Varsler storstilt satsing på utdanning i Forsvaret

— Et større og sterkere forsvar med 20.000 flere ansatte, vernepliktige og reservister betyr et betydelig personell- og kompetanseløft, som må gjennomføres med stort alvor og engasjement. Dette er vi allerede i gang med.

Det uttalte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) under regjeringens fremlegging av  langtidsplanen for forsvaret fredag.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) fulgte opp med å understreke at den store satsingen kommer til å kreve et stort personell- og kompetanseløft.

— Et sentralt tiltak vil være en betydelig økning i befals- og offisersutdanningen, sa Gram fra talerstolen.

Skal bygges opp, så reduseres igjen

I langtidsplanen kan man lese at den grunnleggende offisersutdanningen skal bygges opp til en kvote på i underkant av 500 per år som skal opprettholdes permanent fram mot første halvdel av 2030-tallet. Deretter vil behovet kunne reduseres til i underkant av 400 per år.

Tilsvarende vil grunnleggende befalsutdanning bygges opp til en kvote på drøyt 600 per år som skal holdes permanent i samme periode for å understøtte vekstfasen. Deretter vil behovet kunne reduseres til om lag 350 per år.

Ikke dimensjonert for løftet

I langtidsplanen står det også at Forsvarets utdanningssystem er ikke dimensjonert for det forsvarsløftet som regjeringen legger opp til.

Samtidig som sektoren trenger å utdanne flere militære profesjonsutøvere, er det knapphet på lærerkrefter, og manglende kapasitet i klasserom og kaserner.

Kapasiteten i Forsvarets utdanninger, kompetanse og støttestrukturer skal derfor økes, står det i planen.

Debatt ● Jan Ivar Botnan

Forsvarets forskningsinstitutt, et institutt for bransjeforskning

Økt bruk av sektorens forskere

Ett av punktene i langtidsplanen heter «Økt bruk av sektorens forskere i utdanning og opplæring».

Under dette punktet står det at forskning bidrar til utdanningskvalitet gjennom å tilføre oppdatert kunnskap, og fordypning innenfor særlig relevante temaer.

Videre:

Forsvaret har robuste fagmiljøer med militærfaglig kompetanse, men kan gjøre bedre bruk av den øvrige kompetansen sektoren. Regjeringen vil legge til rette for bedre utnyttelse av sektorens forskningskompetanse som et ledd i arbeidet med kvalitet og relevans i Forsvarets utdanninger.

Khrono har tatt kontakt med administrerende direktør i Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Kenneth Ruud, for å høre hva han og resten av instituttet tenker om dette punktet.

— Når regjeringen skal legge til rette for bedre utnyttelse av sektorens forskningskompetanse for arbeid med kvalitet og relevans i Forsvarets utdanninger, så er det mer snakk om å legge til rette for at FFIs og til dels Forsvarsbyggs forskere kan bidra inn i dette arbeidet, sier Ruud.

Han utdyper videre:

— Det er en viktig nyanse i disse formuleringene, mellom «Forsvaret» og «sektorens forskningskompetanse». Forsvaret er en av fire etater i forsvarssektoren, i tillegg har vi Forsvarsmateriell, Forsvarsbygg og FFI. Det er noe forskning ved Forsvarsbygg, mens Forsvarsmateriell i stor grad løser FoU-behov gjennom FFI. FFI er den store forskningsaktøren i sektoren, og våre forskere gjør utelukkende forskning med mindre de har bistillinger ved andre institusjoner for undervisning, sier Ruud.

Debatt ● Søreide, Lycke, Storvold og Sandnesmo

Forsvarsforsk­ningen bør heller bli et eget område i Forskningsrådet

— Nå har det snudd

— I dag er jeg kjempeglad, sier Saira Basit, dekan ved Forsvarets høgskole. 

— Dette er helt i tråd med våre innspill til forsvarssjefen og regjeringen.

At det kom en satsing på utdanning i Forsvaret, kom ikke helt ut av det blå. I fjor ble behovet for en styrking av Forsvarets utdanninger vektlagt i både forsvarssjefens fagmilitære råd, Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen.

Dekanen peker på at kompetanse og personell lenge ikke var høyt på agendaen i Forsvaret, men at det nå har snudd etter flere år med nedbygging. Hun mener at rett kompetanse og høy kvalitet i militær profesjonsutdanning er avgjørende for suksess i krigføring.

— Da Bjørn Arild Gram kom på pressekonferansen og snakket om folk, viste det tydelig at myndighetene ønsker å satse på personell og kompetanse. Og det har vi savnet.

I løpet av det siste tiåret har Forsvarets utdanninger vært gjennom en reform, og studenttallet har økt i flere runder. — Men den økningen som skjer nå er langt fra det vi så som aktuelt i 2018, da reformen trådte i kraft, sier hun.

— Hvor stor er egentlig denne økningen?

— Det er en vesentlig økning, og noe som tilsvarer en dobling av antall studieplasser. LTP legger opp til at vi skal uteksaminere 500 studenter på offisersutdanningene på bachelornivå og 600 på de grunnleggende befalsutdanningene i året, noe som er en økning fra henholdsvis 263 og 312 i 2024. I 2022 var tallet 190 på offisersutdanningene.

Trenger flere med undervisningskompetanse

I Langtidsplanen skriver regjeringen at Forsvarets utdanningssystem ikke er dimensjonert for det forsvarsløftet som regjeringen legger opp til.

— Hvordan skal dere få det til?

— Bygningsmasse, klasserom, forlegninger med kjøkken — alt det der kan vi ordne i godt samarbeid med forsvarssektoren. Det vi må jobbe hardest med, er å skaffe nok faglig personell med riktig kompetanse som kan forske og undervise. Vi kommer til å trenge mange flere med doktorgrader på felt rundt militærmakt.

Basit peker på at Forsvarets høgskole selv har en storsatsning rundt dette, men åpner også for at gode kandidater fra det sivile utdanningssystemet kan omskoleres for å bidra i fremtidens undervisning.

— Vi må satse riktig, slik at vi ikke blir en flaskehals i karriereløpet. Vi trenger mer personell med førstekompetanse, og det må vi samarbeide med sivile institusjoner om. Samtidig er det viktig også å bygge opp militære akademiske karrierestiger.

Dekanen er fornøyd med at kompetanse er prioritert høyt i planen, og at det gjennomsyrer hele forsvarsorganisasjonen.

— Jeg må understreke at vi også har ventet på signaler om en satsing på lønn, pensjonsordning og profesjonsutvikling i et livslangt karriereperspektiv i Forsvaret, som Langtidsplanen også tar opp. Det er viktig å skape gode incentiver for å rekruttere og beholde personell. Det angår hele Forsvaret, også hos oss i de akademiske stillingene.