Sier nei til nytt lærerstipend

Lærerstudenter som fullfører femårig masterutdanning på normert tid skal få ettergitt siste års studielån. Det framgår av budsjettforliket mellom regjeringen og samarbeidspartiene.

Forslaget om ekstrabelønning til lærerstudenter som tar den nye lærermasteren på normert tid kom også i Venstres forslag til alternativt statsbudsjett.

— Tiltak for å bedre rekruttering

— Det er viktig å bedre rekrutteringen til læreryrket, og det er mange ting vi må se på for å få til det, sier Venstres Iselin Nybø (i midten under) til Khrono.

— Dette forslaget er bare ett av mange tiltak, men vi tror en slik gulerot kan fungere positivt, og vi er glad for å ha fått gjennomslag for dette i budsjettforliket, legger hun til.

I Venstres opprinnelige budsjettforslag heter det blant annet:

«Venstre har lenge ivret for å få på plass en femårig lærerutdanning. Når denne nå er på plass, mener Venstre at en nødvendig kompensasjon for de som har fått utvidet utdanningsløpet med ett år, er å ettergi siste års studielån gitt at utdanningsløpet fullføres på normert tid. Det vil være med på å motivere de beste til å ta lærerutdannelse.»

Studentene sier nei takk

Norsk studentorganisasjon (NSO) er ikke fornøyd med at Venstre har fått gjennomslag på dette punktet etter budsjettforliket i helgen.

— Vi er i mot økonomisk premiering på individnivå for fullføring på normert tid, forklarer leder i NSO, Marianne Andenæs, og hun fortsetter:

— Forslaget som ligger i budsjettforliket gjelder bare de som fullfører på normert tid på femårig lærerutdanning. NSO mener studiestøtten skal være universell. 

Andenæs trekker fram at det er mange ulike årsaker til at folk ikke fullfører på normert tid.

Til dette svarer Venstres Nybø:

— Det er viktig å øke både status og rekruttering til læreryrket, og når man nå har økt karakterkravene for opptak er det viktig med flere målrettet tiltak for å få flere til å ta lærerutdanning, sier hun og legger til.

— Det er viktig å understreke at dette er et målrettet tiltak, på lik linje med de man har rettet mot studenter i lengst i nord. Dette er ikke en generell innføring individrettetstipender, men et målrettet rekrutrteringstilak, understreker Nybø.

Vil ha støtte til alle, ikke bare de som allerede lykkes

— For pengene dette koster kunne alle studenter fått en viktig økning i studiestøtten fremfor å belønne de som allerede lykkes i dag. Pengene er bedre brukt ved å gi alle studenter muligheten til å prioritere studiene fremfor deltidsjobben. Da kan vi også forvente mer av studentene, legger Andenæs til.

— Vi ønsker et fokus på å gi økonomisk støtte som hjelper studentene mens de er utdanning, ikke tiltak som avhjelper situasjonen for studentene når de er ferdig med å studere, fortsetter hun.

Andenæs legger til at det ikke bør være noen hemmelighet for politikerne at NSO er i mot økonomisk premiering på individnivå for fullføring på normert tid.

— Dette har vi kommunisert høyt og tydelige ved flere anledninger.

Lærermangel forsterkes i 2021

Avtalen i budsjettforliket innebærer at lånebelastningen for en femårig lærermaster blir den samme som for et fireårig utdanningsløp. Tiltaket har en beregnet kostnad på 134 millioner kroner i året, fra og med 2018.

Det er allerede lærermangel i Norge. Når man legger om overgangen fra fire vil fem år, blir det et vakuum i 2021, da det vil komme et fåtall nyutdannede lærere ut fra institusjonene dette året. De første studentene fra den nye lærermasteren som starter opp 2017 er først ferdig i 2022.

Et turbostipend for å stimulere til å få studentene gjennom på normert tid, vil kunne kompensere for denne utfordringen.

Pedagogstudentene også skeptiske

Leder for Pedagogstudentene, Silje Marie Bentzen, sier til Khrono at hun synes det er bra at Venstre arbeider for at lærerstudenter skal få gode studievillkår, men frykter at forslaget ikke er godt nok gjennomarbeidet.

— Det er spennende at Venstre tenker nytt når det gjelder rekruttering til lærerutdanningene, men vi frykter at det kan få uheldige følgevirkninger når Venstre gir stipend til en av lærerutdanningene på masternivå, men ikke de andre lærerutdanningene, sier Bentzen (bildet under) og legger til:

— Stipendordningen som Venstre foreslår er svært kostbar, og Pedagogstudentene er usikre på om dette er en riktig prioritering for å rekruttere flere lærere til yrket.

Bentzen trekker fram at de tror det kan virke vel så bra på rekrutteringen av lærerstudenter å bedre kvaliteten i utdanningen, og også tiltak for å lette overgangen til arbeidslivet.

— Vi mener det ville vært klokere å bruke midlene på kvalitetstiltak i selve utdanningene. For eksempel bedre finansiering av barnehagelærerutdanningen, flere rekrutteringsstillinger for å heve kompetansen til lærerutdannerne, og bedre oppfølging av hver enkelt student, men hun legger til:

— Venstre skal ha skryt for å tenke nytt, men Pedagogstudentene mener det ville vært klokere å bruke midlene på kvalitetstiltak i lærerutdanningene og oppfølging av nyutdannede, enn en gulrot til noen få lærerstudenter som kan slå skjevt ut.