Stryktall

Flere stryker på eksamen

Strykprosenten i høyere utdanning tilbake til nivåene fra før pandemien.

Bilde av gult skilt med teksten «Stopp! Eksamen pågår»
Over ti prosentpoeng skiller institusjonen med lavest og høyest strykprosent i 2022.
Publisert Sist oppdatert

Høsten 2022 var strykprosenten på eksamen 7,63 viser oppdaterte tall fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH). Sist strykprosenten var over sju prosent var høsten 2019. I semestrene mellom har den ligget mellom 5,29 og 6,62.

Totalt endte strykprosent for 2022 opp på 7,11 prosent, opp fra 5,77 prosent i 2021 og 5,81 prosent i 2020.

Korona-effekten

Sunniva Whittaker, leder av Universitets- og høgskolerådet (UHR), setter utviklingen i sammenheng med korona.

— Det er vanskelig å spekulere på årsaken. Det kan være fordi studenter ikke hadde anledning til å ta jobb og annen sosial aktivitet, så hadde de mer tid til å konsentrere seg om studiene.

UHR representerer 32 universiteter og høgskoler.

— Hva med hjemmeeksamen? Kan det være en forklaring?

— Ja, men jeg tror det er vanskelig er å trekke noen helt entydige konklusjoner her. Og mange har fortsatt med hjemmeeksamen etter korona.

Store forskjeller

Lavest strykprosent er det yrkesfaglærerutdanningen med 1,11 prosent, industridesign med 1,49 prosent og scenekunst med 1,6 prosent som står for.

I motsatt ende av skalaen finner en reseptarutdanningen med 27,21 prosent, ingeniørutdanning med 14.33 prosent og farmasi med 14,19 prosent stryk.

I topplisten finner en også «Studieprogram videregående nivå», som strengt tatt ikke er en del av høyere utdanning, men de forskjellige forkursene institusjonene tilbyr for å kvalifisere til forskjellige former for høyere utdanning. Der er strykprosenten på 22,02 prosent.

På institusjonsnivå er det Kunsthøgskolen i Oslo som har lavest strykprosent med 1,96 prosent, foran Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo med 2,17 prosent og Norges handelshøyskole med 2,38 prosent.

Høyest strykprosent er det Fjellhaug Internasjonale Høgskole som har med 12,27 prosent, foran Universitetet i Sørøst-Norge med 10,72 prosent og Høgskolen i Molde med 10,56 prosent.

— I våre ordinære norskspråklige bachelor- og masterprogram har vi ikke spesielt høy strykprosent. Derimot har vi det i vårt engelskspråklige bachelorprogram som er relativt stort. Vi har mange studenter fra det globale sør, og vår erfaring er at det tar noe tid før mange klarer å tilpasse seg det norske høgskolesystemet som ofte stiller andre krav enn de er vant med fra sine nasjonale utdanningssystemer, skriver Frank-Ole Thoresen, rektor ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole i en tekstmelding.

Størst økning ved BI

Institusjonen med størst økning i strykprosenten fra 2021 til 2022 var Handelshøyskolen BI.

I 2021 strøk 6,06 prosent av studentene. I fjor var tallet til 9,8 prosent.

Bendik Samuelsen, prorektor for studier og programmer, sier i en skriftlig kommentar:

— Uten at vi har gått inn i alle detaljene, kan vi på generelt grunnlag anta at overgangen fra hjemme- til skoleeksamen har vært krevende for enkelte. Med det sagt, vil vi fortsette å prioritere eksamensforberedende aktiviteter med mål om at studenter er best mulig forberedt til å prestere på eksamen..

Endringslogg 20.02.23 kl. 18.43: Saken oppdatert med opplysninger om Handelshøyskolen og kommentar fra prorektor Bendik Samuelsen.

Powered by Labrador CMS