Digital eksamen på økonomisk administrative fag på daværende Høgskolen i Oslo og Akershus, nå OsloMet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Digital eksamen på økonomisk administrative fag på daværende Høgskolen i Oslo og Akershus, nå OsloMet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Hva skal til for å lykkes med digitalisering?

Digitalt. For å være i front på digitalisering må en utdanningsinstitusjon sikre så vel bredde som dybde i arbeidet.

Publisert   Sist oppdatert

I likhet med studenter og andre ansatte er de som jobber i undervisnings- og forskerstillinger (UF) på ulike steder erfaringsmessig og når det gjelder tid og interesse for nye oppgaver. Dette mangfoldet må håndteres med oversikt og plan fra ledelsens side om institusjonen skal høste optimalt. Noe må rettes mot breddesatsning – alle skal med! Noe må rettes mot de spesielt interesserte – Feed the Eagles!

Sentrale tiltak og føringer er viktige, men holder ikke. Vi må kombinere sentralt og lokalt initiativ. Vi må forbinde organisering «i linja» med organisering på tvers. Det lokale initiativet og forankringa er erfaringsmessig avgjørende.

Det er min mening at best resultat får man når man bygger sentrale føringer og ledervalg lokalt rundt de ideene UF-ansatte selv bringer på banen. Hele forankringsprosessen blir så mye enklere i at de involverte allerede er motivert for prosessen de går inn i.

Finnes det slike initiativ ved OsloMet? Ja det gjør det!

Det er viktig at disse satses på parallelt med de mer sentrale organiserte breddetiltakene. For å fange opp og synliggjøre disse viktige lokale initiativene, er det behov for å styrke kommunikasjonslinjene mellom sentralt og lokalt ledd i organisasjonen.

For å oppnå mest mulig på digitaliseringsfeltet, er det avgjørende at institusjonsledelsen er tydelige på at både bredde- og dybdesatsing er viktig.
Vibeke Bjarnø
Førstelektor, OsloMet

I en pressa tid med nye krav innafor FoU og utdanningsoppdraget, er det avgjørende at utviklingsarbeid og digitalisering er meritterende også for den enkelte ansatte.

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier har opp gjennom åra lykkes med mange ulike prosjekter innafor både flerfaglighet og digitalisering. Det at fakultetet har satsa på begge karriereveier har hatt en avgjørende betydning. Dette er også operasjonalisert i fakultetets FoU-modell. Der er det definert et minstekrav til resultater innafor forskning og annen FoU som da kan være utviklingsarbeid, formidling ol.

Det å digitalisere læringsløp og det å utvikle digitale læringsressurser er eksempler på tellende resultater. Videre har det blitt satsa mye på å koble dette til forskning på egne utviklingsarbeider slik at disse også kan resultere i vitenskapelige publikasjoner.

Det å teste ut og endre praksis i undervisning er grunnlaget for vår didaktiske forskning. Dette gir igjen en god kobling av FoU og utdanning og sikrer kravet om forskningsbaserte utdanninger.

At U’en meritteres og kobles til F’en er avgjørende for den enkeltes prioritering i en hverdag full av motstridende krav. Igjen blir merittering av U’en avgjørende for at institusjonen som helhet skal lykkes med sine digitaliseringsprosesser.

Temperaturen stiger ikke bare i naturen. På flere områder i Akademia går det varmere for seg med flere eksempler på usunn konkurranse. Av og til er konkurranse en fordel for å stimulere til kvalitet og det kan vi legge opp til. I andre sammenhenger kan slik konkurranse være kvelende for viktige initiativ. For å oppnå mest mulig på digitaliseringsfeltet, er det avgjørende at institusjonsledelsen er tydelige på at både bredde- og dybdesatsing er viktig, og at begge skal eksistere side om side i tida framover. Vi må forene kortsiktige mål med strategisk orientering.

OsloMet har lagt til rette for så vel dybde som bredde, noe som kan eksemplifiseres gjennom DIGIN – digital undervisningspraksis () som er institusjonens breddesatsing som skal motivere alle til å videreutvikle sin digitale praksis. Universitetsledelsen har også valgt ut Bokskapet (blant andre tiltak som en booster for digitalisering av kurs og utvikling av læreverk. Prosjektet bygger på en modell der analyser mynta på dokumentasjon for merittering er en sentral del.

Av og til, eller ganske ofte om en jobber i lærerutdanning, får en behov for egne skreddersydde prosesser.

Et av kravene vi skal innfri i de nye 5-årige grunnskolelærerutdanningene er å utdanne lærere med avansert profesjonsfaglig digital kompetanse. Dette krever mer og noe annet av lærerutdannerne enn tidligere.

På oppdrag fra instituttleder Hilde Harnæs har seksjon for digital kompetanse, leda av førstelektor Tonje Hilde Giæver og professor Leikny Øgrim, utvikla en plan for hvordan alle ved instituttet skal opparbeide seg en avansert profesjonsfaglig digital kompetanse (ADK). Planen er klar og omhandler så vel obligatoriske som valgfrie moduler de ansatte skal gjennom.

Oppstart for programmet var våren 2018 og strekker seg til og med våren 2021. For å kunne gjennomføre slike tiltak er lokal ledelse avhengig av å selv kunne styre over strategiske midler. Det er vi heldige som gjør. Det er her de faglige prosessene bør, jeg vil egentlig si, skal skje. Hvert institutt må sikres strategiske midler en aldri må vente på – det forsinker og umuliggjør store endrings- og utviklingsprosesser lokalt.

Andre miljøer satser på andre måter. Om vi fortsetter å skape rom for flere gode initiativer med særegen identitet og organisering, likevel i samspill med hverandre, kan vi bli et ledende digitalt universitet i Norge.​