Leder av Velferdstinget i Oslo og Akershus er skuffet over at regjeringen ikke kom med ekstra studentboliger i revidert nasjonalbudsjett, men han er fornøyd med opptrappingen av lengde på studiestøtte. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Leder av Velferdstinget i Oslo og Akershus er skuffet over at regjeringen ikke kom med ekstra studentboliger i revidert nasjonalbudsjett, men han er fornøyd med opptrappingen av lengde på studiestøtte. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Studentboliger savnet i revidert statsbudsjett

Velferdstinget i Oslo og Akershus er skuffet over at det ikke kom nye studentboliger i det reviderte budsjettet, og de mener regjeringen snubler på målstreken i forhold til tidligere løfter.

Publisert   Sist oppdatert

Simen Eriksen er leder for Velferdstinget i Oslo og Akershus. Hans første reaksjon på revidert nasjonalbudsjett er skuffelse.

— Da vi fikk det reviderte budsjettet ble vi umiddelbart skuffet. Det er ikke gitt tilleggsbevilgning til en eneste ny studentbolig i 2016. Med andre ord forblir antallet studentboliger det samme som i fjor, sier Eriksen og forklarer:

— For at vi skal få en positiv utvikling i hvor mange studenter som får tilgang på studentboliger, må vi bygge mer enn 3000 i året. Nå har vi fått stillstand på 2200. Regjeringen har snublet på målstreken. De satte i gang en svært positiv utvikling, men har valgt å nedprioritere den videre satsingen.

Eriksen trekker fram at studentboliger er engangsbevilgninger som ikke skaper løpende kostnader.

— Det er en genial samfunnsøkonomisk investering. Det er uforståelig for meg hvorfor regjeringen ikke vil fortsette satsingen på dem.

NSO: Glad for lengre studiestøtte

Opptrappingsplanen for 11 måneders studiestøtte er klar. Fra neste sommer får studentene betalt for én ekstra uke,  og dermed den første uken i opptrappingsplanen. 

Regjeringen snubler på målstreken. 

Simen Eriksen
Leder, Velferdstinget i Oslo og Akershus

— Studentbevegelsen har jobbet for en bedre studentøkonomi over flere år. Vi er glad for at regjeringen i dag la frem en plan for å få innført studiestøtte også i juni. Dette er et viktig steg i retningen for å gi studentene mer tid til studiene, sier Therese Eia Lerøen (bildet over), leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) i en pressemelding fra NSO.

Lerøen framhever at de studentene som har søkt om redusert studiestøtte vil ikke få den samme økningen. Dette vil i hovedsak gjelde studenter på deltidsstudier.

— Deltidsstudentene er også avhengig av studiestøtten for å dekke nødvendige kostnader. Nå forblir disse studentene i en situasjon hvor deltidsjobben vil fortsette å stjele tid fra studiene i mai for å dekke inn kostnadene som kommer i juni. Vi håper stortinget finner rom i budsjettet for å gi alle studenter samme mulighet, sier Eia Lerøen.

Også Eriksen på Velferdstinget er fornøyd med at regjeringen følger opp sine løfter på studiestøtte:

— Vi er fornøyde med regjeringens plan for å innføre en ekstra måned med studiestøtte. Det viktigste for oss har vært at regjeringen måtte sette i gang prosessen med å finansiere løftet i denne perioden, og det har de fulgt opp, sier han og legger til:

— Det er også veldig positivt at regjeringen har varslet at folk med nedsatte funksjonsevner, barn eller annet som gir dem krav på tilleggsstipend skal få dette utbetalt en ekstra måned fra og med 2017.

Satser på Sør- og Vestlandet

Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett å øke bevilgningene til vitenskapelig utstyr og regionale forskningsfond, samt å etablere flere studieplasser for de som vil omskolere seg til å bli lærere.

Disse satsingene kommer i revidert nasjonalbudsjett for 2016, som ble lagt frem i dag. Tiltakene konsentreres på Sør- og Vestlandet.

— Fordi Sør- og Vestlandet har et særlig behov for tiltak for omstilling og tiltak for aktivitet nå, omdisponerer vi 40,8 millioner kroner til tiltak i denne delen av landet. I tillegg legger vi inn 37 millioner kroner i friske midler, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (bildet over), i en pressemelding fra departementet.

Pengene skal gi 160 plasser i praktisk-pedagogisk utdanning ved institusjoner på Vestlandet og vitenskapelig utstyr til universiteter og høyskoler på Sør- og Vestlandet. I tillegg styrkes de regionale forskningsfondene med 15,9 millioner kroner.

Flere med fagbrev

Regjeringen etablerer dessuten et tilskudd som skal stimulere til at flere fullfører fagbrevet, slik at lærlinger som blir oppsagt eller permittert i løpet av lærlingtiden likevel skal få fullført opplæringsløpet.

— Målet med bevilgningen er at flest mulig skal fullføre til fag- eller svennebrev på tross av et tøft arbeidsmarked. Med fullført opplæring og fag- eller svennebrev vil lærlingene stå langt bedre rustet til å skaffe seg nytt arbeid eller videre utdanning, sier Røe Isaksen, i samme pressemelding.

Lettere å få brukt utdanning fra utlandet

For at folk med ingeniør- og teknologiutdanning fra utlandet raskere skal få nytte av den kompetansen de har med seg til Norge, vil regjeringen støtte utviklingen av utdanningsløp i kompletterende utdanning.

Målet er å tilby emner som kan spisse den utdanningen de har mest mulig mot norske forhold.

— På denne måten vil vi bidra til at de som kommer hit kan komme raskere i arbeid, sier, sier Røe Isaksen.

UiO: Etterslep i vedlikehold på 8,6 milliarder

Julie Sørlie Paus-Knudsen, leder for Studentparlamentet på Universitetet i Oslo (UiO) etterlyser ytterligere midler til å vedlikeholde de nedslitte byggene på universitetet.

— Det tildeles skuffende lite midler til oppussing av bygg. Universitetet i Oslo har i dag ansvar for viktige historiske kulturbygg som de ikke har råd til å vedlikeholde. Disse bygningene er en viktig del av historien vår, derfor må staten ta sitt ansvar i å sørge for at fremtidige generasjoner også kan ha glede av dem, sier hun i en pressemelding.

Parlamentslederen sier at UiO i dag har et etterslep på vedlikehold på ca 8,6 milliarder kroner, og at dette ikke bare gjelder de historiske bygningene, men også undervisningsbygg. Hun mener at de dårlige vedlikeholdte bygningene går ut over studentenes læringsmiljø:

— Det er et stort problem for studentene at midler til å vedlikeholde universitetsbygninger nedprioriteres. Om universitetet skal ha råd til å pusse opp disse byggene på egenhånd må de ta midler fra utdanningen og forskningen, sier Paus-Knudsen og fortsetter:

— Vi mener at staten må bidra inn i dette, så kan vi konsentrere våre ressurser om å utdanne folk.