Vil ha ansatt rektor og enhetlig ledelse

Da Olgunn Ransedokken begynte som prorektor på den nyetablerte Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) kom hun fra en topplederposisjon fra daværende Høgskolen i Akershus (HiAk). På HiAk hadde de etablert en enhetlig ledelse for høgskolen fra 2003. 

Hun var fast ansatt prorektor med enhetlig ansvar for studie- og forskningsavdelingen og var rektors stedfortreder. I dag har Ransedokken tre års erfaring med todelt ledelse ved HiOA, og nøler ikke med å konkludere raskt og direkte:

— Prinsipielt er jeg for en enhetlig ledelse av høgskolen, med ansatt og ikke valgt rektor, sier en åpenhjertig Ransedokken.

— Når det er sagt, vil jeg skynde meg å legge til at jeg tror det var helt nødvendig ved fusjonen å etablere en todelt ledelse og at det ble valgt en rektor for den nyfusjonerte høgskolen. Nå skal HiOA bestemme seg for sin endelige profil og ledelse for perioden etter 2015, og da er min klare anbefaling at man velger en modell som innebærer en enhetlig ledelse av høgskolen, sier Ransedokken.

Les også: Ønsker seg ansatt rektor og enhetlig ledelse

Erfarer godt samarbeid på tvers

Høgskolen er i gang med å evaluere seg selv, og konklusjonen skal høgskolestyret trekke i desember. NIFU (Nordisk institutt for studier av forskning og utdanning) har jobben med å legge fram rapporter om dagens organisasjon. I Fase 1 slår NIFU fast at HiOA er veldig todelt, og mer todelt i sin ledelse, enn mange andre institusjoner med samme organisering.

Les også: HiOA mer todelt enn andre institusjoner

— Min erfaring er at vi har et godt samarbeid mellom den faglige og den administrative ledelsen, så jeg kjenner meg ikke helt igjen i NIFU-rapportens beskrivelse. Det er altså ikke fordi vi har en dårlig todelt ledelse at jeg ønsker meg en annen løsning, men mine erfaringer fra HiAk sammenlignet med det jeg har opplevd så langt på HiOA forteller meg at enledermodellen er mer effektiv og enklere å håndtere og forstå for hele organisasjonen, sier Ransedokken. 

Fagdidaktiker og økolog

Olgunn Ransedokken (61) er utdannet cand.real. med hovedfag i biologi fra Universitetet i Oslo, og kan med rette kalle seg økolog. Hun er førstelektor i realfagsdidaktikk og har 16 års undervisningserfaring fra videregående skole. Ransedokken startet sin høgskolekarriere i 1994 ved Høgskolen i Oslo (HiO). I fem av 11 år på HiO var hun studieleder  ved avdeling for lærerutdanning. Parallelt med jobben ved HiO var hun også ansatt som realfagsdidaktiker og forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) ved Universitetet i Oslo  i fem år.

Fra oktober 2005 hoppet Ransedokken over til Høgskolen i Akershus (HiAk) og ble studie- og forskningsdirektør og etter hvert fast tilsatt prorektor. Det var hun fram til fusjonen mellom de to høgskolene i 2011. Det er fra HiAk-perioden Ransedokken har direkte erfaring med enhetlig høgskoleledelse.

Etter at HiAk fusjonerte med HiO har Ransedokken vært prorektor for utdanning og regional forankring ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). 

Forfatteren Ransedokken

Ved siden av livet som leder på høgskolen er Ransedokken også forfatter. Både som medforfatter på skolebøker i biologi for videregående skole, og de siste årene som medforfatter og fotograf for faktabøker for barn.

Sammen med sin mann, Bjørn Eidissen, har hun siden 2005 skrevet og tatt bilder til flere naturfagbøker for barn. Mads og Mia- bøkene har kommet med fire ulike utgaver og en samleutgave.

— Er det skolebøker du skriver?

— Nei, bøkene er ikke først og fremst ment for skole og undervisning, selv om jeg vet at eksempelvis en del barnehager bruker dem. Det er faktabaserte bøker for barn som skal være opplysende og underholdende, uten å ha et pedagogisk skolepreg, forklarer Ransedokken.

Morten Haugen, Barnebokkritikk.no, har blant annet skrevet om barnebøkene til Ransedokken: «Disse bøkene har utvilsomt et godt utgangspunkt for å bli populære, fordi den norske barnehage, småskolen og de lesende foreldre svært gjerne velger barnebøker som gjenspeiler naturglede, naturkunnskap og gleden over å være ute. At de i tillegg gjenspeiler en funksjonell, interessant og gjennomarbeidet tekststruktur er en ekstra, supplerende glede.»

Ransedokken har vært redaktør i Norsk Pedagogisk Tidsskrift i fem år, der hun fortsatt sitter i redaksjonsrådet. Fra 2009 til 2014 var hun også leder av Utdanningsutvalget til Universitets- og høgskolerådet (UHR), der hun fortsatt er medlem.

Med spesielt ansvar for studentene

Som prorektor for utdanning er studentene og studiekvalitet ikke bare et ansvarsområde, men også hjertebarn, for Ransedokken.

— Studentene får mye kjeft for at de jobber for lite. Er studenter late?

— Det er en myte at studentene er late. Mitt inntrykk at er at studentene er opptatt av veldig mye, men samtidig ser vi også at de etter vårt syn prioriterer studier for lavt i livene sine. Denne trenden vil vi som høgskole være med på å snu, sier Ransedokken.

