Dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiB, Helge K. Dahle, sier til Khrono at omstruktureringen av petroleumsutdanningen er noe de har diskutert ved Universitetet i Bergen lenge. Fra og med neste høst trer endringene i kraft. Foto: Hilde Kristin Strand
Dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiB, Helge K. Dahle, sier til Khrono at omstruktureringen av petroleumsutdanningen er noe de har diskutert ved Universitetet i Bergen lenge. Fra og med neste høst trer endringene i kraft. Foto: Hilde Kristin Strand

Vil legge ned bachelor i petroleumsfag

Klima. Styret ved Universitetet i Bergen skal torsdag behandle et forslag om å legge ned bachelor i petroleumsfag. Også ved Universitetet i Stavanger og NTNU skjer det endringer.

Publisert   Sist oppdatert

I styrepapirene til Universitetet i Bergens styremøte førstkommende torsdag varsler Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet at bachelorprogrammet i petroleum- og prosessteknologi legges ned fra og med høsten 2020.

Som erstatning ønsker fakultetet å tilby en integrert og femårig mastergrad i energi, som inkluderer petroleumsteknologi og dagens sivilingeniørprogram i energi.

Har diskutert dette lenge

Dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiB, Helge K. Dahle, sier til Khrono at dette dreier seg om en omstilling snarere enn en nedlegging. Samtidig bekrefter han at selve bachelorprogrammet i petroleumsfag avvikles fra og med neste høst.

Når det gjelder petroleumsteknologi så ønsker fagmiljøene å omstille seg. Det har med klimaendringene å gjøre.
Helge K. Dahle
Dekan, UiB

— Dette er noe vi har diskutert på fakultetet relativt lenge. Nå ønsker vi å kunne tilby en mer helhetlig energiutdanning ved å slå sammen petroleumsfaget og sivilingeniørprogrammet som har fokusert på fornybar energi, forklarer Dahle.

Resultatet blir altså et nytt studieprogram i energi, som vil ha innslag både av petroleumsfag og det Dahle kaller forståelse for omstilling av energisystemer.

— På denne måten tror vi at studentene vil kunne tilegne seg en solid naturvitenskapelig kompetanse, og få mer relevant kunnskap for en bransje i omstilling. Vi ser at søkertallene til petroleumsfag har dalt de siste fem årene, og det er noe vi ser på som en mulighet til omstilling. Det har jo ingen hensikt å tilby et studieprogram der det knapt er søkere, poengterer Dahle.

Søkertallene har stupt

Søkertallene dekanen sikter til er følgende: I 2013 var det over 470 søkere til bachelorprogrammene petroleumsteknologi og geovitenskap. I 2019 var det i underkant av 10 førsteprioritetssøkere til førstnevnte fag, mens til geovitenskap var tallet 35.

Dahle føler seg trygg på at søkertallene til det nye masterprogrammet vil stige betydelig allerede fra og med neste år.

— Absolutt. Jeg er heller ikke bekymret for søkertallene til geovitenskap. Dette er et fag som er svært viktig for veldig mange aspekter av samfunnet. Og vi trenger fortsatt geologer til oljenæringen, la det være sagt, kommer det fra Dahle, som understreker følgende til slutt:

— Når det gjelder petroleumsteknologi så ønsker fagmiljøene å omstille seg. Det har med klimaendringene å gjøre.

Endringer også ved UiS

Også i Stavanger tenker de nytt. Dekan ved Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet ved UiS, Øystein Lund Bø, understreker at han ennå ikke har satt seg inn i ordningen UiB har valgt å gå for, men vil gjerne fortelle mer om hvilke planer de har litt lenger sør på Vestlandet.

Øystein Lund Bø er dekan ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Stavanger. Han forteller at UiS har planer om å omstrukturere petroleumsutdanningen fra og med høsten 2020. Foto: Privat
Øystein Lund Bø er dekan ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Stavanger. Han forteller at UiS har planer om å omstrukturere petroleumsutdanningen fra og med høsten 2020. Foto: Privat
Dette er noe vi tror vil øke interessen for å fullføre det femårige integrerte petroleumsprogrammet.
Øystein Lund Bø
Dekan, UiS

— Det vi tilbyr nå er et bachelorprogram og toårig master, som også kan kombineres til femårig studium i petroleumsteknologi eller petroleumsgeologi. Fra og med neste høst utvider vi bachelorprogrammet til også å omfatte energi. Man vil altså erstatte tidligere program og nå tilby én bachelorgrad i energi- og petroleumsteknologi og ett program i geo- og energiressurser, forteller Lund Bø.

Løsningen høres ikke så ulik den de har gått for i Bergen, men i Stavanger har de valgt å beholde bachelorprogrammet. Lund Bø sier at grunnen til at de velger å gjøre det slik er at studentene skal få muligheten til å spesialisere seg innenfor andre felt enn «bare» petroleumsteknologien.

— Perspektivet blir bredere. Den ene grunnen til at vi gjør denne endringen er at interessen fra studentene har endret seg. De ønsker å være mer fleksible når det gjelder hvilke yrker de kan gå inn i etter studietiden. Den andre grunnen er at samfunnsbehovet har endret seg, sier Lund Bø.

Endringen på bachelorprogrammet er ikke den eneste UiS foretar seg fra og med neste høst. Det femårige petroleumsprogrammet skal nemlig få en mer internasjonal profil med obligatorisk utenlandsopphold.

— Dette er noe vi tror vil øke interessen for å fullføre det femårige integrerte petroleumsprogrammet, sier Lund Bø til slutt.

Instituttleder ved NTNU: — Vi må fornye oss

Leder for Institutt for geovitenskap og petroleum ved NTNU, Egil Tjåland, forteller at de ved NTNU allerede har gjort en del endringer når det gjelder petroleumsutdanningen de siste par årene, som de når ser effekt av.

Leder for Institutt for geovitenskap og petroleum ved NTNU, Egil Tjåland, ser lyst på fremtiden til petroleumsutdanningen ved NTNU. Foto: NTNU
Leder for Institutt for geovitenskap og petroleum ved NTNU, Egil Tjåland, ser lyst på fremtiden til petroleumsutdanningen ved NTNU. Foto: NTNU

— Vi ser en fin økning i studentopptaket, og opplever at vi er på vei opp til det vi kan kalle normalt nivå igjen. I likhet med UiB og UiS så opplevde også NTNU et stort fall i søkertallene etter 2013, men tiden etter har blitt brukt godt til å fornye studietilbudet for å gjøre det attraktivt igjen, forteller Tjåland.

Vi har fornyet laboratoriene og tatt inn flere digitale emner.
Egil Tjåland
Instituttleder, NTNU

NTNU tilbyr nå en femårig sivilingeniørutdanning, to ulike internasjonale masterutdanninger og en norsk masterutdanning innen petroleumsfag. Blant endringene som er blitt gjort i løpet av de siste årene, trekker Tjåland blant annet frem moderniseringen av utdanningen.

— Vi har fornyet laboratoriene og tatt inn flere digitale emner. Vi har også lagt til en del fag som handler om utfordringer rundt klima, blant annet et fag som handler om etikk i oljeindustrien. Vi samarbeider også med statsvitenskap på NTNU om etikk og forvaltning, sier Tjåland.

— Det er ingen tvil om at vi hele tiden må fornye oss for å være attraktive og henge med i tiden. Det føler jeg at vi har lykkes med på NTNU, sier instituttlederen avslutningsvis.