Verneombud vil ikke stille seg bak forslaget om færre institutter

Da ei arbeidsgruppe ved Det humanistiske fakultet på NTNU foreslo å kutte antallet institutter fra sju til fem, vekket det umiddelbart negative reaksjoner. 

Nå har forslaget vært ute på høring og mange av instituttene er lunkne til forslaget som foreligger. Noen etterlyser risikovurderinger, noen lurer på om det er penger å spare og noen er skeptiske til å splitte opp fagmiljøene ved Institutt for kunst- og medievitenskap. 

Ett av dagens to historie-institutt vil fortsette som i dag med to institutter. Forslaget innebærer at dagens to institutter havner i et felles institutt med felles instituttleder, men med fortsatt atskilte fagmiljø ledet av hver sin faggruppeleder.

NTNU

Foreslår å splitte opp fagmiljø. — De parterer et institutt

— Kan destabilisere arbeidsmiljøet

Arbeidsgruppa, ledet av prodekan Terje Lohndal, foreslår at Institutt for kunst- og medievitenskap opphører. Til gjengjeld plasseres fagmiljøene i tre ulike institutter. Medievitenskap og filmvitenskap er foreslått plassert i Institutt for tverrfaglige kulturstudier. Drama og teater og film- og videoproduksjon skal til Institutt for musikk. Kunsthistorie er tenkt plassert i historie-instituttet. 

Anders Kristiansen og Christer Bakke Andresen er henholdsvis lokalt hovedverneombud og vara ved Det humanistiske fakultetet. Det vil si at de favner alle instituttene på fakultetet. 

I sitt høringsutkast advarer de mot at forslaget kan føre til store arbeidsmiljøproblemer hvis det blir vedtatt. 

«Med campusprosjektet, økonomiske innstramminger, ny finansieringsmodell og ny instituttstruktur har vi fire omstillingsprosesser som foregår mer eller mindre samtidig. Hver eneste av dem skaper stress, uro og usikkerhet blant ansatte, og bidrar til å destabilisere arbeidsmiljøet», skriver de. 

Vil ikke stille seg bak

De to verneombudene peker på at det i forslaget om fem institutter, der Institutt for kunst- og medievitenskap deler fagmiljøet i tre og skaper nye konstellasjoner, ikke er godt nok utredet. De kritiserer både fakultetet og arbeidsgruppa for manglende risikovurdering i det arbeidet som har pågått. 

Det lokale hovedverneombudet og dets vara tviler også på om der er penger å spare på å redusere antallet institutter. Et nivå 4 på fakultetet må opprettes og det kan komme sykmeldinger som følge av stress og arbeidsmiljøproblemer, hevder de. 

Videre skriver de at det er vanskelig for dem som verneombud å stille seg bak en omstrukturering av instituttene nå, og særlig løsningen med fem institutter. De oppfordrer i stedet fakultetet til å se på andre måter å spare penger på. 

«Forskning viser at 79 prosent av endringsprosesser mislykkes. Basert på håndteringen så langt, og reaksjonene som er kommet på forslagene til omstrukturering av HF-instituttene, er det liten grunn til å tro at dette prosjektet vil være blant de 21 prosentene som går bra», skriver de avslutningsvis. 

Debatt ● Anne Kristine Børresen, Kjersti Faldet Listhaug og Terje Lohndal

Dekanatet tvinger ikke gjennom en omorganisering

Sprikende syn

Institutt for filosofi og religionsvitenskap skriver at de er positive til omorganisering for å spare penger, men er bekymret for om analyse- og risikovurderingene er gode nok. Det gjør at mange er usikre på effekten av å splitte opp et miljø som nå er samlet under ett tak, altså Institutt for kunst og medievitenskap. 

Institutt for kunst- og medievitenskap som blir mest berørt av en reduksjon ned til fem institutter, anbefaler at kun historie-instituttene slås sammen. Slik det er framført i media tidligere, er de særlig kritiske til at de praktiske og teoretiske fagene blir skilt fra hverandre. 

