Stryktall
Flere stryker på eksamen
Strykprosenten i høyere utdanning tilbake til nivåene fra før pandemien.
Høsten 2022 var strykprosenten på eksamen 7,63 viser oppdaterte tall fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH). Sist strykprosenten var over sju prosent var høsten 2019. I semestrene mellom har den ligget mellom 5,29 og 6,62.
Totalt endte strykprosent for 2022 opp på 7,11 prosent, opp fra 5,77 prosent i 2021 og 5,81 prosent i 2020.
Korona-effekten
Sunniva Whittaker, leder av Universitets- og høgskolerådet (UHR), setter utviklingen i sammenheng med korona.
— Det er vanskelig å spekulere på årsaken. Det kan være fordi studenter ikke hadde anledning til å ta jobb og annen sosial aktivitet, så hadde de mer tid til å konsentrere seg om studiene.
UHR representerer 32 universiteter og høgskoler.
— Hva med hjemmeeksamen? Kan det være en forklaring?
— Ja, men jeg tror det er vanskelig er å trekke noen helt entydige konklusjoner her. Og mange har fortsatt med hjemmeeksamen etter korona.
Store forskjeller
Lavest strykprosent er det yrkesfaglærerutdanningen med 1,11 prosent, industridesign med 1,49 prosent og scenekunst med 1,6 prosent som står for.
I motsatt ende av skalaen finner en reseptarutdanningen med 27,21 prosent, ingeniørutdanning med 14.33 prosent og farmasi med 14,19 prosent stryk.
I topplisten finner en også «Studieprogram videregående nivå», som strengt tatt ikke er en del av høyere utdanning, men de forskjellige forkursene institusjonene tilbyr for å kvalifisere til forskjellige former for høyere utdanning. Der er strykprosenten på 22,02 prosent.
På institusjonsnivå er det Kunsthøgskolen i Oslo som har lavest strykprosent med 1,96 prosent, foran Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo med 2,17 prosent og Norges handelshøyskole med 2,38 prosent.
Høyest strykprosent er det Fjellhaug Internasjonale Høgskole som har med 12,27 prosent, foran Universitetet i Sørøst-Norge med 10,72 prosent og Høgskolen i Molde med 10,56 prosent.
— I våre ordinære norskspråklige bachelor- og masterprogram har vi ikke spesielt høy strykprosent. Derimot har vi det i vårt engelskspråklige bachelorprogram som er relativt stort. Vi har mange studenter fra det globale sør, og vår erfaring er at det tar noe tid før mange klarer å tilpasse seg det norske høgskolesystemet som ofte stiller andre krav enn de er vant med fra sine nasjonale utdanningssystemer, skriver Frank-Ole Thoresen, rektor ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole i en tekstmelding.
Størst økning ved BI
Institusjonen med størst økning i strykprosenten fra 2021 til 2022 var Handelshøyskolen BI.
I 2021 strøk 6,06 prosent av studentene. I fjor var tallet til 9,8 prosent.
Bendik Samuelsen, prorektor for studier og programmer, sier i en skriftlig kommentar:
— Uten at vi har gått inn i alle detaljene, kan vi på generelt grunnlag anta at overgangen fra hjemme- til skoleeksamen har vært krevende for enkelte. Med det sagt, vil vi fortsette å prioritere eksamensforberedende aktiviteter med mål om at studenter er best mulig forberedt til å prestere på eksamen..
Endringslogg 20.02.23 kl. 18.43: Saken oppdatert med opplysninger om Handelshøyskolen og kommentar fra prorektor Bendik Samuelsen.
Nyeste artikler
Ingen andre har skrive avhandling om dette emnet
Nekter å sende ankesaker videre til det nasjonale granskningsutvalget
Ujevn film om Gunnar Sønstebys krigsinnsats
Vurderer om studenter er skikket: — En myte at vi vil utestenge flest mulig
Kjærlighetsrevolusjon og frie forskere i akademia? Ja, takk!
Mest lest
Studenter utvist fra fransk universitet. Norske Anna frykter at hun står for tur
Ansettelsessaken i Bergen: En faglig tautrekking
Slik gjekk det då professoren spurte ChatGPT om litteraturtips
Reagerte på NTNUs språkbruk i økonomisak. — Gjør meg kvalm
Svensk dom over norsk akademia: For mykje kvantitet, for lite kvalitet