UiO får omsider full åpenhet om ansattes sidegjøremål

Allerede 4. september 2006 vedtok styret ved Universitetet i Oslo (UiO) å etablere et register over ansattes sidegjøremål og i 2011 ble registeret vedtatt gjort offentlig. Fredag 1. februar 2019 skjer det endelig, og offentligheten får innsyn i hvilke styreverv, eierinteresser og andre gjøremål som kan skape bindinger som det er greit å vite om.

• Les også: UiOs register fortsatt ikke offentlig offentlig etter 11 år

Rektor Svein Stølen synes det er en god nyhet for UiO at registeret nå er klart of offentlig tilgjengelig.

— Jeg er glad for at det er på plass nå. Det har tatt sin tid, men det har vært noen utfordringer med å utvikle en elektronisk løsning der man kan registrere både eierinteresser, styreverv og andre sidegjøremål, sier Stølen.

Han understreker at UiO har hatt et register fra før også, men det har ikke vært åpent tilgjengelig for allmenheten. I stedet har interesserte, ikke minst medier, måttet søke innsyn i opplysninger i registeret. Bare Det juridiske fakultet har hatt et åpent tilgjengelig register.

• Les også: Rapport: Kontroversielle sidegjøremål på jus i Oslo

— Det er flott at vi nå for full åpenhet om bindinger som verv og eierinteresser kan gi. Det er viktig at offentligheten å vite om for eksempel en forsker som presenterer nye resultater har eierinteresser eller andre bindinger som potensielt kan påvirke arbeidet. Det handler om integritet og det er viktig for forskningens og universitetenes omdømme at vi er åpne om alt slikt, sier han.

— Hvor går grensen for hva som skal registreres? Å sitte i styret i idrettslaget, for eksempel, skal det også med?

— For min egen del har jeg ihvertfall tenkt at mine verv i idrettslaget Tyrving ikke har noe i registeret å gjøre. Derimot har jeg registrert styrevervene mine i Oslo universitetssykehus og i Universitetsforlaget, fordi dette er verv det kan være greit for folk å vite at jeg har, når jeg for eksempel uttaler meg om Plan S, sier han.

Noe er forbudt

Regelverket for sidegjøremål og eierinteresser ved UiO er også blitt oppdatert, og der er det en liste over sidegjøremål som utvilsomt ikke er i strid med regelverket, blant annet medlemskap i eksterne bedømmelseskomiteer og ekstern sensorvirksomhet. Verv i idrettslag, borettslag og lignende er heller ikke blant det som må registreres.

I regelverket er det også en liste over sidegjøremål som er forbudet eller krever godkjenning av UiO, blant annet sidegjøremål som innebærer bruk i UiOs ressurser eller utføres helt eller delvis i normalarbeidstiden, eller kan komme i konkurranseforhold med UiOs virksomhet.

Statens peronalhåndbok har også en liste over sidegjøremål som er forbudt for statsansatte, for eksempel at den ansatte driver med eller medvirker til illojal konkurranse, har sidegjøremål som gjør at man lett kan komme i lojalitetskonflikt i forhold til virksomheten der man er tilsatt, eller skader sin arbeidsgivers anseelse.

• Les også: Mangler oversikt over ansattes sidegjøremål

Ansatte må vurdere selv

Stølen legger til at det i stor grad blir opp til hver enkelt å vurdere om verv og eierinteresser er relevante å føre opp i registeret.

— Vi kan ikke sitte og detaljregulere dette fra ledelsens side, men vi har gitt opplæring og informert om guidelines for hva som skal registeres, sier han.

— Hvordan vil dere sørge for at registeret blir oppdatert?

— Det ligger implisitt at det skal oppdateres hver gang det dukker opp noe som potensielt kan gi bindinger som det kan stilles spørsmål ved. Vi krever at den enkelte har stor bevissthet rundt dette.

Riksrevisor etterlyser åpenhet

Riksrevisjonen har undersøkt hvor mange universiteter og høgskoler som har registre over ansattes sidegjøremål. Undersøkelsen ble offentliggjort i november 2017 og viste at bare 13 av 25 universiteter og høgskoler har slike systemer.

• Les også: For dårlig oppfølging og kontroll med sidegjøremål

Bare 1 av 25 kunne dokumentere at de har gjennomført risikovurderinger på dette området, mens 7 av 25 sa at de har et visst bilde av risikoen knyttet til ansattes sidegjøremål og bierverv.

Les også: Revisjonsrapport for 2016 om gjennomførte tiltak i universitets og høgskolesektoren for å sikre åpenhet rundt tilsattes sidegjøremål og bierverv

— Det bør være åpenhet om disse tingene, men ikke kontroll. Det er overraskende at ikke alle tar dette på alvor, sa riksrevisor Per Kristian Foss da Riksrevisjonen la fram sin årlige rapport Dokument 1 i november 2017.

— Min oppfordring er at universitetene og høgskolene er mer åpne om ansattes sidegjøremål. Dette må være offentlige opplysninger, sa han.