har trukket ut er, ifølge høringsbrevet, at både Datatilsynet og lovavdelingen i Justisdepartementet mener at registerordningen må lovhjemles. I høringen foreslo Kommunal- og moderniseringsdepartementet at ordningen skulle hjemles i arbeidsgivers styringsrett, men ifølge Datatilsynets høringsuttalelse er dette ikke tilstrekkelig rettslig grunnlag for å behandle personopplysningene som skal inn i et slikt register.

Statssekretær Heidi Nakken i Kommunal- og moderniseringsdepartementet sier til Khrono at de er enige i innspillene som kom i den forrige høringen.

– Da vi sendte forslag til ordning på høring forrige gang tok vi utgangspunkt i at en registreringsordning kunne baseres på arbeidsgivers styringsrett. Innspill i den høringen tilsier at personvernforordningen gjør en klar lovhjemmel nødvendig. Det er vi enige i og sender derfor på høring forslag til hjemmel i statsansatteloven, sier hun.

Virksomheten bestemmer

I forlaget til lovparagraf står det at en virksomhet kan fastsette regler om en registreringsordning om ansattes verv og økonomiske interesser, dersom dette anses nødvendig ut fra virksomhetens ansvars- og arbeidsområder og ansattes stilling eller funksjon.

Med andre ord er det opp til de statlige virksomhetene selv å avgjøre om de trenger et slikt register, og dessuten hvilke ansatte som skal omfattes og hvilke opplysninger som skal registreres. Det går likevel fram av høringsnotatet at dersom virksomheten etablerer et register, så har de ansatte registreringsplikt.

les også

Alle kan få åpne registre over bistillinger og verv fra 2021

— Hva er grunnen til at det skal være frivillig å opprette et slikt register?

— Formålet med en registreringsordning er å bidra til å styrke tilliten til at det ikke foreligger lojalitets- eller interessekonflikter når saker behandles i forvaltningen. De statlige virksomhetene er ulike og har ulike oppgaver i samfunnet. Det er den enkelte virksomhet som kjenner behovet for en lokal registreringsordning og verdien av å ha oversikt over ansattes private økonomiske interesser og engasjementer. Derfor legger vi opp til at ordningen skal være frivillig, sier Heidi Nakken.

Hindre interessekonflikter

Hensikten med ordningen er å gi statlige arbeidsgivere mulighet til å oppdage interesse- og lojalitetskonflikter.

«Åpenhet omkring slike forhold kan bidra til å gjøre det enklere for både for statlige virksomheter og allmennheten å vurdere hvorvidt det foreligger interessekonflikter eller inhabilitetssituasjoner. Det kan da videre tas nødvendige grep for å opprettholde tilliten til forvaltningen», heter det i høringsnotatet.

Departementet skriver videre at man bør ta utgangspunkt i investeringens økonomiske verdi for den ansatte, uansett eierandel, når man skal vurdere om den må registreres.

«Enkelte statlige virksomheter har pålagt ansatte å opplyse om investeringer som overstiger 20 000 kroner, mens andre har satt grensen ved investeringer på 50 000 kroner», påpekes det.

Få har åpne registre

I universitets- og høgskolesektoren har flere opprettet registre over ansattes verv og økonomiske interesser på si, etter at Riksrevisjonen i en undersøkelse offentliggjort i november 2017 påviste at bare 13 av 25 universiteter og høgskoler hadde slike systemer.

Bare et fåtall har registre som ligger åpent tilgjengelig på nettsidene.

Universitetet i Oslo åpnet sitt register tidlig i 2019, 13 år etter at det først ble vedtatt å opprette et slikt register.

— Jeg er glad for at det er på plass nå. Det har tatt sin tid, men det har vært noen utfordringer med å utvikle en elektronisk løsning der man kan registrere både eierinteresser, styreverv og andre sidegjøremål, sa rektor Svein Stølen da det offentlig tilgjengelige registeret var på plass.

Norges Handelshøgskole har hatt et register siden tidlig 2000-tall og offentlig tilgjengelig siden 2015. Dagens register på NHH er sist oppdatert i juni 2019. Universitetet i Bergen har også lister over ansattes sidegjøremål liggende på sine nettsider, sist oppdatert desember 2019.

Les også: UiO får omsider full åpenhet om ansattes sidegjøremål

Nå er et felles system for universitetene i BOTT-samarbeidet (Bergen, Oslo, Trondheim og Tromsø) på gang fra 2021, og direktør Kjell Bernstrøm ved Universitetet i Bergen har tidligere sagt til Khrono at de går for åpne registre.

Les også: Alle kan få åpne registre over bistillinger og verv fra 2021

Ikke krav om publisering

Ifølge høringsnotatet fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet er det ikke hensiktsmessig å kreve at virksomhetene legger ut registrene på sine nettsider, slik kravet er for stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og dommere.

Ifølge departementet tilsier hensynet til åpenhet at registrene blir publisert, men på den annen side kan dette oppleves som en merbelastning for de ansatte det gjelder. Disse hensynene må balanseres og departementet lander på at det får holde at almenheten kan kreve innsyn i opplysningene i registeret etter offentlighetsloven.