NOKUT (Norsk organ for Kvalitet i Utdanningen) la fram sitt første Studiebarometer tidligere i år. Her gikk det fram at studentene bare bruker drøyt en halv normalarbeidsuke på sine studier, og selv ikke når man legger til timer for deltidsjobber kommer timeantallet opp i full jobb, dvs 37,5 timer.

Les også: 9 av 10 studenter er fornøyde

— Studentene har altså litt å gå på i den innsatsen de legger ned på sine studier, sier Ransedokken, men legger til:

— Vi ser at vi også har mange svært seriøse studenter som bruker mye tid på sine fag. Vi vet også at det er en klar sammenheng mellom de som bruker mest tid og de som gjør det best. Så god arbeidsinnsats er å anbefale.

Vil kreve mer av studentene

— Vi må kreve mer av studentene våre. Hva slags krav dette skal være og på hvilken måte kravene skal gjennomføres vil vi diskutere med studentenes representanter, sier Ransedokken.

Hun legger til at det er nærliggende å se på på flere arbeidskrav og mer krav om obligatorisk frammøte som noen tiltak.

— Samtidig vil vi se på hvordan vi kan stimulere til bedre holdninger knyttet til studiesituasjonen. Her kommer eksempelvis fadderne våre inn i bildet. Ved å etablere et godt studiemønster allerede fra dag èn kan studentene være godt i gang med gode arbeidsrutiner for resten av studietiden, mener Ransedokken.

Årets student fra 2015

En nyetablering Ransedokken i denne sammenheng har stor tiltro til også skal hjelpe er en ny pris som skal etableres, nemlig kåring av årets student.

— Det er mange måter å være en god student på og et godt forbilde for andre studenter. Det handler både om egen innsats, men også om engasjementet for studenter, miljøet rundt seg og inn mot beslutningene som blir tatt på høgskolen, sier Ransedokken.

— Denne våren har man hatt nye allmøter for å få fylle alle studentvervene høgskolen har etablert. Det er dårlig oppmøte og problemer med å få nok studenter til å stille til valg?

— Vi ser jo at foreningslivet tar seg opp på høgskolen, og det er bra. Men jeg har vært på mange Studentparlamentsmøter og jeg ser jo at selv blant de engasjerte studentene sliter man med oppmøtet. HiOA får i mange sammenhenger skryt for å ha et veletablert studentdemokrati, og det skal vi ta med oss. Likevel må alle parter bli flinkere til å løfte fram de engasjerte stemmene, og få enda flere til både å ta verv, men også delta i viktige debatter om høgskolens hverdag, sier Ransedokken.

Les også: Under 100 studenter møtte på allmøtene

Regionalisering

Ransedokken er ikke bare faglig sjef for utdanningsområdet, på hennes agenda står det også regionalisering.

Da HiAK og HiO ble slått sammen ble det sagt fra flere hold at man håpet den gode samarbeidskulturen som  HiAk hadde med omgivelser og næringsliv skulle spre seg til hele den nye høgskolen.

— Har dette skjedd?

— Jeg synes vi er på god vei, og inne i en god stim. Vi er i ferd med å etablere et flott studiested i Sandvika med et godt samarbeid med kommunen og aktuelle samarbeidspartnere i Bærum. Vi jobber aktivt innen det som heter Kunnskap Oslo, der jeg sitter i styret, og der alle hovedstadens forsknings- og høyere utdanningsinstitusjoner er med sammen med Oslo kommune og andre aktuelle samarbeidspartnere.

Les også: Prøver ut nye løsninger på studiested Sandvika

Ransedokken trekker også fram samarbeid med mange praksisskoler og sykehus, NAV og det arbeidsplassbaserte utdanningstilbudet for barnehagelærere.

— På teknologi, kunst og design (TKD) ser vi at spesielt ingeniørene har lang og god tradisjon for aktivt samarbeid med næringslivet og det samme med institutt for yrkesfaglærerutdanning på Kjeller. Man henter inn forelesere og studenter gjør sine oppgaver ute i bedrifter. En målestokk på at de er flinke på TKD er hvordan studentene klarer å skaffe sponsormidler til sine arrangementer, eksempelvis i forbindelse med fadderukene, sier Ransedokken.

HiOA om 20 år?

— Hvis vi ser 20 år fram i tid, hvor er HiOA da?

— Høgskolen er enda mer dominerende i bybildet og preger hjertet av Pilestredet. Vi heter universitet og ikke høgskole, og vi er ledet av en ansatt rektor som har en enhetlig lederguppe rundt seg. Vi har flyttet fra Kjeller til Lillestrøm og vi har fått fleksible undervisningsformer og løsninger som gjør at våre studenter enkelt forflytter seg mellom alle våre fysiske campus. De får med seg forelesninger de fysisk gikk glipp av på nett, og opprettholder kontakt med lærere og medstudenter i chatrom og samarbeider også gjennom direkte bildeløsninger, sier Ransedokken.

Hun tror også at skillet mellom teknisk-administrativt ansatte og faglige ansatte er visket ut.

— Alle jobber jo med ett mål for øyet: Å skape best mulig undervisning og forskning til glede for både samfunnet rundt oss og våre studenter, sier hun.

— Og så har vi beholdt det store engasjementet blant våre ansatte, den store arbeidsgleden og nysgjerrigheten for undervisning og forskning som vi har i dag, avslutter prorektoren.