Universitetet i Oslo

Vil fjerne «snarvei» for studenter som ønsker å studere medisin­

En arbeidsgruppe foreslår å legge om undervisningen for ernæringsstudenter ved Universitetet i Oslo. Årsaken er at mange bruker studiet til å «tjuvstarte» på medisin og hopper av etter ett år.

Illustrasjonsbilde av Rikshospitalet.
Medisinstudiet ved Universitetet i Oslo er blant landets mest prestisjetunge studier. Skyhøye poenggrenser gjør at mange må ta opp fag og skaffe seg ekstrapoeng for å møte kravene. Det gjør det også fristende å melde seg opp til studieprogram som klinisk ernæring der undervisningen er overlappende. Bildet er fra Rikshospitalet.
Publisert

Nåløyet for å komme inn på medisinstudiet ved Universitetet i Oslo (UiO) er smalt. De to opptakene som gjøres hvert år er fast inventar på topplisten over studieprogrammene det er vanskeligst å komme inn på.

Det har også noen uante konsekvenser.

En arbeidsgruppe ved UiOs medisinske fakultet har det siste året undersøkt hvorfor frafallet ved studieprogrammet i klinisk ernæring er så høyt.

I en rapport peker arbeidsgruppen på overgangen til andre studier som en av grunnene til det høye frafallet. Særlig overgangen fra klinisk ernæring til medisin og odontologi skiller seg ut.

Ventestudie

Derfor foreslår gruppen å gjøre om på fellesundervisningen ernæringsstudentene og medisinstudentene har det første året.

«Om undervisningen og læringsutbytte endres tilstrekkelig i MED1100 og ERN1100 så vil studentene ikke lengre automatisk få fritak når de velger å gå fra ernæring til medisin», står det i rapporten.

Arbeidsgruppa viser til at mange studenter har valgt å bruke ernæring som et ventestudium mens de venter på å komme inn på medisin og odontologi.

«I mellomtiden forbedrer de karakter fra VGS samt at de får både alderspoeng fra året de fyller 20 samt tilleggspoeng for høyere utdanning når de søker medisinstudiet påfølgende år».

Det underbygges av tall fra Samordna opptak som viser at få søkere har klinisk ernæring som sitt førstevalg.

Av de 515 kvalifiserte søkerne i 2022 hadde under én femtedel av søkerne faget som førsteprioritet.

Vil ikke endre undervisningen

Leder av Medisinsk studentutvalg, Sayanthy Ravindran, er opptatt av å få fram at dette ikke er en snarvei til medisinstudiet, slik noen tror.

— Selv om man starter på ernæringsstudiet, er det ikke gitt at man kommer inn på medisinstudiet. Man må søke seg inn gjennom Samordnet opptak og konkurrerer på likt nivå som alle andre som søker seg inn på medisin.

Flesteparten av ernæringsstudenter ønsker å følge fellesundervisningen første året, sier Ravindran.

— Dette er undervisning ernæringsstudentene har nytte av når de skal inn på klinikken senere i studieløpet. Det læres om biokjemi og genetikk og mye annet som er viktig for forståelsen av hvordan ernæring påvirker kroppen. Det er viktig at studentene har denne grunnleggende kunnskapen, sier Ravindran.

— Utforsker hva de skal bli

Heller ikke leder av Studentparlamentet ved UiO, og medisinstudent i permisjon, Oline Marie Sæther, mener man bør stoppe fellesundervisningen.

— Det er en ordning som fungerer bra og som er faglig relevant for begge studieretningene. Det blir for enkelt å avvikle fellesundervisningen, sier hun.

Arbeidsgruppa har i rapporten trukket fram at «fagmiljø og studenttillitsvalgte har erfart at det kan ha en negativ effekt på læringsmiljøet når flertallet av studentene primært ønsker å gå på et annet studium og ikke har ernæring som sin hovedinteresse».

Sæther mener det er naturlig at unge mennesker i starten av studielivet endrer studieretning, og at det er flere grunner til frafallet enn at studentene ønsker å bytte til medisin.

— Det er klart at noen enkeltstudenter tar et strategisk valg, men det er ikke unaturlig at motivasjonen for hva man ønsker å studere endrer seg. Dette er unge mennesker som utforsker hva de skal bli, sier Sæther.

For tidlig å si

Rapporten ble diskutert på siste fakultetsmøte før jul. Ifølge protokollen ber styret om at «det utredes muligheter for å gjøre endringer i fellesundervisningen for å hindre frafall pga. innpasning i andre studier».

Leder for arbeidsgruppa som har utarbeidet rapporten, Eivind Engebretsen, ønsker ikke å gi en kommentar i saken og henviser videre til dekanatet ved fakultetet.

Fersk visedekan for bachelor- og masterstudier ved Det medisinske fakultet, Eli Feiring, sier at det er for tidlig å si om rapporten vil føre til omlegginger.

— Rapporten som ble lagt fram på styremøtet, er en foreløpig analyse av situasjonen. Det er for tidlig nå å si noe om hvilke konkrete tiltak det vil prioriteres å jobbe videre med. Det kom mange konkrete innspill til rapporten på styremøtet i desember som vi skal ta med oss videre.

Hun legger til at instituttet jobber kontinuerlig for å opprettholde studentmassen og forbedre studentmiljøet på masterprogrammet i klinisk ernæring i tett dialog med studentrepresentantene.

Powered by Labrador CMS