Åpen publisering

Vil åpne tilgangen til flere norskspråklige tidsskrifter

Utvider støtteordning for å få tidsskrifter innen rettsvitenskap til å søke.

Henrik Asheim varslet i dag at de vil utvide støtteordning for tidsskrifter.
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Brussel (Khrono): — Forskningen er internasjonal, men det er viktig at vi også har tidsskrifter hvor forskerne kan skrive om norske forhold på norsk. Det bidrar til at forskningsresultatene blir enklere tilgjengelig og gjør det lettere for folk å ta forskningen i bruk.

FAKTA

Plan S

  • Norges forskningsråd har gått sammen med EU-kommisjonen, det europeiske forskningsrådet ERC og forskningsfinansiører i hele Europa om å kreve at alle artikler fra forskningen de finansierer skal publiseres med åpen tilgang (Open Access). Dette er Plan S.
  • Målet er å sikre full og umiddelbar åpen tilgang til alle forskningsartikler. Innføring av kravene i Plan S må skje innen utløpet av 2021.
  • I 2019 forhandlet og signerte Unit, etter fullmakt fra Universitets- og høgskolerådet, nye avtaler med de fire første tidsskriftforlagene som har flere tusen tidsskrifter under sine vinger: Springer Nature, Wiley, Taylor & Francis og Elsevier. Avtalene var såkalte overgangsavtaler — på veien mot målet om åpen tilgang.
  • At artikler i tidsskrifter skulle kunne publiseres åpent i tillegg til i tidsskriftene, var et krav fra Norge. I de fire nye avtalene fikk Unit gjennom at de forskningsinstitusjonene som var tilknyttet avtalene kunne lese alle forlagenes tidsskrifter og i tillegg publisere åpent, til én og samme pris.

Sitatet fra forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) er hentet fra en pressemelding Kunnskapsdepartementet sendte ut fredag 15. mai. De varsler nå videreføring av en støtteordning for å sikre åpen tilgang til norskspråklige tidsskrifter innen humaniora og samfunnsvitenskap.

Da ordningen ble sjøsatt var det med et uttalt mål om å sikre åpen tilgang til norskspråklig forskning. I en fersk evaluering, offentliggjort av Unit, som har ansvar for å administrere ordningen, konkluderes det med at ordningen har vært vellykket.

Vil ha inn rettsvitenskap

Fra 2018 til 2020 har 25 tidsskrifter mottatt støtte til drift gjennom ordningen. Nå skal den ikke bare videreføres, men også utvides, varsler departementet.

Blikket er rettet mot rettsvitenskapen. Asheim peker i pressemeldingen på at det publiseres mye på norsk innen rettsvitenskapen, men sier at «de sentrale forskningsresultatene fortsatt er bak betalingsmur».

— Mye juridisk forskning er praksisnær, og det er viktig at ansatte i departementene, NAV, barnevernet og andre felter har åpen tilgang til ny juridisk kunnskap, heter det i uttalelsen fra Asheim.

Han kan derimot ikke love at antallet millioner til ordningen økes når den skal utvides. Fra Asheim heter det at de vil «vurdere om vi kan øke støtten når vi nå inkluderer flere tidsskrifter, og dette vil vi komme tilbake til i statsbudsjettet».

Støtten er nå på 9,1 millioner kroner i året. Av dette kommer 3,6 millioner fra Kiunnskapsdepartementet via Unit, mens 5 millioner kommer fra Forskningsrådet og 0,5 millioner fra UH-institusjoner.

Økning til åpen publisering

Evalueringen konkluderer som sagt med at det har vært vellykket. De skriver at det har sett «en markant positiv effekt av tidsskriftenes konvertering til åpen tilgang, og økningen i besøkstall kan knyttes direkte til denne».

Som eksempel vises det til tidsskrifter som kjøper publiseringstjenester fra Universitetsforlaget, disse skal ha hatt en gjennomsnittlig økning på over 300 prosent fra 2014 til 2019.

Ifølge evalueringen er tidsskriftsredaksjonen de har spurt, positive til åpen tilgang.

Samtidig som ordningen videreføres heter det at retningslinjene skal «justeres ved å tydeliggjøre krav om norsk tilknytning for redaksjonen og at lisens for artiklene skal være i tråd med krav fra Plan S (se faktaramme)» .

Unit åpnet for å melde inn tidsskrifter i dag 15. mai.

Powered by Labrador CMS