— Vi trenger forskere som ikke er redde for å skille seg ut. Og som dyrker nye og kompliserte systemer. De kan berge oss fra total undergang

En 56 millioner kilometer lang reise som vil ta mellom seks og åtte måneder?

Det skremmer ikke Alex Rosén.

53-åringen, som for de aller fleste er kjent som en humørfylt komiker på tv-skjermen, er ikke redd for å tenke stort.

Tidligere i år lanserte han podkasten Alex Rosén reiser til Mars. Her forteller han om sitt store ønske om å bygge opp et nytt samfunn på «den røde planeten» for å redde jorden.

Forskning. Infrastruktur. Politikk. Økonomi. Alt må klaffe for at han skal lykkes.

— Hvor mange dager har du? kommer det fra Rosén, etterfulgt av et rungende og ikke akkurat ukjent latterbrøl.

Han svarer på spørsmålet om hva som egentlig er greien med Mars. For dit vil han altså reise. Om noen år.

Det er den store drømmen.

— Altså, dette dreier seg om å bygge infrastruktur som skal redde jordkloden fra global overoppheting!

— Klarer vi det ved å reise til Mars?

— Elon Musk har sagt at han skal til Mars. For å klare det må han utvikle en infrastruktur på jorden som gjør det hele mulig å få til. Musk skal redde jorden, sier han. Det er jo helt vanvittig bra? Endelig er det en fyr som reiser seg og sier rett ut han skal redde verden. Har du hørt på maken?

Einstein og Columbus

For Alex Rosén er Elon Musk (50) helten over alle helter. Musk er vår tids Albert Einstein, mener han. Kristoffer Columbus er et annet navn som nevnes.

For de fleste andre er Musk mannen som fant opp Tesla. Vel, akkurat det gjorde han ikke, men han var i hvert fall med på å grunnlegge firmaet, som i fjor passerte smått absurde 1000 milliarder dollar i verdi.

Musk selv har også noen kroner i banken. Ja, nærmere bestemt 275 milliarder dollar, ifølge Forbes.

Den gigantiske formuen har gjort den Sør-Afrikanskfødte multimilliardæren i stand til å gå – eller skal vi si fly – sine egne veier. Sist i rekken er selskapet SpaceX, som egentlig ble grunnlagt helt tilbake i 2002, men som først de siste årene for alvor har gjort seg bemerket gjennom sine innovative tanker rundt romfartsvirksomhet og vitenskap.

SpaceX har et langsiktig uttalt mål om å kolonisere Mars. Og det er her Alex Rosén kommer inn i bildet.

— Nå må vi tørre å tenke helt nytt. Vi må justere hvordan vi tenker rundt det grønne skiftet. Det holder ikke at elendige politikere fra allslags forskjellig partier går rundt og tror at de redder naturen ved å smelle opp tusenvis av vindmøller på land og til havs. De gjør jo det motsatte, de ødelegger jo naturen!

— Vil ikke vindkraft gi oss mer tilgang til grønn energi?

— Vindmøller ødelegger naturen og produserer ekstremt lite kraft. Det er helt «høl i hue» hele greiene. Er det virkelig vindmøller som skal gjøre fremtiden trygg for barna våre? spør Rosén, før han svarer seg selv:

— Nei. Alt handler om infrastruktur. Vi må ned på et mer konkret nivå. Hvorfor er det ingen som snakker om solcellepanel i Norge? I Los Angeles ser du knapt et eneste hus som ikke er selvforsynt med strøm gjennom solcellepanel på taket. Solcellepanel og kjernekraft er fremtiden. Men vi henger bak her også.

— «Her også»?

— Ja, her også! Musk lanserte PayPal (online betalingsverktøy journ. anm.) i 1998. Nesten 20 år etter kom Vipps til Norge! roper Rosén inn i telefonrøret.

Så ler han igjen. Rått. Ikke fordi han synes det er så morsomt. Men fordi han mener det er helt absurd.

