universitetet i bergen

Vil avvikla forskings­senter i kinesisk rett

Direktør Tore Tungodden ved Universitetet i Bergen ber universitetsstyret legge ned Norsk senter for kinesisk rett.

Rektor Margareth Hagen har ønska å avvikla institusjonelt samarbeid med kinesiske utdanningsinstitusjonar. — Samarbeidet bør hovudsakleg ligge på forskarnivå og mellom fagmiljøa, har ho tidlegare sagt. No er universitetsdirektør Tore Tungodden si tilråding å legga ned Norsk senter for kinesisk rett ved UiB.
Hilde Kristin Strand
Tekst:
Publisert Sist oppdatert

Rektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen (UiB) har vore tydeleg: Ho ønskjer ikkje å ha ein eigen handlingsplan for samarbeid med Kina.

— Det var eit sterkt fokus og meir positivitet kring samarbeid med Kina for nokre år sidan enn det er no. Det kinesiske regimet har utvikla seg i meir autoritær retning, det treng vi ikkje PST til å fortelje oss, sa ho til Khrono i 2022.

Då hadde UiB sin kinastrategi gått ut, og Hagen ønska ikkje å forlenga denne.

Året før kinastrategien vart inngått, i 2017, vart Norsk senter for kinesisk rett oppretta ved Det juridiske fakultetet. No kan dette senteret verta avvikla.

Det er ei av sakene universitetsstyret skal ta stilling til i årets første møte, som er 13. februar. Møtet kan du sjå direkte her frå klokka 10:

Ser ikkje poeng med senterstruktur lenger

I saksframstillinga heiter det at Det juridiske fakultetet hadde samarbeidsavtalar med ei rekke kinesiske universitet og ein omfattande portefølje med ulike aktivitetar då Norsk senter for kinesisk rett vart oppretta i 2017.

«Etableringen av senteret var et strategisk grep som skulle gjøre det lettere å profilere den samlede aktiviteten som fakultetet hadde med kinesiske samarbeidsparter og støtte opp under ambisjonen om å være en nasjonal aktør på området», heiter det.

Professor Bjørnar Borvik har vore leiar for senteret heilt frå 2017. I fjor haust skreiv han ein e-post til universitetsdirektør Tore Tungodden der han sa at senteret neppe vil vera særleg eigna som ei innramming av fakultetets framtidige samarbeid med kinesiske partnarar innafor akademia og næringsliv. 

«Eg har vidare vanskeleg for å sjå korleis senteret kan spele ei rolle på institusjonsnivå. Det sittande rektoratet prioriterer ikkje samarbeidet med kinesiske utdanningsinstitusjonar, og dekanatet ved juridisk fakultet har også andre prioriteringar», skreiv Borvik.

— Eg har tenkt at eg ikkje ser noko poeng i å halda oppe senterstrukturen. Senteret har ingen sjølvstendig verdi, og sjølv har eg framleis eit svært godt samarbeid med kinesiske universitet, særleg med Renmin-universitetet i Beijing. Dette skal vidareutviklast i åra som kjem, seier Borvik til Khrono.

Han seier at Det juridiske fakultetet i løpet av dei siste ti åra har sendt studentar på utveksling til Kina. No sender dei snart nærare tjue nye studentar austover, for at dei skal tilbringa vårsemesteret i Kina. Fakultetet mottek også kvart semester fleire studentar frå kinesiske samarbeidsuniversitet.

— Verda har vorte svært polarisert, det er svart og kvitt, dei gode mot dei onde. Eg er både glad for og stolt over at våre studentarne tek sjølvstendige val og vil tileigna seg førstehandskunskap om Kina. Det treng Noreg, seier professoren.

— Ved kinesiske universitet studerer dei Vesten. I Vesten er innstillinga at «me likar ikkje Kina». Det er ekstremt lite fruktbart, seier jussprofessor Bjørnar Borvik.

Føreles som i 2015

— Eksportkontroll, spionar og trusselbilete er noko ein har høyrt mykje om dei siste åra. Er det det same å samarbeida med Kina no som for ti år sidan?

— Eg opplever at det er svært vanskeleg å delta i den offentlege samtalen om desse spørsmåla, seier Borvik, og held fram:

— Eg har samarbeidd med kinesiske universitet i meir enn ti år, og mine erfaringar stemmer ikkje overeins med det trusselbildet som blir teikna. Det er stor interesse for læra meir om europeisk rett i Kina, også om europeiske menneskerettar. Eg har aldri opplevd at det har vorte lagt begrensingar på kva tema eg kan ta opp i mine førelesingar.

