LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
akkreditering
Vil ikke at Kongen skal avgjøre universitetsstatus
Høgskolen i Innlandet vil ikke at kongen skal få bestemme hvem som skal bli universitet. Det er ellers få innvendinger mot forslaget om at det skal bli enklere å bli universitet, viser høringssvar.
Publisert
Sist oppdatert
I vår sendte regjeringen ut høring på ny forskrift som blant annet handler om hva som skal til for å bli et universitet. De vil gjøre det enklere. Den største endringen er at det vil være tilstrekkelig å ha ett doktorgradsprogram, mot fire i dag.
I sine forslag letter regjeringen dessuten på kravene for de ni vitenskapelige høgskolene, hvorav tre er private.
Sju av disse har bekreftet overfor Khrono at det å bli universitet er høyaktuelt for dem. Regjeringens mål er at den nye forskriften skal tre i kraft fra 1. januar 2025.
I tillegg til de sju vitenskapelige høgskolene er Høgskolen i Innlandet og Høgskulen på Vestlandet på vei mot å bli universitet. Også den private Høyskolen Kristiania har universitetsambisjoner.
Dermed kan Norge mer enn doble antall universiteter fra dagens 10, snart 11, til mer enn 20 etter 2025.
Blant disse tre sistnevnte har Høgskolen i Innlandet kommet gjennom det trangeste nåløyet og ligger an til å bli utnevnt til universitet av Kongen i statsråd ganske snart.
Høgskulen på Vestlandet leverte sin søknad 20. juni og venter på at Nokut skal behandle søknaden.
Flere kritiske punkter fra Innlandet
Høringsfristen for forskriften gikk ut 30. september. 23 universiteter og høgskoler har svart.
Mange bemerker lite om regjeringens forslag, men Høgskolen i Innlandet er blant de mer kritiske institusjonene, og har reaksjoner på flere punkter i sin uttalelse. Blant annet skriver høgskolen at de er uenig i at beslutningen om hvem som skal bli universitetet skal ligge hos Kongen i statsråd.
Departementet på sin side foreslår at beslutningsmyndigheten for vedtak om institusjonsakkreditering skal være under demokratisk kontroll og dermed fortsatt gjøres av Kongen i statsråd.
Høgskolen i Innlandet støtter seg til ekspertutvalgets konklusjon om at det politiske nivået skal lage reglene, men at det må være en ikke-politisk innstans som vurderer om den enkelte oppfyller reglene.
Vil ikke la Kongen avgjøre
— Dette er ikke minst viktig i en periode i Europa hvor faglig autonomi utsettes for press enkelte steder, skriver høgskolen.
Prorektor for utdanning ved Høgskolen i innlandet, Stine Grønvold, sier at saken er viktig for Innlandet.
— De politiske myndighetene lager regelverket, og så er det andre som er satt til å forvalte dette. Man har ulike roller og det er viktig å holde på dette. De sakkyndige vurderingene som må ligge til grunn når man skal vurdere statusen til en institusjon, sier Grønvold.
Hun sier også at Innlandet har reagert på formuleringen som handler om at man også skal legge en helhetlig vurdering til grunn.
— De andre kriteriene som den sakkyndige komiteen skal vurdere er veldig tydelige, mens det siste punktet om en helhetlig vurdering oppleves som at den gir en usikkerhet til hele vurderingen. Her er det ingen tydelig krav om hva som skal vektlegges og dokumenteres. Vi tror det ville være klokt om punktet enten fjernes eller utdypes, sier Grønvold.
Departementet på sin side skriver at de ønsker å videreføre kravet om helhetlig vurdering i forbindelse med institusjonsakkreditering. Departementet foreslår nå at institusjonens strategi skal være et av vurderingsmomentene, fordi dette er nyttig «for å vurdere institusjonens samfunnsoppdrag, og for å stimulere til mangfold».
— Det er vanskelig å se at dette ikke vil lede til en mer tilfeldig prosess, skriver Innlandet i sin uttalelse.
Krav om doktorgrader
Høgskolen i Innlandet er også usikre på hvordan de skal tolke kravene om at institusjonen skal over en periode på fem år ha tatt opp i gjennomsnitt minst 15 doktorgradsstudenter og i gjennomsnitt ha uteksaminert minst fem doktorgradskandidater per år i tre år.
For Høgskolen i Innlandet med sine fire programmer blir dette svært mange kandidater. Er det ment overordnet per institusjon, eller per program, spør Grønvold.
Hun trekker fram at Høgskolen i Innlandet både har det de opplever som spissede doktorgradsprogrammer, og noen med mer bredde.
— De spissede vil naturlig ikke favne så mange kandidater som de mer brede. På dette punktet trengs det en utdyping av hva departementet mener, sier Grønvold.
HVL: Skeptisk til bruk av skjønn
Høgskulen på Vestlandet (HVL) har nylig levert sin universitetssøknad og er positiv til de fleste endringene som regjeringen foreslår.
Men i likhet med Høgskolen i Innlandet er HVL skeptisk til bruk av skjønn ved en selvstendig, helhetlig vurdering av universitetsstatus.
— Når nå departementet har foreslått å ta dette inn i forskriften, vil HVL trekke fram momentet fra ekspertkomiteens vurdering om at bruk av skjønn ved en helhetlig vurdering kan skape uforutsigbarhet og at det er behov for klare retningslinjer og god dialog med Nokut før og under søknadsprosessen, skriver høgdkolen.
Både Høgskolen i Innlandet og Høgskulen på Vestlandet problematiserer bruken av begrepet «høy internasjonal kvalitet».
HVL mener det er positivt at Nokut har fått i oppdrag å operasjonalisere dette begrepet og mener det bør handle om at universitetene skal ha utdanningsvirksomhet som er preget av relevant og innovativ tenkning, samt preget av student- og arbeidslivsinkludering.
Nord universitet er også kritisk til at det leges opp til en «helhetlig vurdering» i akkrediteringsarbeidet.
— Det er uklart hva en helhetlig vurdering vil innebære siden underliggende krav er konkrete. Slik vi forstår de konkrete kravene så kan ikke disse fravikes, og med det vil man ikke kunne få akkreditering om ett av kravene ikke er oppfylt. Mener man her at man likevel kan få akkreditering? Alternativt at man eventuelt ikke får akkreditering selv om alle krav er oppfylt, spør Nord.
Advarer mot tynn spredning
NMBU advarer i sitt høringssvar mot å spre den akademiske kapasiteten i et lite land som Norge for tynt utover.
— Universitetsstatus kan bringe med seg forventninger om ressurser til forskning som er sammenliknbar med forskningstunge universiteter, og kan gi behov for et større administrativt og organisatorisk rigg. Den økonomiske situasjonen for UH-institusjoner er krevende og dersom ressursene fordeles på for mange fagmiljøer kan det bli vanskelig å holde kritisk masse med jevnt høyt kvalitetsnivå, skriver NMBU, som heller tar til orde for å samle kreftene innen forskning og utdanning.
— Mange områder av betydning for nasjonale interesser og beredskap har behov for en konsentrasjon av sterke fagmiljøer med nærhet til «state-of-the-art»-infrastruktur og tett kobling mellom utdanning, forskning og innovasjon, skriver rektor Siri Fjellheim i høringssvaret.
I motsetning til Høgskolen i Innlandet, Høgskulen på Vestlandet og Nord universitet støtter NMBU forslaget om en selvstendig, helhetlig vurdering av om man en kvalifisert som universitet.
— NMBU mener at den viktigste hensikten med et slikt selvstendig kriterium bør være som en sikkerhetsventil ved tilfeller der institusjoner oppfyller flere krav med minst mulig margin, heter det.
UiB: Trenger de forskningstunge
Universitetet i Bergen advarer mot å svekke finansieringen av de forskningstunge universitetene og en ensretting av institusjonslandskapet.
— I en tid da samfunnsutfordringene er komplekse og sammensatte, og norsk forskning strever med å hevde seg internasjonalt, er det særlig viktig at akkrediteringssystemet ikke bidrar til å trekke ressurser bort fra de forskningsintensive breddeuniversitetene, skriver UiB og legger til:
— De tre forskningstunge universitetene er svært viktige for Norges posisjon og deltakelse i det internasjonale forskningssamarbeidet, og de er ledende innenfor sine forskningsområder og fagfelt.
Når det gjelder kriteriene for å bli akkreditert som universitet viser UiB til at regjeringen legger opp til at institusjonenes strategi skal være en del av akkrediteringsprosessen.
Dette er UiB mot og sier at det griper inn i institusjonenes autonomi og faglige prioriteringer og kan bidra til ytterligere ensretting av institusjonene.
— Dagens utviklingsavtaler og styringsdialog med Kunnskapsdepartementet tydeliggjør hvordan den
enkelte institusjon skal bidra til å løse samfunnsoppdragene, og Nokut bør derfor kun ha
en tilsyns- og akkrediteringsrolle, mener UiB.
Enklere for de vitenskapelige
Det skal bli enklere for de vitenskapelige høgskolene å bli universitet, ifølge departementets forslag. De vil få mulighet til å benytte en forenklet prosedyre for å bli universitet i en tidsperiode på fem år etter at nye regler har trådt i kraft, noe som etter planen skal skje 1. januar 2025.
Når det kun blir krav om ett doktorgradsprogram for å bli universitet, blir det svært liten forskjell på en vitenskapelig høgskole og et universitet.
Fire vitenskapelige høgskoler har levert høringssvar, Norges Handelshøyskole (NHH), Høgskolen i Molde, Norges idrettshøgskole og MF vitenskapelige høgskole.
Alle ønsker overgangsordningen velkommen og alle har tidligere sagt til Khrono at det er aktuelt for dem å søke om å bli universitet.