Vil ikke friskmelde universiteter og høgskoler  etter pandemien

Kunnskapsdepartementet har bedt Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) undersøke hvordan koronapandemien preger høyere utdanning i 2023. Er vi tilbake i en normalsituasjon eller er høyere utdanning preget av «long covid»?

Ifølge notatet Konsekvenser av koronapandemien for høyere utdanning 2023 er flere indikatorer på samme nivå, eller på vei til samme nivå, som før pandemien. Samtidig understrekes det at det er vanskelig å isolere effekten av pandemien og skille utvikling som skyldes covid-19 fra andre forhold.

Direktør Sveinung Skule i HK-dir vil foreløpig ikke friskmelde høyere utdanning etter pandemien.

— Det er utdanningsinstitusjonene som merker eventuelle konsekvenser av pandemien, og vi er spente på å få oppdaterte tall og resultater i årene fremover. Vi har fått signaler fra flere institusjoner om økt frafall og mer behov for tilrettelegging, men dette må ses over tid, så det er for tidlig å konkludere, sier han.

— Vi ser at mange av forholdene som ble påvirket av pandemien, har normalisert seg. Samtidig vet vi ennå ikke så mye konkret om verken de kortsiktige eller langsiktige konsekvensene, sier han. 

Skal forske videre

HK-dir har derfor lyst ut et forskningsoppdrag som skal gå mer i dybden over tid og se på langsiktige konsekvenser av pandemien i høyere utdanning. Forskerne skal se spesielt på de gruppene som var særlig utsatt under pandemien, og som nå går over i høyere utdanning eller som var i høyere utdanning under pandemien.

— Hvordan kan man vite hva som skyldes pandemien i forhold til andre faktorer?

— Det er vanskelig å isolere konsekvensene av koronapandemien fra utvikling som skyldes andre faktorer. Dette ser vi for eksempel når det gjelder utviklingen med et økende antall studenter med psykiske plager som vi har sett over flere år, men der pandemien sannsynligvis har hatt en forsterkende effekt. Dette er forhold vi vet at institusjonene er opptatt av, og som vi vil følge nøye med fremover. Vi håper også at forskningsprosjektet vil vurdere dette i sitt oppdrag.

Søkertall ned til normalen

Et av områdene som endret seg under pandemien var søkningen til høyere utdanning. Etter en tydelig økning i koronaårene har søkertallene til høyere utdanning gått ned i 2022 og 2023 og er nå litt under nivået i 2019.

Ifølge Samordna opptak var det 1,93 kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass i 2023, ned fra 2,2 i pandemiårene 2020 og 2021. 

I rapporten peker HK-dir på flere årsaker til at flere ville studere under pandemien: vanskeligere arbeidsmarked, færre muligheter til å ta utdanning i utlandet og at det ble satt i gang ulike tiltak for å få folk i utdanning. Det var også flere avgangselever fra videregående skole som startet direkte i høyere utdanning, hovedsakelig forårsaket av reiserestriksjoner og økt arbeidsledighet.

Andelen studenter som stryker gikk ned under pandemien, men er på vei tilbake til tidligere nivåer. 

En annen indikator er antall studenter som drar på utveksling og antallet falt kraftig under pandemien, men i fjor var antallet tilbake tilnærmet på normalnivå.

Noe bedring på psykisk helse

Andelen studenter som rapporterer om alvorlige psykiske plager var svært høy under pandemien. Tilleggsundersøkelsen til SHoT (Studentenes helse- og trivselsundersøkelse) i 2021 viste at hele 45 prosent av studentene hadde alvorlige psykiske plager, mens i tilleggsundersøkelsen i 2022 gikk andelen ned til omtrent samme nivå som før pandemien, 35 prosent.

Her viser HK-dir til at det har vært en økning i andelen studenter som rapporterer om psykiske plager siden 2010 og at det derfor er vanskelig å si hva som skyldes pandemi og hva som har andre forklaringer.

levekår

Tre av ti studenter sliter. Unge heltidsstudenter har det verst

Utfordringer for nye studenter

I notatet viser HK-dir til at økende andeler barn og unge i befolkningen generelt med psykiske plager vil kunne påvirke situasjonen i høyere utdanning. Blant annet vises det til en oppsummering av studier om konsekvenser av covid-19-pandemien for barn og unge som Folkehelseinstituttet har gjennomført. Den indikerer redusert trivsel og økt forekomst av symptomer på angst og depresjon blant barn og unge. Folkehelserapporten viser også at andelen med psykiske plager har økt de siste årene. Spesielt gjelder dette jenter i alderen 13–24 år.

En undersøkelse Times Higher Education har gjort blant studenter og ansatte ved flere universiteter, viser at nye studenter nå har utfordringer og sliter med å tilpasse seg studentlivet og dets krav. Den viser også at søkningen til høyere utdanning har gått ned, og at matematikk- og leseferdigheter blant de som søker seg til høyere utdanning har gått ned.

Nifus koronaundersøkelse

Mye forskning er satt på vent under pandemien

Færre doktorgrader

Når det gjelder ansatte og stipendiater trekker HK-dir fram antall avlagte doktorgrader som har gått ned to år på rad. Etter en topp i 2022, fortsatt nedgangen i avlagte doktorgrader. I 2022 ble det avlagt 1559, noe som var 42 færre enn året før.

Her påpeker rapporten at det er naturlig å se nedgangen i sammenheng med forsinkelser på grunn av pandemien. Også antallet publiseringspoeng for sektoren samlet er lavere enn året før og har trolig sammenheng med at pandemien medførte mindre tid til forskning og mer tid til undervisning

— Tidsbruksundersøkelsen viser at undervisere brukte mer tid til undervisning og mindre tid til FoU under pandemien. Vi vil følge med på hvordan dette utvikler seg fremover, går det fram av rapporten.

studiebarometeret

Her er studentene mest og minst fornøyd