Om Putin: «Mørke krefter»

At Alex Rosén er en frittalende mann, er det få som betviler. Kanskje er det akkurat det vi trenger av og til?

— Jeg ser veldig lyst på fremtiden. Men vi er nødt til å dyrke de nye ideene hvis vi skal lykkes. Det hjelper ikke at alle står og hyler og skriker om dommedag og klimakrise. Vi må handle. Og det er det folk som Elon Musk gjør, sier Rosén, før han følger opp:

— Folk som Putin derimot? De er tunge bremser for utviklingen. Putin kriger som om vi fortsatt lever i 1940-årene. En krig som dette vil bremse det grønne skiftet. Det er mørke krefter. Fy flate.

Rosén er klar over at omstillingen verden står overfor er komplisert. For å redde jordkloden, som han sier, er vi avhengige av såkalte lyse hoder, mener han.

— Folk som går sine egne veier. Vi trenger forskere som ikke er redde for å skille seg ut, og som dyrker nye og kompliserte systemer som på sikt kan berge oss fra total undergang.

Like før påske slapp FNs klimapanel den tredje og siste delrapporten av den sjette hovedrapporten, som så langt har tegnet et dystert bilde klimaet på jorden, både nå og i fremtiden.

Rapporten fokuserer i hovedsak på hva som kan gjøres for å bremse, stoppe og redusere klimautslippene i årene som kommer.

Ifølge forskerne og vitenskapsmennene bak rapporten, må toppen av utslippene være nådd innen to og et halvt år hvis det ikke skal være for sent å unngå de verste konsekvensene.

— Hver og en av oss må bidra til å redde kloden. Men vi vanlige folk trenger hjelp fra de lyse hodene. Forskere og akademikere står helt sentralt i akkurat dette. Det er de vi skal stole på.

— Ikke politikerne, men forskerne, understreker Rosén.

Han fortsetter:

— Det politikerne må forstå er at det trengs midler for å gjennomføre forskningsarbeid som vil være helt prekært for å lykkes å redde kloden. Politikerne, staten og de som bestemmer må se helheten. De trenger informasjon, virker det som. Istedenfor så ser det dessverre ut til at de er mer opptatt av å ta populære avgjørelser enn å handle riktig. Se på Senterpartiet, for eksempel, som vil senke alle avgifter på drivstoff. Da begynner man i feil ende, mener jeg.

— Delmålene er viktige

Alex Rosén tror oppriktig at han har en mulighet til å bli med Elon Musk til Mars en gang i fremtiden.

Han er opptatt av å understreke at det viktigste med Mars-drømmen hans er «veien til drømmen» – og at alt Elon Musk må gjøre med for eksempel infrastrukturen for å lykkes med Mars-drømmen – vil komme jordkloden til gode.

— Det er liksom det som er greien, sier Rosén.

— Det er delmålene som er viktige. Vi må huske på at Musk har en plan om å kolonisere Mars, og bosette én million mennesker der. Arbeidet med å klare dette kan komme til å redde jordkloden fra global overoppheting. At jeg sier dette synes nok mange i Norge er helt på trynet. Det er derfor jeg må prøve å forklare det på en måte som er forståelig for folk flest, sier en stadig mer alvorlig Alex Rosén.

Rosén forteller at han er i dialog med folkene rundt Tesla-gründeren, og at han ønsker å treffe ham personlig.

Til høsten kommer Musk til Norge i forbindelse med energimessen Offshore Northern Seas (ONS) i Stavanger.

— En ting jeg håper Elon Musk vil bringe til ONS er inspirasjon og tillit til at det er mulig å gjennomføre enormt store endringer på kort tid, uttalte programdirektør for ONS, Benedicte Økland, til E24 da nyheten om Musk-besøket kom i slutten av mars.

— Verden må revolusjoneres

I en utredning gjort på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet (KD) konkluderer Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) med at Norge har gode forutsetninger for målrettede samfunnsoppdrag, men at dette vil kreve endringer i politikk og styring.

Eksempler på slike samfunnsoppdrag kan være store, dristige og målbare satsinger som skal løse store og komplekse samfunnsutfordringer, som for eksempel å nå klimamål.

