Saru Bhatta vil veldig gjerne ta master, men hun har ikke pc eller nett hjemme, og måtte gi opp forsøket - ihvertfall inntil videre. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Saru Bhatta vil veldig gjerne ta master, men hun har ikke pc eller nett hjemme, og måtte gi opp forsøket - ihvertfall inntil videre. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Bare tre studenter

Saru Bhatta (23) kom inn på master, men uten nett og pc hjemme blir det for vanskelig for henne.

Publisert   Sist oppdatert

Kathmandu, Nepal (Khrono): Saru, som egentlig heter Saraswoti, har tatt tre busser for å komme inn til Kathmandu, der hun er tatt opp på master for engelsklærere ved Tribhuvan University.

Hun er stolt, men føler seg forvirret. Hun har minst ett problem, og det er at hun verken har nett eller pc hjemme.

Se også: 

Mangler verktøy

Jeg er er stolt over at jeg kom inn, og jeg skulle ønske jeg hadde verktøyene jeg trenger.

Saru Bhatta
Masterstudent som måtte slutte

— Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg er er stolt over at jeg kom inn, men jeg skulle ønske jeg hadde verktøyene jeg trenger, sier hun.

Hun er ugift og bor derfor hjemme hos foreldrene i landsbyen. Faren er dessuten syk, så det er uaktuelt å reise noe sted for å studere.

Noen dager senere reiser hun hjem igjen. Drømmen om å ta master er foreløpig knust.

— Jeg kan ikke, jeg har ikke verktøyene, sier hun.

Vil bli rollemodell

En annen av de ferske nettstudentene, Sarad Chandra Rawal, er bedre stilt for han har både pc og tilgang på nett hjemme.

Han har tatt fly fra en lite avsides sted nordvest i landet, der han jobber som lærer på en privat skole. Han er 40 år og har barn som er blitt store. 

— Da barna var små kunne jeg ikke prioritere mer utdannelse. Det måtte jeg ofre for familien. Nå skal jeg fullføre dette masterprogrammet, selv om det skulle bety at jeg må gi opp jobben. Jeg vil lære og utforske dette, og håper å bli en rollemodell for andre i mitt distrikt, sier han.

Også  Navim Kumar Yadav (30) tror han skal greie det fint. Han er engelsklærer på et college, og har pc og nett, og dessuten mulighet for å få fri fra jobben for å delta på samlinger.

Nå har de vært på en innledende samling på universitetet, der de har lært om nettbaserte læringsressurser og fått en introduksjon til emnene de skal studere.

Fem kom på samlingen, to droppet ut i etterkant, slik at det nå er igjen to menn og en kvinne på programmet.

Ser på det som pilot

De fire lærerne som er jobber med den nettbaserte masteren i engelsk på Tribhuvan sier også at de er fornøyde, selv om det først bare var fem og så tre studenter på programmet.

— Vi er ikke så opptatt av antall studenter. Dette er en pilot, og at det ikke er så mange betyr at vi kan gi mye tid til hver av dem. 5-10 studenter hadde vært fint. Neste gang blir det flere ganger så mange, lyder det fra lærerne, som selv har utviklet programmet og alle har fått hver sin laptop finansiert av prosjektet. Nå har de nettopp vært samlet for å friske opp kunnskapen, i og med at jordskjelvet ifjor førte til utsettelser og det er en tid siden de  jobbet med programmet.

Universitetet var stengt to-tre måneder etter jordskjelvet, og mange opplevde store påkjenninger som har ført til at mye er blitt utsatt.