Vil ha innovasjon inn i vurdering av akademiske karrierer

Brussel (Khrono): Europeiske universiteter har i økende grad blikket rettet mot innovasjon, men det er et gap mellom uttalte mål om innovasjon og kapasiteten på universitetene.

Det er blant funnene i en fersk studie fra European University Association (EUA), som ble presentert under et seminar i Brussel denne uka, der studien og et knippe anbefalinger til både universiteter og politiske myndigheter ble servert EUs forskningskommisær Mariya Gabriel.

166 universiteter i 28 land har deltatt i undersøkelsen. Av disse svarer 75 prosent at de har en «overordnet stratetisk oppmerksomhet» rundt innovasjon som er høy eller svært høy, bare 59 prosent mener de har en kapasitet til å drive innovasjon som er på samme nivå. Det er ikke konkretisert hva dette betyr.

les også

Ex-Google-sjef om norske universitet:— Middelmådige med total mangel på interesse

— Noe av det handler om rammevilkårene vi har som universiteter, noe handler om stillingsstruktur og hva som skal til for at et en ansatt innen akademia får opprykk og gjør karriere, der er ikke innovasjon til stede. Det handler også om å legge til rette for at våre ansatte kan jobbe med innovasjon, entreprenørskap og kommersialisering i tillegg til utdanning og forskning.

Det sier prorektor for nyskaping ved NTNU, Toril A. Nagelhus Hernes, når Khrono spør hva hun tror dette gapet skyldes. Hernes sitter i ekspertgruppen som står bak studien fra EUA.

Hun legger til at det også er behov for mer kompetanse rundt å jobbe med innovasjon blant ansatte på universitetene.

— Samarbeid kan være viktig for opprykk

Også rapporten peker i samme retning.

«Det ser særlig ut til at mangel på tilstrekkelig finansiering, begrensede personalressurser for at universitetene skal kunne gjøre alle oppgavene og mangel på anerkjenning av innovasjonsaktiviteter i karrierevurdering, er sentrale hindre for universitetenes innovasjonskapasitet», heter det.

Det anbefales at universitetene sikrer «insentiver, belønninger og støttemekanismer for innovasjonsaktiviteter» og at de skal «anerkjenne et bredt spekter av bidrag fra vitenskapelig ansattes ved karrierevurdering, inkludert innovasjonsaktiviteter».

Les også

NTNU fikk lære statsråden en lekse om innovasjon

Så hva i betyr dette? Skal akademikere som på ett eller annet vis jobber med innovasjon gå foran andre ved ansettelser?

— Det må vi se på, svarer Hernes før hun legger til:

— Samarbeid med næringslivet er også en viktig faktor. En av anbefalingene i studien handler om at samarbeid med næringsliv er viktig framover for å få til innovasjon, det kan også være at samarbeid kan være viktig for opprykk, at man klarer å synliggjøre at man har jobbet i samarbeid med arbeidslivet for å bidra til innovasjon og verdiskaping i samfunnet.

— Så du skal måles etter både publiseringspoenger og innovasjonspoenger?

— Ja, det kan jo være noe, men det er ting som i så fall må utredes. Vi har jo litt handlingsrom innen de enkelte institusjonene, men i dag handler det først og fremst om ting som publiseringspoenger og veiledning av ph.d.-er.

Skal analysere universitetenes bidrag

I anbefalingene til universitetene heter det også at innovasjonsaktiviteter «skal vurderes i et bredere perspektiv, inkludert økononomisk, sosial, kulturell, etisk og miljømessig betydning».

Studien sier på sin side ikke noe om hva gevinsten er av at universitetene bruker krefter på innovasjonsarbeid.

Hernes mener likevel at det gjøres mye.

— Vi holder på med en pilotstudie der vi ser på hvordan universitetene bidrar til innovasjon i bred forstand, ikke minst hvordan vi kan synliggjøre innovasjonsbidraget, sier hun og legger til at de på NTNU i samarbeid med Sintef har gjort mye for å vise nytteverdien av forskningen, blant annet gjennom analyser fra sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og sentre for miljøvennlig energi (FME).

— Der ser vi på bidraget, uten at det nødvendigvis er patenter eller lisenser som ligger i grunn. Vi ser det blir stadig viktigere å vise at forskningen har verdi og at den kunnskapen vi utvikler fra forskning overføres til verdiskapning i næringslivet og offentlig sektor, sier prorektoren.

Ber om finansiering av langsiktig forskning

Studien «tyder på at universitetene i Europa både ønsker og kan bidra betydelig mer i skiftet som vi nå må igjennom, det vil si å bidra utover det vi allerede gjør gjennom utdanning og forskningsaktivitet, men sektoren er ikke tilstrekkelig og optimalt rigget for dette», sier Hernes.

Hun mener dette stemmer med norske forhold.

Prorektoren ved NTNU viser også til at ekspertgruppen, basert på funnene i studien, også anbefaler politiske myndigheter å styrke langsiktig grunnleggende forskning.

— Skal du høste må du så, innovasjonen kommer fra noe, om du bare høster har du til slutt ikke noe å høste fra. Vi må investere i langsiktig grunnleggende forskning, slik at vi kan ha en plattform for å realisere mer innovasjon i fremtida. Det er jo også slik at den frie forskningen ofte er det som er utgangspunkt for radikale og viktige innovasjoner, det er viktig at myndighetene ser mulighetene og viktigheten av langsiktig satsing på grunnleggende forskning og utvikler incentiver for å omsette forskning for å utvikle eksisterende arbeidsliv og skape nye næringer og arbeidsplasser, også i Norge, sier hun.

Skal legge fram innovasjonsstrategi

Studien spiller inn mot en innovasjonsstrategi fra EU-kommisjonen som opprinnelig skulle ha kommet i desember, men nå er ventet over nyttår.

— Universitetenes rolle som motorer for innovasjon vil gjenspeiles i den framtidige innovasjonspolitikken og i den kommende strategien for universitetene, sa EU-kommisær Mariya Gabriel under seminaret.