Vil ha mer fremragende forskning

Arbeiderpartiet (Ap) vil satse mer på fremragende forsknings- og utdanningsmiljøer, ifølge utkastet til partiprogram for 2025-29 som nestleder i partiet og leder av programkomiteen Tonje Brenna la fram mandag 30. september.

Langsiktig forskning gjennom ordninger som Sentre for fremragende forskning (SFF) og Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) skal styrkes og partiet vil se på nye finansieringsmåter for miljøer av ekstraordinær, internasjonal kvalitet.

Målet om at 3 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på sikt skal gå til forskning og utvikling fastholdes. 2 prosent av dette skal næringslivet bidra med, ifølge målsettingen for 2030. 

Her vil partiet starte med å stille forskningskrav til de statseide selskapene gjennom eierskapsmeldingen.

Programutkastet er nå sendt på høring i organisasjonen og endelig utkast skal leveres sentralstyret i Arbeiderpartiet innen 8. januar 2025. Det endelige programmet skal vedtas på landsmøtet i april 2025.

— God bredde og samordning

Lise Selnes sitter i utdannings- og forskningskomiteen for Arbeiderpartiet, men sitter ikke i partiets programkomite.

— Hva er du mest fornøyd med i dette programutkastet?

— Hvis jeg skal trekke fram et sentralt poeng, er det et kulepunkt som står ganske langt ned på lista vår, nemlig: «Heve departementenes forskningsandel og sikre bedre samordning av forskningspolitikken på tvers av staten, organisasjonene og næringslivet».

— Dette er et helt sentralt og veldig viktig poeng at det satses i full bredde. En slik samordning er av stor betydning for institusjonene, institutter og utdanningene. Det handler om å sikre vår konkurransekraft, det handler om å styrke forskningen og gjennom det løse de komplekse utfordringene vi står overfor, sier Selnes.

Så trekker hun også fram hvordan Arbeiderpartiet løfter betydningen av å også i akademia kunne ha et trygt og godt arbeidsliv, der man er sikret fast ansettelse, og der det er tilrettelagt både for heltid og deltid.

Studiestøtten knyttes til G

— Jeg vil også trekke fram vårt forslag om å koble studiestøtten til G (Grunnbeløpet i folketrygden, red.anm.). Vi vet at det er et forslag Finansdepartementet ikke vil like spesielt godt, men det vil gi en trygghet rundt studiestøtten på et annet nivå enn det studentene opplever i dag, sier Selnes.

— Det handler for tiden mye om nedbemanning, sluttpakker og oppsigelser i sektoren. Hvor i programmet møtes denne situasjonen? 

— Man finner ikke et punkt i vårt program som handler om «hvordan finansiere universiteter og høgskoler for å unngå oppsigelser». Vi tror det er nødvendig med en større grad av arbeidsdeling mellom institusjonene, samtidig skal disse få beholde sin autonomi. Institusjonene har også et samfunnsoppdrag, og vi poengterer betydningen av at de klarer å levere kompetanse som arbeidslivet trenger og etterspør, også regionalt der de har studiesteder, sier Selnes. Hun legger til: 

— Jeg sitter denne uka i Strasbourg og diskuterer menneskerettigheter med kolleger i hele Europa. Det er ikke til å stikke under stol at vi fortsatt er veldig heldig stilt, også økonomisk i Norge. Når det er sagt:

— Forskning, utvikling og utdanning er svært viktig for å løse de komplekse utfordringer vi står overfor, og jeg vil mene at det går tydelig fram at dette første utkastet til partiprogram at det er vesentlig for Arbeiderpartiet. Nå kan medlemmer gå inn å påvirke og forbedre det på alle punker, sier Selnes. 

Prioritere arbeidslivets behov

Ifølge Aps programutkast skal antall studieplasser trappes opp på områder som er viktige for arbeidslivet, men samtidig skal man sikre at mindre og sårbare språk- og kulturfag innen humaniora og samfunnsvitenskap kan opprettholdes, dette for å sikre en nasjonal kunnskapsberedskap.

