Nord universitet blir landets første til å ta imot studenter med kognitiv funksjonshemming. — Dette handler om å unngå diskriminering av utviklingshemmede og å skape en mulighet til å ta høyere utdanning, sier prorektor Hanne Solheim Hansen. Foto: Leif Arne Holme
Nord universitet blir landets første til å ta imot studenter med kognitiv funksjonshemming. — Dette handler om å unngå diskriminering av utviklingshemmede og å skape en mulighet til å ta høyere utdanning, sier prorektor Hanne Solheim Hansen. Foto: Leif Arne Holme

Nord starter studier for utviklingshemmede

Fra høsten 2018 tar Nord universitet imot studenter med kognitiv utviklingshemming til et eget, tilpasset studium. Det blir landets første høyere utdannings-tilbud for denne gruppen.

Publisert   Sist oppdatert

Fra neste år kan personer med utviklingshemming studere ved Nord universitet for å bli bedre egnet som representanter og talspersoner for andre som er i samme situasjon som dem. Universitetsstyret har vedtatt å opprette et deltidsstudium over to år som gir 120 studiepoeng, enn så lenge som pilot med oppstart høsten 2018.

Prorektor for utdanning og studie ved Nord universitet, Hanne Solheim Hansen, sier de har arbeidet med ideen en stund. 

— Dette handler om å unngå diskriminering av utviklingshemmede og å skape en mulighet til å ta høyere utdanning, sier Hansen.

Studiet som kalles  «Selvbestemmelse, medborgerskap og inkluderende praksis» blir det første i sitt slag i Norge. Men tilsvarende studier  er allerede en realitet i Irland, på Island, i Canada og i flere stater i USA.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i 2017 bevilget midler til pilotprosjektet ved Nord universitet, der det tas sikte på å ta opp 12 studenter ved første opptak.

Det er viktig å lære og få nye erfaringer, og som her, å gjøre studentene til ressurspersoner på sine områder.

Lilly Ann Elvestad
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

Les mer om saken i styrepapirene til Nord universitet

På lik linje

I fjor kom en NOU (Norsk offentlig utredning) med navnet «På lik linje» fra et utvalg som var bedt om å se på hvilke endringer som er nødvendige for å sikre oppfyllelsen av grunnleggende rettigheter til mennesker med utviklingshemming i Norge.  

De anbefalte blant annet at «det settes i gang forsøksordninger med et særlig tilrettelagt studietilbud ved universitet eller høyskole for personer med utviklingshemming».

Det var en del av utgangspunktet, forteller både Solheim Hansen og Oddbjørn Johansen som har jobbet med å utarbeide studieplanen. Dosent ved Fakultet for Samfunnsvitenskap, Gunn Strand Hutchinson, er prosjektleder for piloten.

— Høyere utdanning i dag utestenger folk med kognitiv funksjonsnedsettelse, og vi ville gjøre noe med tilbudet, slik at vi kan inkludere folk med utviklingshemming, sier Hutchinson, og fortsetter:

— Tidligere har det vært en utenkelig tanke at personer med kognitiv utviklingshemming kunne ta høyere utdanning, men hvis de får muligheten tror jeg ikke det vil by på noen problemer, sier Hutchinson. 

Studietur til Reykjavik

Det planlagte studiet er bygd opp av ukessamlinger med intensivt opplegg og med høy lærertetthet.

— Det pedagogiske opplegget blir en kombinasjon av fellesforelesninger med andre førsteårsstudenter, for eksempel i samfunnskunnskap der det passer temamessig, sier Oddbjørn Johansen. 

I tillegg er det lagt opp til at studentene med en form for utviklingshemming får en studentmentor, for eksempel fra studiet i sosialt arbeid.

Det finnes ikke andre typer tilrettelagte studier for denne nye studentgruppen i Norge, men i utviklingen av studieplan har Johansen og Hutchinson besøkt Island og de er for øyeblikket i Irland, for å se hvordan de tilrettelegger studier til denne gruppen.

— På Island har de hatt tilbudet siden 2007. Der har de også fordypninger som er arbeidsrettet, som gjør at de for eksempel kan jobbe i skolefritidsordninger. Vi ser ikke for oss det i årsstudiet i denne omgang. Nå fokuserer vi på brukerrepresentasjon, selvbestemmelse og likemannsarbeid. På sikt tenker jeg at det absolutt kan bli mer yrkesrettet, uten at jeg nå tar stilling til hvilken type det kan være, sier prosjektleder Hutchinson.

Forening fornøyd

Generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Lilly Ann Elvestad, er glad for at funksjonshemmede får et tilbud til utdanning etter videregående.

— Denne muligheten er virkelig fantastisk, sier Elvestad og fortsetter:

— Det er viktig å lære og få nye erfaringer, og som her, å gjøre studentene til ressurspersoner på sine områder. For denne gruppen finnes det som regel ikke noe tilbud etter videregående, og det er fantastisk at de får muligheten til å gå på et universitet og være en del av det miljøet.

Hun mener erfaringene tilbake til institusjonen kan være vel så viktige som hva studentene får ut av tilbudet.

— Det er viktig å se hva man kan lære av dette, som hva det gjør det med studentenes selvtillit, men også hvilke resultater det får for universitetet sin del.

Uensartet gruppe

Studiet er lagt opp til at studentene har en form for kognitiv utviklingshemming, men det er en sammensatt gruppe mennesker som faller inn under den kategorien. 

 Hvordan kan man ha et fungerende tilbud til en så uensartet gruppe?

Det som ble vedtatt denne uken er en pilot, en engangsgjennomføring, for å se hvordan det kan fungere. Det legges inn mye ressurser for å ha opplæring i mindre grupper og gi mye veiledning. Jeg tror det er lurt å gjøre det en gang og se hvordan det fungerer og høste erfaringer fra det, sier Johansen.