Han seier det er to ting som er viktige: 

— Ein skal ikkje underslå at omsynet til nasjonal tryggleik er relevant også i akademia, men det gjer seg gjeldande med ulik styrke. Innafor humaniora og samfunnsvitskapane er det nok mindre grunn til uro.

Samstundes meiner han ein må lesa det som vert sagt om Kina inn i eit større bilete.

— Det er ei stadig aukande rivalisering mellom USA og Kina, og USA utpeikar Kina som fienden. Men det betyr ikkje nødvendigvis at situasjonen på bakken har endra seg så markant som ein kan få inntrykk av. Det er i alle fall mi erfaring.

Fakultetsstyret ville avvikla

Etter at Borvik sende e-post til universitetsdirektøren, vart saka handsama i fakultetsstyret ved Det juridiske fakultetet før jul 2024. Der var fakultetsleiinga si vurdering at det ikkje var ein forholdsmessig bruk av fakultetet sine ressursar å vidareføra eit senter som er spesifikt knytt til eitt enkelt land — sjølv om dette landet er blant dei mest folkerike i verda og med ein veksande utdannings- og forskingssektor.

No er tilrådinga til universitetsstyret at senteret vert avvikla.

«Universitetsdirektøren viser til at fakultetet fremdeles vil legge til rette for studentutveksling og forsker- til forsker samarbeid, men er enig i fakultetets vurdering om at Norsk senter for kinesisk rett ikke lenger er en hensiktsmessig innramming av det akademiske samarbeidet med Kina», skriv Tungodden i sine kommentarar.

Borvik seier at det har vore krevjande å overtyda kollegaer ved fakultetet om at samarbeid med Kina både er spennande og viktig, med nokre få unntak. Han er oppteken av at slik verda er i dag, treng ein meir kunnskap om Kina. 

— Den kunnskapen får me ikkje ved å halda avstand, men ved å samarbeida. Ved kinesiske universitet studerer dei Vesten. I Vesten er innstillinga at «me likar ikkje Kina» og difor prioriterer me heller ikkje samarbeidet med kinesiske universitet. Det er ekstremt lite fruktbart.

Eksportkontroll

I 2022 peika rektor Margareth Hagen mellom anna på eksportkontrollregelverk som kan gjera samarbeid med Kina krevjande. Dette regelverket har vore oppe på dagsordenen mange gonger dei siste åra. 

I 2024 gjekk PST ut med informasjon om at kinesiske forskingsleiarar, gjesteforskarar og studentar frå institusjonar knytt til det kinesiske militæret jobbar i Noreg.

— Me opplever ein stor auke i spørsmål frå norske universitet og høgskular. Me råder dei til å gjera ein skikkeleg sjekk før ein tek inn gjesteforskarar, sa PST-leiar Beate Gangås.

— Med det nye eksportkontrollregelverket: Er det lettare for deg som jussprofessor enn for ein del andre å få til gode samarbeid med kinesiske forskarar?

— Ja, det vil eg tru. Fordelen ved å vera tilsett ved eit universitet er at ein har stor fridom til å velja kven ein ønskjer å samarbeide med. Den uroa PST og andre tryggingsstyresmakter har på nokre felt, må me respektera og ta på alvor. Men eg er oppteken av at dei risikoane som blir påpeika, ikkje gjer seg gjeldande med same styrke på alle fagfelt, og at handlingsrommet for meg som jussprofessor gjerne er større enn kva tilfellet er på andre fagområde, seier Borvik.

Kven skal sitja i styret?

På møtet torsdag 13. februar skal UiB-styret òg mellom anna drøfta eigedomsselskap og utvikling av campus, og det skal verta samde om forslag til eksterne styremedlemmer.

Her er heile sakslista:

norsk senter for kinesisk rett bjørnar borvik nyheter universitetsstyremøte universitetet i bergen kina
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • — Vi forventer selvfølgelig reallønnsvekst

    Jørgen Svarstad
    Steinar A. Sæther er leder av Forskerforbundet og Unio stat

    Det sier Steinar A. Sæther til Khrono på Unios presseseminar om lønnsoppgjøret torsdag.

    Som leder av Forskerforbundet er han også leder av Unio stat, og skal denne våren lede lønnsforhandlingene på vegne av Unio-organiserte i staten.

    — Og den mer langsiktige utfordringen er også viktig, at høyt utdannede grupper i staten ligger bakpå, sammenlignet med tilvarende grupper i privat sektor. Det er på tide å snu den trenden, sier han.

    Statistisk sentralbyrå la nylig fram tall viste en reallønnsvekst i Norge på 5,7 prosent i fjor.

    — Jeg tror veldig mange, og i universitets- og høgskolesektoren ikke vil kjenne seg igjen i at det har vært en reallønnsvekst, sier han.

