Roser kvinnene som gikk ut mot sex-trakassering

Venstre sliter med å nå opp til sperregrensen (4 prosent oppslutning) to uker før valget. Da er det en mager trøst at studentenes partibarometer viste 7,9 prosent til Venstre i mai i år.  

Venstre og Kristelig Folkeparti har vært støttepartier for den sittende blå-blå regjeringen denne perioden og enkelte mener at det er dette de nå får svi for på meningsmålingene. 

Partileder Trine Skei Grande - tidligere lærer og journalist, og den første i sin familie med høyere utdanning, mener hun har kontroll på hva studentene ønsker, og hva Venstre lover:

Binde studiestøtten til grunnbeløpet i Folketrygden, på sikt øke den til 1,5-gangen, bedre finansieringen av utdanningsinstitusjonene, gi alle studenter veiledere og bygge 3000 studentboliger.

Gratisprinsippet implisitt

Og venstrelederen mener gratisprinsippet ligger implisitt.

— Men hvordan er det å da samarbeide med to partier som ikke står ved gratisprinsippet?

— Det har blitt så mye bråk hver gang skolepenger har vært på bordet at det ikke har vært vanskelig å snu det, svarer hun.

Venstre har fått mye skryt fra studentledere i Khronos intervjuserie. Norsk studentorganisasjons leder Mats Beldo, fremhever Venstre som studentenes vaktbikkje, og en rekke studentledere lener seg i samme retning.

— Og studenter som misliker koblingen til innvandringspolitikken Fremskrittspartiet (Frp) står for?

— Innvandringspolitikken som det har vært uenighet om har Fremskrittspartiet fått til sammen med Arbeiderpartiet. Innvandringspolitisk gikk Venstre til valg på å ta imot flere kvoteflyktninger og forhindre utkastingen av dem de rødgrønne ville ha ut. Vi har tredoblet antallet kvoteflyktninger vi tar inn, svarer hun, og legger til:

— Løsningen er i alle fall ikke å gå til Arbeiderpartiet.

Studiefinansiering utjevner ulikheter

I debattene om hvordan utjevne ulikheter i samfunnet er studiefinansieringen noe Trine Skei Grande har savnet. 

— Studiefinansiering bidrar til mindre fattigdom. Lik rett til utdanning handler ikke bare om gratis utdanning, men også studiestøtte, konstaterer hun, og fortsetter:

— Vi har nå startet innfasingen av 11 måneder studiestøtte - jeg var redd for at vi var på vei i retning av at man måtte ha rike foreldre for å ta høyere utdanning. Folk så ikke den utviklingen.

Hun mener at 11 måneders studiestøtte har hatt flertall lenge, men at det først er nå det innfases - og hun kjenner seg vel igjen i studentledernes vurdering:

— Jeg føler vi har vært veldig på lag med studentene denne perioden, vi prioriterte fattigdom og anerkjente hvor dårlig råd studentene har, sier hun.

Den første siden 1536

Skei Grande legger til at det å ha rike foreldre gir noen muligheten til å kjøpe leilighet, bare er en liten del av virkeligheten.

— Jeg var den første i min familie siden 1536 som gikk på et universitet. Mamma var engstelig for om det ikke var å satse for høyt, men det var en viktig barriere å bryte. Alle mine nevøer og nieser har nå høyere utdanning, sier hun.

Partilederen skulle ønske de hadde fått på plass 11 måneder studiestøtte litt fortere, og hun ser at studentboligkøen fortatt er stor.

— Men boligkøen er en følge av at vi har lykkes litt: Flere vet nå at de kan få studentbolig. Da jeg studerte på 80-tallet gadd jeg ikke å stille meg i kø en gang - da visste man at studentboligene var for internasjonale studenter og studenter med barn.

Hun mener det nå er flere som ser muligheten, og tror køene vil fortsette å øke.

— Der det var krise tidligere, for eksempel i Ås, er det blitt bedre. Nå er det de store byene som trenger å løftes videre, sier hun.

Slagsvold Vedum bidrar ikke positivt

— Og vi skal gjøre mer. Vi synes ikke at utdanning er fjas - eller jåleri.

— Så du støtter kravet om master for lærere?