Studietilbudet ved universiteter, høgskoler og fagskoler skal dimensjoneres i tråd med arbeidslivets behov og partiet vil kreve at universiteter og høgskoler tar hensyn til regionale kompetansebehov når de planlegger studietilbud.

En handlingsplan for å få opp gjennomføringen i høyere utdanning er også foreslått programfestet og skal skje i samarbeid med representanter for de ansatte, studentene og forskere.

Videre skal det legges fram en langtidsplan for livslang læring som jevnlig revideres av Stortinget, på samme måte som Langtidsplan for høyere utdanning og forskning

Det er fra før kjent at begge regjeringspartiene, både Ap og Senterpartiet, vil knytte studiestøtten til folketrygdens grunnbeløp G, og begge vil bygge 3000 studentboliger per år. 

Hele landets behov

Senterpartiet la fram sitt forslag til nytt prinsipp- og handlingsprogram for stortingsperioden 2025-2029 19. september.

— Senterpartiet vil mer og vil gå lenger for å sikre en trygg framtid i hele Norge. Partiprogrammet vil ha nye, offensive grep for å gjøre det enda bedre å bo i hele landet, samtidig som det fylt av gjenkjennelig Senterpartipolitikk, sa nestleder i partiet og leder av programkomiteen Anne Beathe Tvinnereim.

Om høyere utdanning står det at studietilbud skal svare best mulig til samfunnets og regionenes behov og finansieringssystemet skal stimulere til gode etter- og videreutdanningstilbud i hele landet.

Ordningen med driftstilskudd til studiesentrene skal videreutvikles og det skal legges til rette for at universiteter og høgskoler tilbyr flere utdanninger i samarbeid med de desentraliserte studie- og høgskolesentrene.

Også Senterpartiet vil fortsette å arbeide for å få opp gjennomføringen i høyere utdanning og sikre hensiktsmessige overganger mellom fagskoler og universitet/høgskole.

Samisk høgskole er spesielt nevnt i programutkastet, der det står at høgskolens videre utvikling skal støttes.

I likhet med regjeringskollega Ap, vil Sp arbeide for å få opp næringslivets investeringer i forskning og utvikling. 

— Senterpartiet vil bidra til regional forskning og innovasjon over hele Norge. Derfor vil Senterpartiet stimulere til at næringslivets investeringer i forskning dobles. Slik skal norsk næringsliv bli i stand til å møte fremtidens utfordringer og muligheter, heter det.

Begge partiene vil sikre folkehøgskolene, som de mener ha et viktig utdanningstilbud som bør ivaretas og utvikles.

— Flere må ta høyere utdanning

Marit Knutsdatter Strand (Sp) sitter i utdannings- og forskningskomiteen for Senterpartiet sier at partiets foreløpige forslag til program peker på en rekke viktige grep for å øke nordmenns kompetanse, tilgang på høyere utdanning og forskning, og hvordan det nå trengs en fullføringsreform for høyere utdanning. 

— Flere må kunne ta høyere utdanning, og flere må fullføre utdanningene de begynner på. Vi vil satse videre på utdanning i hele landet slik at vi utdanner flere og utjevner sosiale forskjeller. I en tid med mangel på arbeidskraft, stort kompetansebehov og for å sikre norsk kompetanseberedskap blir dette viktig for Senterpartiet til valget neste år, sier Strand. 

Hun sier at når flere kan få skrevet ned studielån samtidig som flere skal kunne ta etter- og videreutdanning gjennom hele livet i ulike livsfaser, gir det grobunn for å prioritere høyere utdanning blant det brede lag av innbyggere. 

— Det er avgjørende for å mobilisere til utdanningsinstitusjonene våre med ledig kapasitet - og så videre til arbeidsplasser som mangler kvalifiserte søkere. Lånekassen og studenters vilkår er avgjørende for fullføring, og nå vil Sp for eksempel knytte studiestøtta til grunnbeløpet (G) og sikre mer forutsigbarhet for studentøkonomien. Nå skal partidemokratiet kna programmet og gi innspill som spisser og styrker de politiske forslaga videre, sier Strand.