    For det første har mange ikke fått fjorårets oppgjør ennå. Dessuten er det lite gliding, altså lønnsøkninger utenom lønnsoppgjørene, i sektoren.

    — Vi må i større grad få våre egne ledere med på å innse at det er et problem med lønnsnivået i sektoren, slik at vi kan spille på lag for å gjøre noe med det på sikt.

    Fredag legger Det tekniske beregningsutvalget for innteksoppgjørene (TBU) fram en foreløpig rapport om grunnlaget for lønnsoppgjørene i 2025 med blant annet tall og analyser av lønns- og prisutviklingen.

  • HVL lyser ut dekan- og prorektor­stillinger

    Elise Lystad

    Høgskulen på Vestlandet (HVL) lyser ut to prorektor- og to dekanstillinger.

    Flere åremål ved HVL går ut den 31. juli 2025. De nye åremålsstillingene lyses ut for perioden 1. august 2025 til 31. juli 2029 på HVL sin nettside.

    Utlysningene gjelder stillingene som prorektor for utdanning, prorektor for regional utvikling, dekan ved Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett, samt dekan ved Fakultet for helse og sosialvitenskap.

  • Professor rangert som verdens beste

    Elise Lystad

    Roy Mersland, professor ved Universitetet i Agder (UiA) er rangert som den ledende forskeren i verden innenfor hans fagfelt mikrofinans.

    – Dette betyr ikke all verden for meg personlig, men anerkjennelse er godt å få. Samtidig gir det meg en litt større plattform med flere muligheter til å påvirke. Det betyr også mer ansvar, sier Mersland i en melding på universitetets nettside.

    ScholarGPS har utført rangeringen, som vurderer 6000 forskere på feltet. Forskerne rangeres utifra antall publikasjoner, samt kvalitetsmåling av forskningen deres målt gjennom h-indeks.

    Målt i antall kunder, er mikrofinans det største bankmarkedet i verden. Mersland er direktør for Center for Research on Social Enterprices and Microfinance (CERSEM) ved UiA. Han er spesielt opptatt av å nå ut med forskningen sin der kunnskapen trengs, blant annet mange tusen bachelor- og masterstudenter i mikrofinans i Afrika.

    – Jeg er veldig opptatt av å spre artiklene mine utenfor vestlige forskningsmiljø. Hvis jeg kan bidra med kunnskap der kunnskapen trengs mest, så er det veldig meningsfylt, sier Mersland.

    Portrett av Roy Mersland, professor ved Universitetet i Agder
    Roy Mersland, professor ved Universitetet i Agder

  • Nye studietilbud ved Innlandet

    Elise Lystad

    Universitetet i Innlandet (Inn) utvider porteføljen med to studieprogram på masternivå.

    Det er snakk om en master i kroppsøving og idrettsfag med integrert praktisk-pedagogisk utdanning, og en master i praktisk-pedagogisk utdanning. Fra før har Inn et årsstudium i praktisk-pedagogisk utdanning.

    – Det er mange bachelorstudenter hos oss på HSV (fakultet for helse- og sosialvitenskap, journ.amn.), blant annet innenfor helse- og idrettsfag, som ønsker å ta master med PPU. Dette nye studietilbudet gjør det aktuelt for mange av dem å fortsette på masterstudier hos oss, sier prodekan utdanning ved fakultet for helse- og sosialvitenskap, Trine Bjerva, i en pressemelding.

    Regjeringen åpnet i fjor for å strukturere profesjonsutdanningene mer fleksibelt, blant annet ved å integrere praktisk-pedagogisk utdanning i et toårig masterløp. Dette er noe av bakteppet for de nye tilbudene til Innlandet.

    – For mange studenter vil dette være attraktivt, så nå benytter vi oss av muligheten som har oppstått, sier prorektor for utdanning, Stine Grønvold.

    Stine Grønvold, prorektor utdanning.

  • Norske forskere med på FN-rapport

    Elise Lystad

    Flere norske forskere skal være medforfattere på rapporter for FNs klimapanel.

    – Norge skal nå våre klimamål. Rapportene fra FNs klimapanel inneholder den fremste kunnskapen verden har om klimaendringene. De gir Norge og resten av verdens land et viktig grunnlag for å nå målene i Parisavtalen. Jeg er stolt over at fire klimaforskere og eksperter fra Norge er plukket ut til å delta i dette viktige arbeidet framover, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en pressemelding.

    En av forskerne som bidrar er er Stefan Sobolowski, som Khrono har omtalt før. I tillegg bidrar Marianne Tronstad Lund ved Cicero Senter for klimaforskning, Håkon Frøysa Skullerud ved Statistisk Sentralbyrå (SSB) og Øyvind Skreiberg ved Sintef.