— Dette er samfunnsoppdrag som ikke kan løses ved forskning alene. Skal det etableres målrettede samfunnsoppdrag rundt disse temaene, vil det kreve at interessekonflikter løses, at målene konkretiseres og at mange aktører involveres på tvers av sektorer og politikkområder, sa Nifu-forsker Håkon Eliassen til Khrono da utredningen ble gjort kjent fredag 1. april.

Rosén er klar i talen:

— Det er jo dette det handler om. Men for å lykkes trengs det ressurser og glupe mennesker. Ingeniører, økonomer og forskere. Vi må finne ut hvordan vi skal tjene penger på å redde klimaet. Helt konkret må vi spørre oss selv hvordan skal vi lære å bruke teknologien som utvikles til å tjene penger. Skal vi klare å finne fornuftige svar på disse spørsmålene, trengs det mye hjernekraft.

— Verden må revolusjoneres, konkluderer Alex Rosén.

Dette sier eksperten

Fagsjef for romforskning ved Norsk Romsenter, Pål Brekke, er ikke ukjent med Alex Roséns tanker og visjoner rundt Mars og ikke minst Elon Musk. Han har nemlig vært gjest i Roséns podkast.

— Alex er en utrolig fin fyr, og han har masse pågangsmot. Han tør å si det mange andre kanskje ikke tør å si, sier Brekke til Khrono.

Han understreker at han ikke ønsker å si så mye om Rosens tanker og utspill om fornybar energi og politikk, da han ikke føler dette er hans fagfelt.

Men Mars og romfart snakker han mer enn gjerne om.

— Det er svært realistisk at vi får sendt av gårde de første menneskene til mars i løpet av 2030-tallet, før han legger til:

— Men å kolonisere Mars, ja, da snakker vi om helt andre dimensjoner. Å få til dette vil kreve noe ekstraordinært. Men hvem vet? Elon Musk har overrasket oss før.

Hadde flaks i 1971

Brekke sier at den hittil største utfordringen med å sende mennesker til Mars, er den kosmiske strålingen fra verdensrommet, samt partikkelskurer fra solstormer.

Kommer man utenfor jordens magnetfelt, er man ikke beskyttet mot slik stråling, forklarer romfartseksperten.

— Det lengste mennesker har oppholdt seg sammenhengende utenfor jordens magnetfelt er cirka 12 døgn, under måneferdene med Apollo 15 og 17 på 1970-tallet. Egentlig var det bare flaks at astronautene den gangen ikke ble utsatt for en kraftig partikkelskur fra solen, sier Brekke, og fortsetter:

— Midt mellom Apollo 16 i juli 1971 og Apollo 17 i desember 1971 hadde solen et kraftig utbrudd som sendte ut en skur av høyenergetiske protoner som ville ha gitt astronauter på vei til Månen en dødelig dose stråling.

Brekke forteller videre at det finnes mange ulike forslag til løsninger på utfordringene med stråling på vei til Mars, men at ingen har klart å konkludere med hva som vil være den beste av dem.

Realistisk?

Et annet moment når det gjelder menneskereiser til Mars er at de som reiser dit først må bruke mellom seks og åtte måneder på å komme seg dit, før de må vente ett og et halvt år før de begynner på tilbaketuren.

— Dette har med avstanden mellom jorden og Mars å gjøre, forklarer Brekke.

— Er det realistisk å tro at Alex Rosén noensinne vil sette sine føtter på planeten Mars?

— Det ville i hvert fall ikke vært en dum idé å ha med en fyr som han. Han er jo en humørspreder uten like, kommer det fra Brekke, som kanskje får muligheten til å nevne den norske rabagastens navn for selveste Elon Musk like over påske.

Da reiser han nemlig til New York for å delta på et seminar og en svær gallamiddag, der også Tesla-gründeren vil være til stede.

— Får jeg muligheten til å sette Alex i kontakt med Musk, vil jeg selvsagt gjøre det.