Film jan storø
Varmt og velspilt om identitet og traumer
Fra Storbritannia kommer All Of Us Strangers, som undersøker det nære og det dype i relasjoner, og minnene om relasjonene som var.
Adam (Andrew Scott) er den sentrale personen. Vi møter en litt innesluttet og mutt mann som tilsynelatende har lite å glede seg over i hverdagen. Han kaller seg forfatter, men står ikke helt ved det når han blir spurt, sier han skriver manus for film og TV.
Så inntreffer to ting midt i denne halvmørke tristessen. Han treffer en nabo som viser interesse for ham. Harry (Paul Mescal) inviterer seg selv inn, men Adam nøler. Noen dager senere er det han som inviterer Harry. Etter en rask avklaring om legning innleder de et slags skjørt forhold uten at de har definert seg som kjærester.
Den andre hendelsen er at Adam en dag finner fram til det huset han vokste opp i. Hans foreldre (Claire Foy og Jamie Bell) bor der fortsatt, selv om de døde i en bilulykke tretti år tidligere. De har ikke blitt eldre. Det blir et fint gjensyn med nære personer som forsvant fort og dramatisk for mange år siden. Adam besøker dem flere ganger, og de får høre om hans liv etter at de selv ble borte.
Denne siste hendelsen kan antyde en tidsreise, og på et vis er det nettopp det som skjer. Eller kanskje ikke? Det skal iallfall slås fast at filmen er kjemisk fri for tidsmaskiner og annen teknologi som kunne plassert den i et sci-fi-univers.
All Of Us Strangers er et relasjonsdrama. Det kretser rundt de fire nevnte karakterene. Et tema som må adresseres av den hjemvendte sønnen overfor sine foreldre er at han er homofil. Dessuten må Adam finne ut av sin første relasjon til en annen mann.
Ut fra denne innledningen kan vi tenke oss at All Of Us Strangers er en film om homofil kjærlighet. Det er den. Men den er også så allmenn at den også kan sees som et drama om relasjoner og minner om følelser og relasjoner i sin alminnelighet. Og nettopp dette er viktig, kanskje har vi kommet så langt i vår tid at likekjønnet kjærlighet ikke behøver å gjøres eksplisitt i en slik fortelling.
Filmen er svært rolig og neddempet i uttrykket. Manusforfatter og regissør Andrew Haigh er stødig i sitt valg. De aller fleste scenene er nennsomt orkestrert i denne tonen. I tillegg er bildene relativt mørke, noe som understreker den vare roen. Og selv om de mange samtalene stort sett foregår inne i to leiligheter, makter Haigh gjennom de visuelle valgene, og særlig bildeutsnittet, å skape en filmatisk intensitet.
Hans valg er viktige for å understøtte de mange samtalene i filmen. Vi får mange nærbilder av den snakkende personen. Det gir nærhet til dialogene. Her får vi tid til være med. Når filmen i tillegg gir oss svært gode skuespillerprestasjoner fra alle de fire, får vi en film det er verdt å oppsøke.
All Of Us Strangers en varm og velspilt film
Jan Storø
I tillegg til det begynnende kjæresteforholdet, undersøker Adam sin fortid, sine minner og sitt eget bilde av hvem han er blitt — gitt de livshendelsene og traumene han har gått gjennom. Dette temaet har Haigh klart å bake inn på en troverdig måte.
I noen deler framkaller filmen tårer. Og et par ganger beveger den seg farlig nær en sentimentalitet som ikke står helt i stil med det finstemte ellers i fortellingen. I disse scenene kunne Haigh gjerne vært tøffere mot sitt materiale.
Samlet sett er All Of Us Strangers en varm og velspilt film om identitet, traumer og minner — og om å finne veien videre i livet. Den er rett og slett en gripende og dyptloddende film som tar sitt tema på alvor.