Institutt for tverrfaglige kulturstudier skriver at det er vanskelig å ta imot nye faggrupper hvis de selv ikke ønsker det. Men skulle de likevel ønske å bli en del av instituttet, er de velkomne, understrekes det. 

Institutt for musikk er svært skeptisk til å bli slått sammen med underfinansierte studieprogram i en situasjon hvor de selv er i en vanskelig situasjon. Må de legge ned eksisterende studieprogram for å overta andre fagområder, spør de. Instituttet har også liten tro på at det blir noen faglige gevinster ved å få nye fagmiljø inn. 

Institutt for språk og litteratur ønsker fem institutter. De tar forbehold om at skulle det kommer nye og bedre forslag, så vil de ikke ha noen innvendinger til disse. 

Foreslår et historie-institutt

Historikerne på NTNU var så i tottene på hverandre at instituttet ble delt i to. Det er satt som mål å få et fullstendig sammenslått institutt igjen når Dragvoll blir sammenslått med Gløshaugen i 2029. Forslaget om atskilte fagmiljøer med hver sin faggruppeleder i ett felles institutt med felles instituttleder, blir sett på som et gradvis skritt på veien.

Institutt for historiske og klassiske studier støtter en modell med fem institutter på fakultetet. De er også positive til at kunsthistorie blir en del av instituttet hvis det blir aktuelt. 

De er opptatt av at medvirkning og kvalitetssikring blir viktig når risikovurderinger av ulike scenarioer begynner, skrives de. Særlig gjelder dette for historie-instituttene, der det er spesielle spørsmål knyttet til integrering av ulike programområder, og hvordan dagens gode arbeidsmiljø ved begge instituttene kan bevares. 

Vil fortsette som i dag

Institutt for moderne samfunnshistorie mener det hersker stor usikkerhet knyttet til hvor kunstfagene skal holde hus. Derfor bør alternativet med fem institutter settes på vent inntil man vet hva svaret blir. 

Instituttet ønsker primært å fortsette som før i neste fireårige lederperiode. De ønsker at årene fram til 2029 brukes til å forankre og finne fram en hensiktsmessig organisering av historiemiljøene. Rapporten fra arbeidsgruppa vurderer i for liten grad kostnader og risikoer ved omorganisering. 

 Blir det en modell med færre institutter enn i dag, vil Institutt for moderne samfunnshistorie at kunsthistorie ikke overføres til det andre historie-instituttet. 

Det vil være krevende nok å få på plass en framtidig og ny organisering av historie-instituttene om man ikke også skal forholde seg til enda ett miljø, skriver de. 

— Svært krevende med manglende tillit

Instituttet kritiserer også høringsutkastet for ikke å ta inn over seg den risikoen som ligger i at det de har bygd opp over tid, med en kollektiv forskningskultur og et svært godt arbeidsmiljø, kan forsvinne dersom de ansatte ikke lenger følger tilhørighet til organisasjonen. 

Her bør det gås forsiktig og varsomt fram, skriver de. Mange er redde for å miste det som er bygd opp. 

Videre peker de på spørsmålet om manglende tillit til fakultetet og dekanen, som ble omtalt i evalueringsrapporten fra januar. Det er en stor utfordring at dette forholdet ikke tas inn som et moment i organisasjonsprosjektet. 

«For IMS sitt vedkommende, er det et forhold som i seg selv gjør at det vil være svært krevende å få til en fornuftig prosess dersom man skal slå sammen de to historieinstituttene», skriver de. 

Det humanistiske fakultet skal diskutere forslaget til ny instituttstruktur på fakultetsstyremøtet 19. juni. Da skal fakultetsledelsen ha gjort ytterligere risikovurderinger og vektlegge innspillene fra høringsuttalelsene.