    Lund skal bidra som hovedforfatter på bind 1 av rapporten, som handler om hvordan kortlevde klimadrivere påvirker klimasystemet. Skreiberg er valgt ut som hovedforfatter i bind to om energi, i et kapittel om stasjonær forbrenning.

  • Fastrentene hos Lånekassen går opp

    Joar Hystad

    1. mars stiger fastrentene på studielån noe, men de fortsetter å være lavere enn den flytende studielånsrenten.

    Det skriver Lånekassen i en pressemelding mandag.

    Fra 1. mars vil fastrentene på studielån være:

    • 4,765 prosent for tre års bindingstid (opp 0,048 prosentpoeng)
    • 4,707 prosent for fem års bindingstid (opp 0,096 prosentpoeng)
    • 4,688 prosent for ti års bindingstid (opp 0,105 prosentpoeng)

    Flytende rente som gjelder fra 1. mars, vil være 5,175 prosent.

    — Fastrentene går litt opp, men fortsetter å være lavere enn den flytende renten som gjelder fra 1. mars. Vi må tilbake til januar i fjor for fastrenter høyere enn flytende studielånsrente, uttaler Anette Bjerke, kommunikasjonsdirektør i Lånekassen.

    Det er Finanstilsynet som observerer utviklingen av boliglånsrentene, og som fastsetter Lånekassens rentesatser.

    Av Lånekassens 1,2 millioner kunder, betaler 804.000 ned på studielånet sitt nå. De aller fleste, rundt 788.000, har flytende rente på studielånet.

    Fastrentene hos Lånekassen stiger.

  • Roper varsko om student­idretten. – Et folkehelse­problem

    Elise Lystad

    Kapasitetsmangel i idrettsanlegg gjør at 6000 studenter blir utestengt fra studentidretten.

    Dette ble diskutert på den nasjonale studentidrettskonferansen i Trondheim denne uken, melder studentsamskipnaden Sit i en pressemelding.

    — Mange mister et viktig sosialt fellesskap og dette fører til utenforskap. Dette er ikke bare et idrettspolitisk problem - det er en samfunnsutfordring og et folkehelseproblem, sier generalsekretær i Norges studentidrettsforbund, Atle Rolstadaas.

    — Ensomhet handler ikke bare om å være alene - det kan være helsefarlig og er knytta til en rekke alvorlige helseproblemer som diabetes og hjertesykdommer. Hvordan bekjemper vi ensomhet? Svaret ligger i fellesskap, tilhørighet og meningsfulle møteplasser. Og det er akkurat her studentidretten kommer inn, sa Martin Dønland, 1. visepresident i Norges studentidrettsforbund.

    Det var sterkt engasjement rundt saken på studentidrettskonferansen, som ble arrangert i Storsalen på Studentersamfundet i Trondheim.

    — Behovet for mer areal til studentidrett er stort, og jeg jobber med å få inn i Høyres program at vi må satse på idrettsanlegg for studentidretten, ikke minst som en del av tiltak for bedre fysisk og psykisk helse hos våre studenter, sier Henrik Kierulf i Trøndelag Høyre.

  • DNV bidrar til fire professor­stillinger ved NTNU

    Elise Lystad

    DNV gir 40 millioner kroner til fire professorstillinger ved NTNU, med mål om å forske på kvanteteknologi, kunstig intelligens, digital sikkerhet og marine økosystemer.

    – DNV verdsetter PhD-kandidater og forskerutdanning i industrien. Det gir oss forskere som kan omdanne kunnskap til verdiskapning for DNV og samfunnet. Dette er ekstra viktig da vi er midt i en digital omstilling samtidig som vi må møte behovene til en voksende befolkning uten å skade miljøet og det biologiske mangfoldet. Det er derfor med glede vi inngår en fornyet samarbeidsavtale med NTNU, sier DNVs forskningsdirektør, Astrid Rusås Kristoffersen, i en pressemelding.

    Professorstillingene opprettes etter planen ved Fakultet for naturvitenskap (NV), Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE) og Fakultet for ingeniørvitenskap (IV).

    Dette er den tredje samarbeidsavtalen mellom NTNU og DNV siden 2008. Den siste avtalen innebærer finansiering til fire nye fulltidsprofessorater til en ramme på 40 millioner kroner.

    – Det tar tid før kunnskap blir til anvendte løsninger ute i samfunnet. Skal arbeidsliv og næringsliv bli mer innovativt, så må fundamentet bygges gjennom langsiktig og gjensidig forskningssamarbeid der vi også utdanner kompetente folk som kan rekrutteres til næringslivet, sier prorektor Toril Hernes.

    Astrid Kristoffersen i DNV og Toril Hernes i NTNU.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS