Universitetet i Oslo

Vil ikke inngå kontrakt med Statsbygg før 100 millioner­kroners­spørsmål er avklart 

Ledelsen ved Universitetet i Oslo er bekymret for de årlige kostnadene knyttet til Livsvitenskapsbygget. — Vi må unngå en baksmell, sier rektor og styreleder Svein Stølen. 

Styret ved Universitetet i Oslo blir fortløpende informert om status for gigantprosjektet Livsvitenskapsbygget.

— Vi har påtrykk fra Statsbygg om å inngå en husleieavtale allerede nå. Vi har verken ønske om, eller fullmakt til, å inngå en husleieavtale før usikkerheten knyttet til finansiering av en husleieavtale er klarlagt. 

Det sa universitetsdirektør Arne Benjaminsen ved Universitetet i Oslo (UiO) i et styremøte tirsdag. 

Saken han presenterte for styret handler om gigantprosjektet Livsvitenskapsbygget, og de årlige utgiftene universitetet vil ha for å leie bygget av Statsbygg. 

Livsvitenskapsbygget, med en prislapp på 12,9 milliarder kroner, skulle i utgangspunktet bygges som et av UiOs selvforvaltende bygg. Men i 2021 ble det besluttet at ansvaret skulle overføres til Statsbygg. Dermed ble bygget en del av statens husleieordning.

Skaper usikkerhet

For å kompensere for utgiftene UiO vil ha i husleie, vedtok Stortinget i 2022 et kronebeløp som kompensasjon. Men det som i 2022 var en tilnærmet full kompensasjon for utgiftene, er i dag ikke nok, fordi prosjektet er blitt dyrere. 

Universitetet anslår at det mangler 118 millioner kroner per år for å dekke opp for kostnadene.

— Det skaper stor usikkerhet for oss at premissene for finansiering av dette bygget ble endret underveis, uten at vi har hatt noen mulighet til å påvirke det, sa universitetsdirektøren.

Eksternt styremedlem, Eirik Frantzen, stilte spørsmål ved nettopp dette.

— Jeg forstår universitetsdirektøren slik at vi egentlig ikke kan påvirke Statsbygg, men vi bærer all risiko. Er det noe vi kan akseptere? spurte Frantzen. 

— Spørsmålet om vi kan akseptere det eller ikke er interessant, men realiteten er at vi må akseptere det, svarte Benjaminsen.

Slik skal Livsvitenskapsbygget se ut når det står klart i 2026-27.

To prosent

Universitetsledelsen er helt tydelig på at det ikke er rom i budsjettet for å håndtere en utgift på 118 millioner kroner årlig, eller nærmere to prosent av UiOs bevilgning på 6,421 milliarder kroner.

— Vi må unngå en økonomisk baksmell som vi ikke har kontroll på. Som et styre kan vi ikke akseptere en avtale som organisasjonen ikke har ressurser til å gjennomføre. Dette er bekymringsfullt, sa rektor og styreleder Svein Stølen. 

Benjaminsen sa i møtet at universitetsledelsen gjentatte ganger har tatt opp med departementet at den er uenig i driftsmodellen og beregningsgrunnlaget som Statsbygg har lagt til grunn for husleien.

Han viste til tomtekostnaden som Statsbygg har valgt å ta med i beregningsgrunnlaget. 

Mens Statsbygg tar med markedsverdien til tomten i beregningsgrunnlaget, mener UiO at tomten ble kjøpt inn for over 100 år siden og at det ikke finnes et annet formål for tomten.

— Tomten ble kjøpt inn da man begynte å planlegge utbyggingen av universitetet på Blindern. Staten kjøpte Blindern Gård og Vestre Gaustad Gård som ekspansjonsareal for universitetene og forskningsinstituttene, og eiendommene er regulert til forskningsformål. Det er få alternative bruksområder for tomten, sa Benjaminsen.

Må godkjenne avtale

Universitetsdirektør og rektor var tydelige på at husleiekostnadene må være kompensert før UiO kan inngå en leieavtale med Statsbygg.

Benjaminsen påpekte ytterligere en utfordring UiO har med inngåelsen av en kontrakt med Statsbygg.

— Det er normalt slik at Statsbygg skal godkjenne leieavtaler av et slik omfang som i denne saken. Vi mener at det ikke er naturlig i denne sammenhengen, og at det er departementet som i stedet må godkjenne avtalen før vi kan gjøre det. 

Saken var en informasjonssak på styremøtet, og det ble derfor ikke gjort et vedtak, utover at styret skal bli fortløpende informert om utviklingen i saken. 

Universitetet skal etter planen flytte inn i Livsvitenskapsbygget i 2026—27. 

Powered by Labrador CMS