— Jeg tror at lærere aldri vil kunne for mye. Vi må heller diskutere hva vi vil at de skal lære, svarer den tidligere læreren og foreleseren.

Leder i Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, har sagt i Khrono at han synes det er for mye jåleri i akademia, og signaliserte at han kunne tenke seg å endre på kravet om femårig master for lærere dersom han kommer i regjering.  

Les også: Det er for mye jåleri i akademia

— Det er av og til litt skremmende det synet mange forfekter på kunnskap, sier Skei Grande, og utdyper:

— Jeg synes ikke Slagsvold Vedum bidrar positivt når han kaller det å ha kunnskap for jåleri. Det er skremmende når politikere disser utdanning på den måten, og det føyer dem inn i populistenes verden, sier hun.

Vil ikke ha flere studentombud

— Tilbake til studentene, støtter du deres ønske om studentombud på alle institusjoner?

— Jeg er kritisk til inflasjon i bruken av ombud. Ombud er for dem som ikke har stemmerett og fører til at politikerne kan vise til at ting er ombudenes jobb. Det er min fordømte plikt å være studentenes ombud - jobbe for dem og høre på dem.

Trine Skei Grande mener man skal sørge for et godt velferdstilbud til studentene og legge tilrette for sterke studentorganisasjoner:

— Ombud er for politikere som løper fra ansvaret sitt, sier hun.

Lavterskeltilbud mot seksuell trakassering

Skei Grande har også engasjert seg i debatten om seksuell trakassering.

Hvis du blir trakassert på grunnlag av kjønn, etnisitet, hudfarge, religion mv, seksuell orientering og kjønnsidentitet og nedsatt funksjonsevne, kan du fremme saken din direkte til likestillings- og diskrimineringsombudet, gjennom det som blir kalt et lavterskeltilbud. Seksuell trakassering er unntatt fra denne muligheten.

Under behandlingen av den nye likestillings- og diskrimineringsloven som ble vedtatt tidligere i sommer, fikk Skei Grande inn et forslag på vegne av Venstre om å «utrede et lavterskeltilbud for håndhevelse av forbudet mot seksuell trakassering».

Les også: Oxford med flest saker på seksuell trakassering

— Denne problemstillingen har vært aktualisert denne sommeren, vil du følge det opp?

— Vi følte vi fikk mye gehør for mange av forslagene våre i den nye loven, regjeringen var positiv til mye av det.

Lære av andre land

Skei Grande mener at Norge har noe å lære av andre land når det gjelder trakassering.

— Vi har vært gode på mange likestillingsområder, men USA er kanskje foran oss i måten å behandle seksuell trakassering på. Bevisstgjøring og at noen jenter orker, er veldig viktig. Dette er troll som må fram i lyset, og når det får lys på seg er det ganske flaut å være det trollet.

Hun tror ikke situasjonen med seksuell trakassering er verre i dag enn da hun studerte på 80-tallet.

— Men det er bra at noen kan røyke ut det som skjer, slik at vi kan bli kvitt problemet. Og vi kan ikke alltid løse det gjennom politiske vedtak heller - noen må brøyte veien og orke å ta kampen - slik har det vært på flere likestillingsområder, sier hun.

Det finnes ikke unyttig forskning

— Hvorfor er ikke høyere utdanning et tema i valgkampen?

— Jeg tror det er fordi litt av utfordringen vår på borgerlig side er at temaer vi er enige om ikke blir diskutert, og de rødgrønne har ikke noe å spille på siden vi har fått til det meste, svarer Skei Grande.

Hun mener det er synd høyere utdanning ikke er tema i valgkampen.

— Og det spørs om vi får det til når partiledere ikke bare disser kunnskap, men Slagsvold Vedum disser å jobbe med barn også.

Ekkel holdning fra Slagsvold Vedum

Venstre-lederen mener senterpartilederen signaliserer at man ikke trenger utdanning for å jobbe med barn.

— Trygve Slagsvold Vedum har en ekkel grunnholdning, og et ekkelt syn på unger og faget pedagogikk, sier hun.

— Og det finnes ikke unyttig forskning, skyter hun inn til slutt:

— Kunnskap er verken jålete eller unyttig.